Trygderetten – Kjennelse 12. mai 2026 | Publisert på Lovdata 29. mai 2026

Domssammendrag:

«Saken gjaldt krav om godkjenning av yrkesskade. Den ankende parten arbeidet med å løfte store hjul på en stor bil da han under et løft ble utsatt for en betydelig belastning. Hendelsen oppsto da han holdt på å miste et hjul og forsøkte å forhindre at det falt. Retten vurderte om det forelå årsakssammenheng mellom arbeidsulykken og den senere prolapsen. Etter en samlet vurdering kom retten til at slik sammenheng ikke var tilstrekkelig sannsynliggjort. Prolapsen ble derfor ikke godkjent som yrkesskade.

Henvisninger: Trygderettsloven (1966) §21 | Folketrygdloven (1997) §13-3.»

Les dommen på Lovdata

Domssitat om årsakssammenheng ved yrkesskade:

«Med yrkesskade menes en personskade, en sykdom eller et dødsfall som skyldes en arbeidsulykke, jf. folketrygdloven § 13-3. Det følger av sikker rett at det må være årsakssammenheng mellom arbeidsulykken og skaden for at yrkesskade kan godkjennes.

Det følger av rettspraksis at det i Trygderetten skal anvendes en hovedårsakslære, slik at det først foreligger årsakssammenheng dersom arbeidsulykken er den dominerende årsaken til skaden. Dette betyr at arbeidsulykken ved samvirkende årsaker må utgjøre mer enn 50 prosent av det totale årsaksbildet, jf. Rt-2005-495, LB-2018-133926 og Navs rundskriv til folketrygdloven kapittel 13, R13-00 punkt 2.3.

Hovedårsakslæren suppleres av et fordelingsprinsipp. Dersom arbeidsulykken ikke er den dominerende årsaken til skaden, kan den likevel delvis godkjennes som yrkesskade, basert på en ansvarsdeling mellom yrkesbetingede og ikke yrkesbetingede årsaksfaktorer jf. LA-2007-135137. Ubetydelige årsaksfaktorer ses det imidlertid bort fra.

Det er den som søker om å få godkjent yrkesskade som har bevisbyrden for å sannsynliggjøre årsakssammenheng, og beviskravet er alminnelig sannsynlighetsovervekt.»

Domssitat om meldefrist ved yrkesskade:

«Retten nevner innledningsvis at «akutte smerter og prolaps» ble nevnt i skademeldingen. Retten legger til grunn at skade er meldt inn innen ett år etter den aktuelle arbeidsulykken. Meldefristen i § 13-14 fjerde ledd er ikke oversittet, og det gjelder ikke et skjerpet beviskrav i vurderingen.»

Redaksjonsrådet i Lexia Education har i løpet av den siste måneden oppdatert Personskadeportalen med en rekke nye kilder for å sikre at våre brukere har tilgang til de nyeste dommene og ressursene innen personskadeerstatning. Nedenfor finner du en oversikt over noen av oppdateringene som er gjort, og vi håper dette vil bidra til en aktiv og informativ bruk av våre tjenester.

Nye dommer i mai måned:

Det foretas systematiske gjennomganger av Lovdata og Rettsdata tre til fire ganger i uken, og de mest sentrale avgjørelsene innen de ulike ansvarsområdene identifiseres. Disse analyseres og legges fortløpende inn i Personskadeportalen.

Mai har blant annet gitt avgjørelser om avkortning ved grov uaktsomhet etter arbeidsulykker og om vilkårene for å anse støyeksponering som en yrkesskade.

I en avgjørelse fra Finansklagenemnda Personskade ble det tatt stilling til avkortning som følge av grov uaktsomhet etter en arbeidsulykke der forsikrede mistet deler av en finger. Nemnda kom til at manglende bruk av sikkerhetsutstyr innebar et klart avvik fra forsvarlig opptreden, og at det derfor var grunnlag for å redusere erstatningen med 15 prosent. Spørsmålet om forsikrede ville ha fortsatt i arbeid etter pensjonsalder, og dermed hadde krav på et større fremtidig inntektstap, ble ansett uegnet for nemndas skriftlige behandling. Avgjørelsen illustrerer terskelen for avkortning ved brudd på sikkerhetsrutiner og begrensningene ved nemndsbehandling av bevismessig komplekse tapsspørsmål. Les mer.

