Trygderetten 25/02/2026
Saken gjelder krav om menerstatning og godkjenning av psykiske plager som yrkesskade etter en arbeidsulykke i mars 2023, hvor en keramikkflis traff ankende part i ryggen. Skaden «brudd i tverrtagg i rygg» var allerede godkjent som yrkesskade. Retten vurderte om de vedvarende ryggplagene og psykiske plagene hadde årsakssammenheng med ulykken.
For ryggplagene la retten avgjørende vekt på medisinske funn som viste degenerative forandringer i korsryggen med nerverotaffeksjon. Disse funnene kunne ikke relateres til den godkjente skaden, som var et stabilt brudd uten forventet varige konsekvenser. Retten fant derfor at det ikke forelå sannsynlig årsakssammenheng, og kravet om menerstatning ble avslått.
Når det gjaldt psykiske plager, ble kravet fremsatt etter meldefristen, noe som utløste skjerpet beviskrav. Retten fant at arbeidsulykken ikke hadde tilstrekkelig skadeevne til å forklare de psykiske plagene, og det forelå ikke dokumenterte akutte stressreaksjoner. Andre forklaringer, som tidligere belastninger og livshendelser, fremstod mer sannsynlige. Retten avviste også at plagene kunne godkjennes som følgeskade.
Anken førte ikke frem, og vedtaket ble stadfestet.
Domssitat fra avgjørelsen om menerstatning:
“ «Retten til menerstatning ved yrkesskade reguleres av lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) § 13-17. Bestemmelsen lyder som følger:
Ǥ 13-17.Menerstatning ved yrkesskade
Et medlem som ved en yrkesskade blir påført varig og betydelig skadefølge av medisinsk art, har rett til en årlig menerstatning som løper så lenge vedkommende lever.
Menerstatningen beregnes på grunnlag av skadens medisinske art og størrelse etter forskrifter og graderingsnormer som fastsettes av departementet.
Høyeste årlige menerstatning skal være tre firedeler av grunnbeløpet.
Dersom den skadde ønsker det, skal kapitalverdien av menerstatningen utbetales som et engangsbeløp. Engangsbeløpet fastsettes på grunnlag av grunnbeløpet på virkningstidspunktet.»
Det er et vilkår for menerstatning at det er årsakssammenheng mellom den godkjente yrkesskaden og de plagene det kreves menerstatning for. Den ankende part har krevd menerstatning for permanent nedsatt bevegelighet og varig skadet ryggrad.
Den ankende part kommer opprinnelig fra [land utenfor EØS]. Han kom til Norge i 2022. Han var utsatt for en arbeidsulykke den 8. mars 2023, hvor en stor keramikkflis falt ned fra ca. to meters høyde og traff han i ryggen. Han flyttet hjem til [land utenfor EØS] ca. 20 dager etter ulykken.
Den ankende part fikk i vedtak av 22. mai 2023 godkjent «brudd i tverrtagg i rygg» som yrkesskade etter ulykken.
Den ankende part ble samme dag som arbeidsulykken fant sted undersøkt ved kirurgisk akuttmottak. Han ble utskrevet med smertestillende samme dag uten avtale om kontroll. Det fremgår av CT abdomen/bekken fra 8. mars 2023 at det forelå en fraktur i venstre tverrtagg L3. Det ble ikke påvist øvrig skjelettskade eller andre skade på organ.
Den ankende part ble undersøkt i [land utenfor EØS] den 2. april 2023. Av journalen fremkommer det at han fortsatt kjente smerter i samme område, og man så en blødning i tilbakegang i det aktuelle område. Det rapportertes så i konsultasjon den 13. juni 2023 at det har vært varierende plager etter hendelsen, men det fremgår i denne konsultasjonen, som er tre måneder etter traumet, at plagene i det siste har begrenset ham i daglige aktiviteter og bevegelser. Det refereres fra journalnotatet:
«Since then, he has the aforementioned complaints with varying intensity and duration, which have recently been severely limiting him in daily activities (moving, silting, lying down, etc.)».
