Kapittel 13 Enkelte andre ansvarsgrunnlag

Av professor dr. juris Morten Kjelland

Dette kapitlet gir en innføring i noen utvalgte ansvarsgrunnlag i erstatningsretten, og viser hvordan ulike ansvarstyper bygger på forskjellige begrunnelser og vurderingstemaer.

Kapitlet starter med det alminnelige skyldansvaret (culpa), som er hovedregelen i norsk erstatningsrett, og forklarer hvordan forsvarlighetsvurderingen ofte beror på en helhet der momenter som skadeevne, synbarhet og handlingsalternativer virker sammen, slik figuren illustrerer. Deretter behandles ulovfestet objektivt ansvar, der erstatningsplikt kan oppstå uten påvist skyld, særlig med bakgrunn i risikoen ved «farlig bedrift» og senere avgrensninger i rettsutviklingen.

Videre gjennomgås enkelte lovfestede ordninger med objektivt ansvar i transportsektoren. Jernbaneansvaret brukes til å vise hvem som er vernet, hvilke situasjoner som omfattes, og når det likevel kreves feil eller forsømmelse, mens luftansvaret viser hvordan objektivt passasjeransvar kan kombineres med beløpsgrenser og internasjonale rammer. Kapitlet avslutter med diskrimineringsansvaret, der temaet er hvem som kan kreve kompensasjon, og hvordan oppreisning og økonomisk erstatning vurderes.

For å gjøre stoffet mer anvendelig er det lagt inn «Les mer»-knapper som leder til utdypingssider, blant annet med filmer, domsmatriser, hjelpeskisser og andre verktøy.

Produktansvaret

– herunder legemiddelansvaret

Produktansvarsloven (lov 23. desember 1988 nr. 104, prodansvl.) regulerer erstatningsansvar for skader forårsaket av produkter. Generelle regler om produktansvar finnes i kapittel 2, mens legemiddelansvar er spesielt regulert i kapittel 3. Erstatning for sikkerhetsmangel ved produkter er hjemlet i prodansvl. § 2-1, jf. § 2-2. Ansvarsmodellen som benyttes har mange kriterier og nyanser, noe som skiller den fra både de objektive ansvarene beskrevet tidligere og bilansvaret som vi vil gjennomgå senere.

Legemiddelansvaret følger en egen ansvarsmodell beskrevet i prodansvl. § 3-3. Her er ansvaret «uten hensyn til om produsent, importør eller annen forsikringspliktig har skyld i skaden eller har ansvar for sikkerhetsmangel etter kapittel 2». Også legemiddelansvaret administreres av Norsk pasientskadeerstatning (NPE).

I 2022 foreslo EU-kommisjonen en totalrevisjon av produktansvarsdirektivet. Et sentralt mål med revisjonen er å tilpasse direktivet til skader forårsaket av kunstig intelligens (KI). I tillegg foreslo EU-kommisjonen et nytt direktiv om ansvar knyttet til kunstig intelligens, kjent som Artificial Intelligence Liability Act.

Kombinerte skader og skadelidtes valgfrihet

Mangfoldet av ansvarsgrunnlag kan noen ganger berøre eller overlappe hverandre. I enkelte tilfeller kan kun ett ansvarsgrunnlag anvendes, som for eksempel regelen om gjensidig utelukkelse i pasientskadeloven (passkl.) § 4 andre ledd.

Ansvarsgrunnlagene kan imidlertid også opptre samtidig. Et eksempel på dette er når skadelidte er utsatt for både en trafikkskade og en yrkesskade. Dette kan være tilfelle for en yrkessjåfør som involveres i en trafikkulykke, som illustrert i Tankbil-dommen (Rt. 2012 s. 233). I slike situasjoner kan skadelidte velge det ansvarsgrunnlaget som gir høyest erstatning, jf. forsikringsavtaleloven (fal.) § 6-3 første ledd, og det anbefales å se nærmere på avsnitt 4 i Tankbildommen fra 2012.

Valget av ansvarsordning avhenger ikke bare av nyansene i de ulike ansvarsgrunnlagene, men også av hvilke tapsposter som kan kreves erstattet og de tilknyttede beløpene. Det kan blant annet være forskjeller i terskler for erstatningsreduksjon basert på skadelidtes medvirkning. 

Skadelidte må velge det ansvarsregimet som gir det beste resultatet, men kan ikke kombinere de mest fordelaktige elementene fra ulike ansvarssystemer. Dette innebærer at skadelidte ikke kan «shoppe» etter de mest lønnsomme delene fra hvert ansvarssystem, men må akseptere hele pakken med både fordeler og ulemper som følger med det valgte regimet.