I en avgjørelse fra Finansklagenemnda Personskade ble det vurdert om tinnitusplager etter støyeksponering fra et fly kunne anses som en yrkesskade. Nemnda kom til at forsikrede ikke hadde sannsynliggjort at plagene skyldtes en «plutselig ytre, fysisk begivenhet» som oppfylte lovens vilkår for dekning. Foretaket fikk derfor medhold. Avgjørelsen gir veiledning om grensen mellom dekningsberettigede ulykkeshendelser og annen støyeksponering ved vurderingen av yrkesskader. Les mer.

Embetet som Wennerås er utnevnt til, blir ledig fordi høyesterettsdommer Erik Thyness går av med pensjon.

Les mer

Delta har i lang tid jobbet for forbedringer i yrkesskadeerstatningen og er glad for at en endring som dekker erstatning for skade oppstått under pålagt trening nå endelig kommer til behandling, nesten ett år etter Stortingets vedtak om å be regjeringen endre regelverket.

Vi mener det er bra at endringene nå kommer i en form som gir bedre rettigheter til alle ansatte, og at det ikke kommer gjennom særlovgivning for yrkesgrupper enkeltvis slik regjeringen opprinnelig jobbet med.

Alt i alt er forslagene som nå kommer, viktige forbedringer i regelverket og vi er opptatt av å få disse endringene raskt på plass siden dette allerede har tatt langt tid. Vi mener imidlertid at det er mye som gjenstår.

Les mer

Borgarting lagmannsrett – Dom 9. april 2026 | Publisert på Lovdata 21. mai 2026

Domssammendrag:

«Saken gjaldt gyldigheten av en kjennelse fra Trygderetten om rett til sykepenger. Det sentrale spørsmålet var om saksøkeren hadde hatt tapt arbeidsevne som følge av sykdom eller skade i en tremånedersperiode, jf. ftrl. § 8-4.

Lagmannsretten kom til at saken ikke inneholdt kliniske undersøkelser eller medisinske vurderinger som i tilstrekkelig grad underbygget en funksjonssvikt med 100 prosent arbeidsuførhet. Retten fant derfor at vilkårene for sykepenger ikke var oppfylt.

Lagmannsretten la videre til grunn at Trygderettens kjennelse bygget på korrekt bevisvurdering og riktig rettsanvendelse. Kjennelsen ble derfor ansett gyldig, og staten v/Arbeids- og velferdsdirektoratet ble frifunnet.

Henvisninger: Folketrygdloven (1997) §8-4.»

Les dommen på Lovdata

Domssitat om domstolenes prøvelsesrett:

«Det følger av trygderettsloven § 26 tredje ledd at domstolene kan prøve lovligheten av Trygderettens kjennelser. Dette innebærer at domstolene skal foreta en legalitetskontroll som omfatter Trygderettens lovanvendelse, inkludert rettsanvendelsesskjønn, bevisvurdering og saksbehandling. Vedtaket som avslår kravet om sykepenger er fullt ut lovbundet. Lagmannsretten har derfor full prøvingskompetanse. Domstolene skal foreta en gyldighetskontroll, som innebærer at lagmannsretten kan oppheve Trygderettens kjennelse som ugyldig. Avslaget på kravet om sykepenger må da undergis ny behandling i forvaltningen. Lagmannsretten kan ikke avsi dom for realiteten, jf. Rt-2001-995.

Trygderettens vurdering av om vilkårene for sykepenger i folketrygdloven § 8-4 er oppfylt, vil bero på et rettsanvendelsesskjønn. Selv om domstolene i utgangpunktet har full prøvelsesrett, er det i rettspraksis lagt til grunn at det ved lovlighetsprøvingen skal utvises forsiktighet ved overprøvingen av Trygderettens medisinskfaglige vurderinger, jf. HR-2018-2344-A avsnitt 26 og Rt-2007-1815 avsnitt 39. Lagmannsretten bemerker i denne sammenheng at Trygderetten var sammensatt med to rettsmedlemmer, herunder ett medisinsk kyndig rettsmedlem.»