MR undersøkelse utført 8. juni 2023 viste degenerative forandringer over flere nivåer i korsryggen med lett nerverotpåvirkning på begge sider. Det er beskrevet forverring også ved undersøkelse den 13. august 2023. I konsultasjon den 13. oktober 2023 angis smerter i ryggen og lave ryggsmerter høyre side med utstråling til begge ben, særlig ved aktivitet. Retten viser så til redegjørelse for tilstanden med symptomer, kliniske funn og MR beskrivelse den 15. oktober 2025. Det angis nå at han har et uttalt smertesyndrom når han står lenge og når han bøyer seg. Det beskrives avvergestilling og redusert bevegelighet i ryggen. Det angis nå kraftreduksjon, føletap og refleksforandringer ved klinisk undersøkelse. Funnene som gjøres ved den kliniske undersøkelsen, kan svare til det som refereres av MR funn, der det oppgis å være affeksjon av både L5 rot og S1 rot. Det er imidlertid ikke presisert side for utfall ved klinisk undersøkelse eller MR funn.
Den ankende part hadde en tverrtaggsfraktur på venstre side i L3. Dette er et stabilt brudd som vanligvis ikke krever noen spesiell form for behandler utover smertestillende medikamenter, eventuelt fysioterapi og rask mobilisering. Det kan forekomme større blødninger i muskulaturen, men vanligvis tilkommer ingen større skade, det er stabilt og gror godt.
Det kan, slik retten ser det, ikke helt utelukkes at noen av den ankende parts mer vedvarende ryggplager også på høyre side kan skyldes muskulære fenomener, endret belastning i perioden etter hendelsen. Det er imidlertid ikke sannsynlig at hans utstrålende smerter, som synes å dominere bildet, er forårsaket av hendelsen. Et brudd i venstre tverrtagg på L3 kan ikke affisere nerverøtter. Hendelsen den 8. mars 2023 vil heller ikke kunne føre til de forandringene som vist på MR, som klart er forenelige med degenerative forandringer.
Ved undersøkelse den 15. oktober 2025 er det beskrevet et klinisk bilde der det er funn ved klinisk undersøkelse, både kraft og føletap som peker klart mot nerverotaffeksjon, L5 og S1. Det er også objektive funn, svekket achillesrefleks. Det angis MR funn som er forenelig med dette. Disse funnene ved klinisk undersøkelse og MR kan ikke relateres til hendelsen 8. mars 2023 da han på grunn av direkte traume fikk et stabilt brudd på tverrtagg på et høyrere nivå (L3) i ryggen. Symptomene og funnene ved undersøkelse som den ankende part presenterer 15. oktober 2025 lar seg forklare av nerverotaffeksjon som følge av degenerative forandringer som påvist på MR. MR viser altså degenerative forandringer og dette kan ikke ut fra en vanlig medisinskfaglig tilnærming sees som forårsaket av hendelsen 8. mars 2023 da det tilkom et tverrtaggsbrudd på nivå L3.
Retten finner at det ikke er sannsynlig årsakssammenheng mellom den ankende parts godkjente yrkesskade og hans vedvarende ryggplager/ nedsatt bevegelighet og varig skadet ryggrad. Det var etter rettens vurdering således korrekt av Nav å avslå hans krav om menerstatning».”
Domssitat fra avgjørelsen om den ankende parts psykiske plager skal godkjennes som yrkesskade:
«Det neste retten må ta stilling til er om den ankende parts psykiske plager skal godkjennes som yrkesskade.
Retten til yrkesskade er regulert i lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) § 13-3.
For at en skade skal kunne godkjennes som en yrkesskade må arbeidsulykken være hovedårsaken til den aktuelle skaden, jf. Rt-2005-495, LB-2018-133926 og Navs rundskriv til folketrygdloven kap. 13 (R13-00) punkt 2.3 med videre henvisninger. Kravet om hovedårsak utfylles av et fordelingsprinsipp. Selv om arbeidsulykken ikke er den dominerende årsaken, kan skaden likevel godkjennes proratarisk som yrkesskade, forutsatt at den yrkesrelaterte årsaksfaktoren ikke er ubetydelig, jf. LA-2007-135137 og R13-00 punkt 2.3.
Det er skadelidte som har bevisbyrden for årsakssammenheng, og beviskravet er sannsynlighetsovervekt.
