Prognosetap (PSN-2023-11660)
Pasientskadenemnda – vedtak 11. september 2025 | Publisert på Lovdata 8. april 2026
Domssammendrag:
«Utmåling av erstatning ved feil i diagnostisering av lungekreft og bortfall av forsørger.
Henvisninger: Skadeserstatningsloven (1969) §3-1, §3-2, §3-4 | Forskrift om menerstatning ved pasientskader (2021).»
Domssitat om erstatning for tap av forsørgelse:
«Etterlatte som helt eller delvis ble forsørget av avdøde ved dødsfallet, kan ha rett til erstatning for tap av forsørgelse, se skadeserstatningsloven § 3-4. Forsørgelse kan være både pengemessig og praktisk, men nemnda gjør en samlet vurdering av den tapte forsørgelsen.
Erstatningen fastsettes på bakgrunn av forsørgelsens omfang. Forsørgelsen avdøde bidro med må ha vært høyere enn det hen selv mottok (nettotap). Det skal også tas hensyn til den eller de etterlattes muligheter til selv å bidra til sin forsørgelse. Det forutsettes at voksne mennesker kan forsørge seg selv, se Høyesteretts vurdering i Rt-2011-1238, avsnitt 27.
Fordi tapet av forsørger medfører en betydelig endring i livet til etterlatte, får etterlatte en mulighet til å omstille seg den nye livssituasjonen. Erstatningen blir derfor gitt for en periode, frem til etterlatte vurderes å kunne være selvforsørget. Erstatningsperioden kan være ulik for det pengemessige og det praktiske forsørgertapet.
Formålet med erstatningen er at den eller de etterlatte skal kunne opprettholde sin tilvante levestandard, hvis den har vært et resultat av den avdødes forsørgelse. Erstatningen skal dekke den tapte forsørgelsen, og ikke det fulle økonomiske tapet etter dødsfallet. Det er situasjonen på dødstidspunktet som danner grunnlag for beregningen.»
Domssitat om beregning av den tapte pengemessige forsørgelsen:
«Erstatningen for den pengemessige delen av forsørgertapet beregnes ved å sammenligne familiens økonomiske situasjon før og etter dødsfallet.
Først fastsettes familiens samlede nettoinntekter både før og etter dødsfallet, og familiens faste utgifter. Med faste utgifter menes familiens utgifter som er uavhengig av familiesammensetning, for eksempel utgifter til strøm/fyring, kommunale avgifter, husleie/boliglån og enkelte forsikringer. Det er de faste utgiftene på dødstidspunktet som danner grunnlag for beregningen.
Familiens disponible inntekt etter at de faste utgiftene er trukket fra, dannet grunnlag for familiens øvrige forbruk (særforbruk). Med særforbruk menes utgifter som er personavhengig, for eksempel utgifter til mat, klær, drivstoff og fritidsaktiviteter. Det gis ikke erstatning for avdødes særforbruk. Hvis avdøde bidro pengemessig til de øvrige familiemedlemmenes eget forbruk, kan dette også erstattes.»
Domssitat om stasen for skatteulempen:
«Erstatning for tap i fremtidig forsørgertap er ikke skattepliktig inntekt. De etterlatte må imidlertid betale formuesskatt av kapitalen og inntektsskatt av avkastningen (rentene). Dette erstattes i form av en skatteulempe. Skatteulempen settes i utgangspunktet til 20 prosent, i tråd med Rt-2014-1203 og fast nemndspraksis. Unntaket er der den matematisk beregnede skatteulempen er under 10 prosent, der settes skatteulempen til 10 prosent.»
Kommentarer