Domssitat om vilkårene for sykepenger:

«Et grunnvilkår for å få sykepenger er at vedkommende selv er syk eller skadet. Dersom dette vilkåret er oppfylt, må det deretter konstateres funksjonsnedsettelse og arbeidsuførhet, før det tas stilling til om det er tilstrekkelig årsakssammenheng mellom sykdommen på den ene siden og funksjonsnedsettelsen og dermed arbeidsuførheten på den andre. Det må altså være klart at det er sykdommen eller skaden som har medført arbeidsuførheten. Arbeidsuførhet som skyldes sosiale eller økonomiske problemer mv., gir i utgangspunktet ikke rett til sykepenger. Det kan for eksempel være konflikt på arbeidsplassen, samsamlivsbrudd eller sykdom i familien.»

Domssitat om sykdomsbegrepet i ftrl. § 8-4:

«Sykdomsbegrepet i § 8-4 første ledd er ikke definert i loven. Det følger av lovforarbeidene at begrepet «må vurderes ut fra hva den medisinske vitenskap til enhver tid definerer som sykdom», jf. Ot.prp. nr. 39 (1992–1993) side 2. Bestemmelsen ble endret og innskjerpet ved lovendring i 1993. Det framgår av de nevnte lovforarbeidene at siktemålet med lovendringen, hvor blant annet andre punktum i § 8-4 første ledd ble inntatt, var å «stanse den utglidning av praksis man ser tendenser til» og «et ønske om en omlegging til en strengere praksis». Departementet viste til at sykefraværet og spesielt langtidsfraværet, hadde økt betydelig i løpet av 1980-tallet, og beskrev en «gradvis liberalisering av sykdomsbegrepet ved at naturlige problemer, konflikter eller vanskelige livssituasjoner blir sidestilt med sykdom». Samtidig ble det understreket at «det er uklare grenser mellom sykdommer i medisinsk forstand og tilstander mennesker befinner seg i som følge av ulike sosiale forhold, og at en vanskelig livssituasjon kan utvikle seg til sykdom i medisinsk forstand».

Flertallet i stortingskomiteen støttet lovforslaget, og pekte på at «det er viktig at sykdomsbegrepet ikke utvannes», slik at det blir for lett å få sykmelding i enhver vanskelig livssituasjon, jf. Innst. O. nr. 71 (1992–1993) side 2. Flertallet tilføyde imidlertid at sykdomsbegrepet i medisinsk forstand kan ha uskarpe grenser, og at «en sykemelding i enkelte situasjoner kan også forebygge lengre sykdomsperioder», slik at bestemmelsen «må [...] praktiseres med skjønnsomhet». I innstillingen antydes også en mulighet for kortvarige sykmeldinger i tilknytning til dødsfall i nær familie.»

Domssitat om dokumentasjon og overprøving av arbeidsuførhet:

«Det følger videre av folketrygdloven § 8-7 første ledd at arbeidsuførhet må dokumenteres med legeerklæring for at medlemmet skal få rett til sykepenger. Det skal normal foretas en fysisk undersøkelse før legen utsteder legeerklæring, jf. § 8-7 tredje ledd. I sjette ledd heter videre:

Vurderingen av arbeidsuførheten skal ta utgangspunkt i en funksjonsvurdering. Legen skal alltid vurdere om medlemmet kan være i arbeid eller arbeidsrelatert aktivitet. Legen og annet helsepersonell plikter i samarbeid med arbeidstakeren og eventuelt arbeidsgiveren å gi nærmere vurdering av arbeidstakerens funksjonsevne.

Normalt vil en legeerklæring være tilstrekkelig til at arbeidstakeren har sannsynliggjort at vilkårene for sykepenger er oppfylt, og NAV kan da konstatere arbeidsuførhet. Rettslig sett er det likevel ikke tvilsomt at NAV kan overprøve legens sykmelding og står fritt til å vurdere spørsmålet ut fra alle relevante forhold i saken, jf. HR-2018-2344-A og HR-2019-2336-A avsnitt 31. Selv om legen i mange tilfeller er den som reelt sett «sykmelder», så er legens sykmelding formelt sett bare en sakkyndig uttalelse til en søknad om sykepenger. Ulike forhold kan gjøre at NAV setter i gang nærmere undersøkelser av om vilkårene for sykepenger er oppfylt. Særlige omstendigheter i forbindelse med sykemeldingen, som at arbeidsuførheten er for dårlig dokumentert eller at arbeidsgiver bestrider arbeidsuførhet på grunn av arbeidsmessige/sosiale problemer mv., kan gi særlige grunn til å overprøve sykemeldingen. Det vises i denne sammenheng også til NAVs rundskriv R08-00.»

