LE-2025-69551
Eidsivating lagmannsrett 26. januar 2026 | Publisert i Lovdata 7. februar 2026
Sentrale temaer: arbeidsgiveransvar, gjenåpning og etteroppgjør, frister, bevis og prosess, årsakssammenheng, medisin, helserett, og sakkyndigarbeid.
Saken gjaldt en begjæring om gjenåpning av en rettskraftig dom. Bakgrunnen var et erstatningskrav for personskade, rettet mot en kommune, som følge av påstått mobbing. I dom av 19. januar 2024 fra Borgarting lagmannsrett (LB-2023-90363) ble kravet ansett foreldet.
Lagmannsretten fant at vilkårene for gjenåpning ikke var oppfylt. De fremlagte, nye sakkyndige vurderingene ga ikke tilstrekkelig grunnlag for gjenåpning etter tvisteloven § 31-4 bokstav a. På bakgrunn av de nye opplysningene var det ikke høyst sannsynlig at saken ville fått et annet utfall.
Domsitat om gjenåpning og etteroppgjør:
Tvisteloven § 31-2 første ledd fastsetter at rettskraftige avgjørelser som avslutter behandlingen av et krav, kan gjenåpnes. Reglene om gjenåpning skal i vid forstand hindre særlig støtende utslag av rettskraftsvirkningene. Gjenåpning må derfor ses på som et ekstraordinært rettsmiddel eller en sikkerhetsventil for å unngå slike uheldige virkninger som nevnt.
***
I begjæringen har A påberopt tvisteloven § 31-4 bokstav a som grunnlag for gjenåpning av Borgarting lagmannsretts dom. Etter denne bestemmelsen kan gjenåpning begjæres «hvis opplysninger om faktiske forhold som var ukjent da saken ble avgjort, tilsier at avgjørelsen høyst sannsynlig ville blitt en annen». Det må foreligge opplysninger om faktiske forhold som ikke var kjent ved den opprinnelige behandlingen. Dette kan også omfatte nye analyser av faktiske omstendigheter. Nye sakkyndige vurderinger kan gi grunnlag for gjenåpning selv om de ikke bygger på nytt materiale. Det avgjørende er om de tilfører saken noe nytt i forhold til det som forelå under den opprinnelige behandlingen, jf. HR-2025-111-U avsnitt 23. Med formuleringen «høyst sannsynlig» kreves en meget høy grad av sannsynlighet for endring, men ikke en så stor grad av sannsynlighet at avgjørelsen med nødvendighet ville ha blitt en annen. Klar sannsynlighetsovervekt for endring er derimot ikke tilstrekkelig, jf. Ot.prp. nr. 51 (2004–2005) s. 484.
***
Lagmannsretten finner grunn til å tilføye at gjenåpning også er utelukket fordi gjenåpning er begjært av en grunn som A burde ha gjort gjeldende under sakens ordinære behandling, jf. tvisteloven § 31-5 andre ledd.
Domsitat om frister:
Lagmannsretten viser til at det avgjørende etter foreldelsesloven § 9 nr. 1 er når A burde skaffet seg «nødvendig kunnskap om skaden og den ansvarlige». Det vises til HR-2023-585-A avsnitt 34 hvor det uttales at «foreldelsesfristen løper fra det tidspunkt skadelidte fikk eller burde skaffet seg kunnskap om de konkrete økonomiske skadevirkningene han er – eller vil bli – påført som følge av den ansvarsbetingende handlingen». Kunnskapen må omfatte alle vilkår for erstatningsansvar, men skadens omfang behøver ikke være klarlagt i detalj. Opplysningene som skadelidte kjente eller burde ha kjent må være så vidt sikre at de gir grunn til å reise erstatningssøksmål med utsikt til positivt resultat, jf. HR-2023-585-A avsnitt 35.
Etter dette er det tilstrekkelig til at foreldelsesfristen startet å løpe at A burde skaffet seg kunnskap om vilkårene for erstatning. Det omfatter at kommunen hadde opptrådt erstatningsbetingende i anledning mobbingen A ble utsatt for, at A var eller vil bli påført et økonomisk tap og at det forelå årsakssammenheng mellom kommunens handlinger eller unnlatelser og det økonomiske tapet.
Domsitat om medisin og sakkyndigarbeid:
Lagmannsretten legger til grunn at de nye sakkyndige vurderingene og kliniske testene kan gi grunnlag for gjenåpning etter tvisteloven § 31-4 bokstav a. De tilfører saken noe nytt sammenlignet med det bevisgrunnlaget som forelå under den opprinnelige behandlingen. Spørsmålet er om avgjørelsen, basert de nye opplysningene, høyst sannsynlig ville blitt en annen.
Kommentarer