I årsaksvurderingen vil det være sentralt 1) om den skadevoldende hendelsen kunne medføre den aktuelle skaden (skadeevne), 2) om symptomene med hensyn til debut, art og utvikling er typiske og i samsvar med det som kan forventes, og 3) om det er andre, mer sannsynlige forklaringer på plagene, jf. Rt-2007-1370 og LA-2022-78208
Det er etter folketrygdloven § 13-14 fjerde ledd et vilkår for rett til yrkesskadedekning at yrkesskaden er meldt til Arbeids- og velferdsetaten innen ett år etter at arbeidsulykken skjedde. Ved for sen skademelding kan det gjøres unntak fra fristen når det er klart at forholdet er en yrkesskade og det foreligger særlige grunner til at melding ikke er gitt i rett tid, jf. folketrygdloven § 13-14 femte ledd.
Ordlyden i folketrygdloven § 13-14 femte ledd er streng. Det fremgår av forarbeidene at dispensasjon kun skal gis i særlige tilfeller, og at man i disse tilfellene bør stille strengere krav til bevis enn ellers i yrkesskadetilfellene.
Borgarting lagmannsrett har i LB-2009-88459 lagt til grunn at det gjelder et skjerpet beviskrav, slik at det ikke er tilstrekkelig å sannsynliggjøre at de ordinære vilkårene i folketrygdloven § 13-3 er oppfylt. Det må være klar sannsynlighetsovervekt for at det foreligger en yrkesskade. Kravet til klarhet omfatter også vilkåret om årsakssammenheng mellom arbeidsulykken og skaden. Tilsvarende er lagt til grunn i bl.a. LA-2022-078208 og LG-2018-051354 og LG-2017-087215
Meldefristen i § 13-14 fjerde ledd knytter seg til skaden som kreves godkjent som yrkesskade, og ikke kun til om arbeidsulykken er meldt innen fristen. Den ankende parts krav om å få psykiske plager godkjent som yrkesskade er først fremmet den 27. september 2024. Dette er etter meldefristen i § 13-14 fjerde ledd. For at den ankende part skal få godkjent psykiske plager som yrkesskade må det således foreligge en klar årsakssammenheng mellom arbeidsulykken og hans psykiske plager, jf. § 13-14 femte ledd.
Psykiater B har i skriv datert 15. oktober 2025 angitt at den ankende part har diagnosene F43.22 tilpasningsforstyrrelse med blandet angst og depressiv reaksjon og F45.41 langvarig smertetilstand med både somatiske (fysiske) og psykologiske faktorer, samt følelsesmessig utmattelse, som en reaksjon på langvarig stress.
Det er uklart hvordan den ankende parts psykiske helse var forut for ulykken. Psykolog C har i skriv datert 10. november 2023 opplyst at den ankende parts mor døde ett år tidligere og at den ankende parts psykiske fungering hadde endret seg etter dette, i form av rastløshet, nervøsitet, tristhet og sløvhet.
Den ankende part var i april 2024 innlagt ved [behandlingssted utenfor EØS] i 16 dager. Av epikrisen etter oppholdet fremkommer det at den ankende part hadde hatt traumatisk opplevelse i forbindelse med [traumatisk hendelse]. Det fremkommer også at dette var tredje innleggelse i psykiatrisk institusjon, uten at det fremkommer når de to andre innleggelsene var. Det er i epikrisen ingen opplysninger om arbeidsulykken den ankende part var utsatt for i mars 2023.
Nevropsykiater D har i skriv datert 17. januar 2024 vurdert at den ankende part som følge av arbeidsulykken hadde utviklet en somatoform lidelse og engstelse, samt høyt blodtrykk.
Psykiater dr. B har i skriv datert 17. april 2025 vurdert at den ankende parts psykiske plager var forårsaket av frykt og stress etter arbeidsulykken. Hun avviser at dødsfallet til hans mor var årsaken til hans psykiske plager og viser til at han arbeidet som normalt etter morens død. Den ankende part hadde ifølge psykiateren heller aldri forut for arbeidsulykken oppsøkt hjelp for psykiske plager. Den ankende part hadde hele tiden ovenfor henne oppgitt at han hans psykiske problemer kom etter arbeidsulykken.
I journalen fra legevakten datert 8. mars 2023 fremkommer det ikke noen opplysninger om at arbeidsulykken påførte den ankende parts psykiske plager. Selve hendelsen taler etter rettens vurdering i seg selv heller ikke for at denne er av en art eller omfang som tilsier at det er sannsynlig at den ankende part har fått psykiske plager grunnet denne.