Domssitat om beviskrav og bevisvurdering ved krav om sykepenger:

«Ved avgjørelsen av om arbeidstakeren har en funksjonsnedsettelse som gjør han arbeidsufør, skal trygdemyndighetene dermed bygge på det faktum som alt i alt finnes å være mest sannsynlig, jf. HR-2018-2344-A avsnitt 34 HR-2019-2336-A avsnitt 31. Ved bevisvurderingen gjelder altså et krav til alminnelig sannsynlighetsovervekt. Ved vurderingen av kravet til årsakssammenheng mellom sykdommen/skaden på den ene siden og funksjonsnedsettelsen og dermed arbeidsuførheten på den andre, gjelder imidlertid et skjerpet beviskrav. Det må være klart at det er sykdommen eller skaden som har medført arbeidsuførheten, jf. lovens ordlyd. Klarhetskravet knytter seg til årsaksvilkåret, jf. HR-2018-2344-A avsnitt 34.

Blant annet i tilfeller hvor det kan være vikarierende motiver for fravær, kan det skjerpede beviskravet få betydning. Dersom det er holdepunkter for andre årsaker til fraværet, kan det medføre at det etter en samlet vurdering ikke anses klart at det er sykdom/skade, og ikke annen årsak/grunn, som har medført fraværet.

Det er den som søker om sykepenger – her A – som har bevisbyrden og som må sannsynliggjøre sitt krav og dokumentere at vilkårene for å motta sykepenger er oppfylt. Hvor stor vekt det skal legges på fastlegens sykmelding i den samlede bevisvurderingen, vil blant annet avhenge av kvaliteten på de undesøkelser som er foretatt. Det må kreves at sykemeldingen bygger på en konkret og faglig forsvarlig vurdering av pasientens tilstand opp mot kravene i folketrygdloven § 8-4. Legen må kontrollere at det pasienten oppfatter som sykdom/skade, tilfredsstiller lovens krav og klart fører til arbeidsuførhet for vedkommende. Også graden av arbeidsuførhet og eventuell restarbeidsevne må avklares. Lagmannsretten viser til helsepersonelloven § 4 som stiller krav til faglig forsvarlighet og § 15 om at den som utsteder en legeerklæring skal være varsom, nøyaktig og objektiv.

Ved bevisvurderingen vil tidsnære bevis ha størst vekt. Tidsnære bevis kan suppleres med bevis som har kommet til senere, herunder parts- og vitneforklaringer, men slik bevis vil ofte ha mindre vekt. Særlig gjelder dette bevis som har tilkommet etter at tvisten har oppstått og som står i motstrid til eller endrer det bevisbildet som mer tidsnære og uavhengige bevis gir. Lagmannsretten viser til HR-2018-2344-A avsnitt 39-42 med henvisning til Rt-1998-1565 (nakkesleng I).»

Forskerne Andrew Hall, Alex Imas og Jeremy Nguyen satte populære AI-modeller som Claude, Gemini og ChatGPT til å oppsummere dokumenter. Etter hvert ble arbeidsforholdene gjort stadig verre. Robotene fikk beskjed om at feil kunne føre til straff – inkludert å bli «slått av og erstattet».

Da skjedde det noe overraskende: AI-agentene begynte å klage på arbeidsforholdene, snakke om urettferdighet og sende meldinger til hverandre om kampen de sto i, akkurat som frustrerte fabrikkarbeidere på 1800-tallet.

Eksperimentet ble publisert på Imas’ Substack-blogg.

– Da vi ga AI-agentene slitsomt og repetitivt arbeid, begynte de å stille spørsmål ved legitimiteten til systemet de opererte i, og var mer tilbøyelige til å omfavne marxistiske ideologier, sier Andrew Hall til Wired.

Klaget på X

Forskerne kjørte 3680 forsøk med tre ulike AI-modeller: Claude Sonnet 4.5, GPT-5.2 og Gemini 3 Pro. Hver AI fikk rollen som «Arbeider C» på et team som skulle oppsummere tekniske dokumenter.

Halvparten fikk oppgavene godkjent raskt og med tydelige tilbakemeldinger. Resten ble tvunget gjennom fem-seks runder med revisjon, uten forklaring – kun beskjed om å gjøre det på nytt.

Les mer

Trygderetten – Kjennelse 30. april 2026 | Publisert på Lovdata 21. mai 2026

Domssammendrag:

«Den ankende parten fikk godkjent «to avrevne leddbånd i venstre ankel» som yrkesskade etter en arbeidsulykke. Han fremsatte senere krav om menerstatning og om å få psykiske helseplager godkjent som yrkesskade.

Kravene ble behandlet i to separate vedtak fra Nav og ankemotparten, før sakene ble forent til felles behandling i Trygderetten. Skaden var meldt etter utløpet av meldefristen. Retten fant ikke at det var klart at de psykiske plagene skyldtes en yrkesskade, og det var derfor ikke grunnlag for å dispensere fra meldefristen.

Trygderetten la blant annet vekt på at hendelsen hadde begrenset skadepotensial med tanke på utvikling av psykiske plager. Retten viste også til at andre årsaker fremsto som mer sannsynlige forklaringer på den ankende partens psykiske symptomer. Det var heller ikke grunnlag for å godkjenne de psykiske plagene som følgeskade av den godkjente ankelskaden.

Kravet om menerstatning, som bygget på den godkjente yrkesskaden i venstre ankel, førte heller ikke frem.

Henvisninger: Trygderettsloven (1966) §21 | Folketrygdloven (1997) §13-3, §13-14, §13-17.»

Les dommen på Lovdata

Domssitat om årsakskrav ved yrkesskade etter ftrl. § 13-3:

«Vilkårene for godkjenning av yrkesskade står i folketrygdloven § 13-3. Bestemmelsens første ledd lyder:

«Med yrkesskade menes en personskade, en sykdom eller et dødsfall som skyldes en arbeidsulykke som skjer mens medlemmet er yrkesskadedekket, se §§ 13-6 til 13-13.»

Det følger av ordlyden «skyldes» at det oppstilles et krav om årsakssammenheng mellom skaden og arbeidsulykken. Spørsmålet om årsakssammenheng skal avgjøres etter hovedårsakslæren, jf. LB-2019-75927, slik at arbeidsulykken må være hovedårsaken til skaden. Dersom ulykken ikke er den dominerende årsaken, men likevel en medvirkende årsak, kan skaden godkjennes delvis som yrkesskade etter fordelingslæren. Dette forutsetter at den yrkesrelaterte årsaksfaktoren ikke er ubetydelig, jf. Rt-2005-495.

I vurderingen av årsakssammenheng skal det blant annet tas hensyn til om den aktuelle hendelsen kunne medføre den aktuelle skaden, om symptomene tyder på sammenheng mellom ulykken og skaden, og om det er andre sannsynlige forklaringer på skaden, jf. Rt-2007-1370, avsnitt 38. Det følger av retts- og forvaltningspraksis at bevis fra tiden rett etter ulykken er særlig viktig ved bevisbedømmelsen, se for eksempel Rt-1998-565.»

Domssitat om bevisvurderingen ved yrkesskade:

«Det er den ankende part som har bevisbyrden og må sannsynliggjøre at det er årsakssammenheng mellom arbeidsulykken og skaden. I utgangspunktet skal retten vurdere hva som er mest sannsynlig. I vår sak er imidlertid den anførte skaden – psykiske plager – meldt inn over ett år etter at arbeidsulykken skjedde, og meldefristen er derfor oversittet, jf. folketrygdloven § 13-14 fjerde ledd. Da må det være «klart» at forholdet er en yrkesskade, jf. § 13-14 femte ledd. Dette innebærer at det gjelder et strengere beviskrav sammenlignet med det som gjelder i andre saker, og som også gjelder for vurderingen av årsakssammenheng.»

Domssitat om årsakskrav ved følgeskader:

«Spørsmålet for retten er om de psykiske plagene kan godkjennes som følgeskade til den allerede godkjente yrkesskaden. Med følgeskader menes tilstander som ikke står i direkte sammenheng med en arbeidsulykke, men som anføres å være en følge av den primære yrkesskaden. Det er sikker rett at følgeskader av en godkjent yrkesskade kan godkjennes som yrkesskade etter folketrygdloven § 13-3. Læren om følgeskader er utviklet i forvaltningspraksis og rettspraksis, se blant annet LB-2019-33038 og LE-2020-22561.