Psykolog C har ikke knyttet den ankende parts psykiske plager til arbeidsulykken. Hun skriver at den ankende part fikk en spinal skade etter arbeidsulykken og at han ble behandlet for dette, men psykiske skader etter ulykken beskrives ikke. C synes å knytte endringene i den ankende parts psykiske helse til hans mor dødsfall.
Nevropsykiater D gir ingen nærmere begrunnelse for sin vurdering, og andre årsaksfaktorer er ikke vurdert. Psykiater dr. B synes i stor grad å bygge på den ankende parts egne vurderinger og hennes vurdering synes i stor grad å være begrunnet med at den ankende part forut for arbeidsulykken ikke hadde psykiske problemer.
Manglende begrunnelser og vurderinger av andre årsaksfaktorer tilsier etter rettens vurdering at vurderingene fra nevropsykiater D og psykiater dr. B må tillegges mindre vekt.
Arbeidsulykken var ikke av en type og art som i seg tilsier at det er sannsynlig at den ankende part har fått psykiske plager etter denne hendelsen. Retten er enig i følgende vurderinger fra ankemotparten som fremkommer av oversendelsesbrevet:
«Isolert sett kan vi ikke se at arbeidsulykken, slik den er beskrevet, var særlig skremmende. Hendelsens skademekanisme er uklar og det fremstår ikke som sannsynlig at arbeidsulykken i seg selv hadde skadepotensiale til å påføre en varig angst- og depresjonslidelse. Det er heller ikke dokumentert akutte stressreaksjoner som følge av arbeidsulykken og psykiske plager er først notert i medisinske dokumenter tre måneder etter ulykken.»
Kravet er meldt etter ettårsfristen i § 13-14 fjerde ledd og det stilles et strengere krav til bevis enn ellers i yrkesskadetilfellene. Etter rettens vurdering er det ikke sannsynliggjort en klar årsakssammenheng mellom arbeidsulykken den ankende part var utsatt for den 8. mars 2023 og hans psykiske plager.
Det følger av fast og langvarig forvaltningspraksis at det er en viss adgang til også å godkjenne som yrkesskader følgetilstander av yrkesskade eller yrkessykdom. Ved vurdering av godkjennelse av følgeskader må den godkjente yrkesskaden være hovedårsaken til følgeskaden og det gjelder ikke et fordelingsprinsipp, jf. bl.a. LE-2020-22561 og Borgarting lagmannsrett i sak LB-2020-16673 og sak LB-2019-33038,.
Den ankende parts godkjente yrkesskade er «brudd i tverrtagg i rygg». Det er etter rettens vurdering ikke sannsynliggjort at den ankende parts psykiske plager kan godkjennes som følgeskade av nevnte godkjente yrkesskade. Retten er enig i vurderingene som fremkommer av oversendelsesbrevet og siterer derfra:
«Ut fra en helhetlig vurdering av de medisinske dokumentene kan vi ikke se at det er sannsynliggjort at den ankende parts godkjente yrkesskade er hovedårsaken til hans psykiske plager. At brudd i tverrtagg skal ha utvikle seg til angst og depressive lidelser er ikke en forventet skadeutvikling og er ikke adekvat i forhold til den yrkesskaden som er godkjent. Ettersom det ikke er funnet årsakssammenheng mellom de varige ryggplagene og den godkjente skaden, vil det heller ikke være yrkesskaden som er hovedårsaken til de varige psykiske problemene til den ankende part. Slik Nav klageinstans vurderer saken skyldes de psykiske plagene mest sannsynlig en kombinasjon av de varige ryggplagenes negative påvirkning på daglig funksjon og livskvalitet, en sårbarhet som følge av tidligere traumatiske opplevelser og reaksjon etter den ankende parts mors bortgang.»
Det er etter rettens vurdering ikke grunnlag for hverken helt eller delvis å godkjenne den ankende parts psykiske plager som yrkesskade.
Anken har etter dette ikke ført fram. Det påankede vedtaket stadfestes».
Domssitat fra avgjørelsen om sakskostnader:
«Den ankende part har lagt ned påstand om å bli tilkjent sakskostnader.
Hvis kjennelsen er til gunst for den ankende part, skal retten etter trygderettsloven § 29 pålegge ankemotparten helt eller delvis å erstatte de nødvendige utgifter som saken har medført for den ankende part.
Da avgjørelsen i ankesaken ikke er til gunst for den ankende part, kan sakskostnader ikke tilkjennes».
Kommentarer