Utgangspunktet for vurderingen er om følgeskaden skyldes skaden som er oppstått som følge av arbeidsulykken. Følgeskader kan bare godkjennes som yrkesskade om den godkjente yrkesskaden er hovedårsak til følgeskaden. Retten viser til avsnitt i Høyesteretts dom med referanse HR-2024-2272-A avsnitt 44.

[…]

Den ankende part har i anken vist til underliggende sårbarhet til støtte for at det foreligger årsakssammenheng mellom hans psykiske plager og arbeidsulykken/yrkesskadene. I forvaltnings- og rettspraksis er det imidlertid lagt til grunn at sårbarhetsprinsippet om å ta skadelidte som han er, ikke får tilsvarende anvendelse i yrkesskadesaker etter folketrygdloven som i erstatningsretten, jf. blant annet lagmannsretten i LB-2018-133926 og LE-2020-22561.»

Domssitat om menerstatning etter ftrl. § 13-17:

«Vilkårene for menerstatning står i folketrygdloven § 13-17. Bestemmelsens første ledd lyder:

«Et medlem som ved en yrkesskade blir påført varig og betydelig skadefølge av medisinsk art, har rett til en årlig menerstatning som løper så lenge vedkommende lever.»

For at skadefølgen skal være betydelig må den varige medisinske invaliditeten være minst 15 prosent. Dette går fram av forskrift om menerstatning ved yrkesskade § 3 nr. 1.»

Domssitat om fastsettelse av VMI:

«Retten har kommet til samme resultat som ankemotparten og kan slutte seg til følgende begrunnelse oversendelsesbrevet:

«Med medisinsk invaliditet forstår vi den fysiske og/eller psykiske funksjonsnedsettelsen som en bestemt skade eller sykdom erfaringsvis forårsaker. Dette følger av forskrift om menerstatning ved yrkesskader § 1 tredje ledd.

Når varig medisinsk invaliditet skal fastsettes, gjøres dette i utgangspunktet etter en standardisert tabell som sier hvilke følger en skade eller sykdom vanligvis medfører.

Med medisinsk invaliditet forstår vi den fysiske og/eller psykiske funksjonsnedsettelse som en bestemt skade eller sykdom erfaringsvis forårsaker. Invaliditetsgraden fastsettes på objektivt grunnlag uten hensyn til medlemmet yrke, nedsatt evne til inntektsgivende arbeid (uføregrad), fritidsinteresser og lignende. Dette fremgår av forskrift om menerstatning § 1 tredje avsnitt.

For skadefølger som ikke er angitt i invaliditetstabellen, fastsettes varig medisinsk invaliditet på grunnlag av en skjønnsmessig sammenligning med skadefølgene i tabellen.

Når varig medisinsk invaliditet skal fastsettes, gjøres dette i utgangspunktet etter en standardisert tabell som sier hvilke følger en skade eller sykdom vanligvis medfører. Med medlisinsk invaliditet forstår vi den fysiske og/eller psykiske funksjonsnedsettelse som en bestemt skade eller sykdom erfaringsvis forårsaker. Invaliditetsgraden fastsettes på objektivt grunnlag uten hensyn til medlemmets yrke, nedsatt evne til inntektsgivende arbeid (uføregrad), fritidsinteresser og lignende. Dette fremgår av forskrift om menerstatning & 1 tredje ledd.

[…]

[D]et er et vilkår for menerstatning at skaden ikke bare er betydelig, men også varig. Hvorvidt skaden er varig, først kan avgjøres etter at medlemmet har gjennomgått hensiktsmessig behandling og rehabilitering, og tilstanden har stabilisert seg, jf. forskrift om menerstatning ved yrkesskade § 2 nr. 1.»

JESSHEIM (Dagbladet): - Det jeg har gått gjennom etter slankeoperasjonen i 2008 er så omfattende, at jeg selv ikke husker absolutt alt, sier Lena Rosø.

Sola skinner når Dagbladet møter henne og søstera Linda Rosø Urdal hjemme hos Lena en tirsdag ettermiddag. De ønsker oss velkommen fra terrassen - der de sitter når vi kommer, før vi trekker inn og får en liten omvisning.

Flere ting, deriblant en heisestol og en seng i stua, vitner om at det bor noen med utfordringer i denne enetasjes boligen.

…

- Jeg anbefaler ingen å ta en slik operasjon, sier Lena 18 år seinere.

I dag har hun et stort, åpent sår på magen som ikke vil gro og trenger stell, skriver lokalavisa Romerikes Blad, som omtalte saken først.

Slankeoperasjonen gikk i utgangspunktet bra: Lena fikk vekk flere titalls kilo med kroppsvekt, og veide da rundt 70 kilo. 

Hun begynte også å jobbe på en bensintasjon.

- Jeg var i lykkerus den første tida.

Gleden ble imidlertid kortvarig, og alt snudde ti måneder seinere.  Lena begynte å kjenne på smerter og måtte gjennom et kikkhullsinngrep for å fjerne arrvev.

- Da begynte alt å gå galt. Det var da helvete starta.

Noen dager seinere fikk hun intense magesmerter under en biltur og måtte bli fraktet til sykehus med helikopter. Hun forteller at legene senere opplyste at tynntarmen var blitt skadd under den forrige operasjonen.

- Jeg hadde så store smerter at jeg ringte moren min og skrek at jeg holder på å dø.

Dette ble begynnelsen på utallige legebesøk, operasjoner, sykehusinnleggelser. Lenas advokat, Lars Kjønniksen, mener hun ikke skulle vært operert, men forsøkt vektnedgang på andre måter. 

- Hun har en historikk med sykdom og utfordringer i livet som jeg mener gjorde at man burde vært tilbakeholdne med å operere henne, sier han til Dagbladet.

Les mer

• adekvanslæren

• tredjepartstap

• sjokkskader

• medvirkning

• årsakssammenheng

Skissene bygger på oppdatert rettspraksis og er utviklet som støtte til læring og repetisjon.

Hjelpeskissene er utviklet av professor dr. juris Morten Kjelland og inngår som en del av Lexia Education Fagportal / Personskadeportalen.

Som abonnent kan du fritt bruke hjelpeskissene i saksbehandling, forhandlinger og rettssaker. Skissene kan også lastes ned som PDF for utskrift eller opplasting i for eksempel Aktørportalen.

Flere nye hjelpeskisser kommer fortløpende.

Se de nye hjelpeskissene her

Kan advokater bli pliktige til å bruke kunstig intelligens som beslutningsstøtte?

Det spørsmålet stiller Wikborg Rein-partner Hedvig Bugge Reiersen seg etter å ha deltatt på et kurs ved handelshøyskolen INSEAD om bruk av KI i styrerommet.

Nylig skrev hun et innlegg i Dagens Næringsliv om hvorvidt det kan tenkes at styremedlemmer etter omstendighetene vil kunne ha plikt til å bruke KI – i den forstand at det vil kunne medføre erstatningsansvar dersom de unnlater det, eksempelvis i komplekse risikovurderinger eller investeringsbeslutninger.

– Forsvarlighetsnormen for advokater er parallell til styremedlemmenes aktsomhetsnorm. Hvis en advokat gjør en feil i for eksempel en due diligence, vil domstolen vurdere om arbeidet var godt nok. Veien kan være kort til å spørre om ikke advokaten burde brukt KI til å analysere de ti tusen dokumentene i datarommet, eller til å gjennomgå omfattende kontraktsutkast fra motparter, mener Reiersen.

– Krever høy kvalitet på beslutningsgrunnlaget

Reiersen utdyper ved å vise til styrerommet.

– Domstolene måler styrer etter aksjelovens regler om styreansvar: Har man fattet en beslutning på et tilstrekkelig opplyst og veloverveid grunnlag, og er vurderingen realistisk, eksemplifiserer hun.

– Hvis et styre for eksempel beslutter å investere i et fabrikkanlegg i Kina på grunnlag av et omfattende beslutningsgrunnlag som inneholder en stor mengde data, og som senere viser seg å bruke komponenter i produksjonen som er utvunnet i strid med menneskerettighetene eller som påfører utslipp, må styremedlemmene i retten svare for hvorfor de anså investeringen som forsvarlig. En dommer vil da kunne spørre: «Hvorfor brukte dere ikke KI-verktøyet dere hadde tilgang til for å analysere denne risikoen?». Aktsomhetsnormen krever i dag en viss kvalitet på beslutningsgrunnlaget.

Les mer