Samlebånd (TRR-2025-7189)
Trygderetten – Kjennelse 23. april 2026 | Publisert på Lovdata 15. mai 2026
Domssammendrag:
«Den ankende parten arbeidet i industrien. Etter om lag én ukes opplæring på samlebånd fikk hun smerter i venstre håndledd. I skademeldingen fra henne selv var det ikke gitt opplysninger om noen arbeidsulykke. Arbeidsgivers skademelding beskrev derimot en arbeidsulykke der maskindeler var involvert. Den øvrige dokumentasjonen ga bare begrensede opplysninger om en slik hendelse.
Retten kom til at saken ikke hadde et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag. Det var ikke lagt frem fastlegejournal for tiden før, under og etter det anførte skadetidspunktet. Det var heller ikke innhentet dokumentasjon fra arbeidsgiveren om selve skadehendelsen.
Henvisninger: Trygderettsloven (1966) §21 | Folketrygdloven (1997) §13-3.»
Domssitat om arbeidsulykkebegrepet:
«Det fremkommer av § 13-3 andre ledd at arbeidsulykkebegrepet er todelt.
Det ene er det markerte ulykkesbegrepet om plutselige og uventede hendelser. For at bestemmelsen kommer til anvendelse, må det ha skjedd noe markert ulykkesartet. Typiske tilfeller er at man sklir og faller i trappen eller på glatt gulv eller at man blir truffet av objekter i bevegelse.
Det andre alternativet er det avdempede ulykkesbegrepet, hvor en konkret tidsbegrenset hendelse medfører en ekstraordinær belastning som påfører skade.
I HR-2009-2380-A (musikklærerdommen) avsnitt 29 fremkommer følgende vedrørende det avdempende ulykkesbegrepet:
«Dersom det ikke har skjedd en ulykkesartet hendelse, kreves det altså at den trygdede har vært utsatt for en påkjenning eller belastning utenfor arbeidets alminnelige ramme – det må ha skjedd et avvik fra det normale i vedkommende arbeid. Avviket kan enten bestå i at arbeidstakeren har utført oppgaver som ligger utenfor rammene for arbeidet, eller i at ordinært arbeid har blitt gjennomført på en uvanlig måte, men avviket må uansett ha medført en usedvanlig påkjenning eller belastning.»
Retten legger til grunn at selve ulykkesmomentet ligger her i den usedvanlige påkjenningen, det vil si en påkjenning som er utenfor det vedkommende kunne være forberedt på, eller utenfor det som kunne unngås. Det må ha skjedd et avvik fra det normale i arbeidet.»
Domssitat om beviskravet ved krav om ytelser etter folketrygdloven:
«Det er sikker rett at det er den som fremmer et krav om en rettighet eller ytelse etter folketrygdloven, som med tilstrekkelig grad av sikkerhet må sannsynliggjøre at vilkårene for ytelsen er oppfylt. Beviskravet er sannsynlighetsovervekt, og det er den tidsnære dokumentasjonen som hovedregel skal tillegges mest vekt, jf. Rt-1998-1565, hvor det uttales følgende:
«Særlig viktig ved bevisbedømmelsen vil være nedtegnelser foretatt i tid nær opp til den begivenhet eller det forhold som skal klarlegges, og da spesielt beskrivelser foretatt av fagfolk nettopp for å få klarlagt en tilstand. Dette vil gjelde blant annet nedtegnelser i legejournaler om funn og om de symptomer pasienten har ved undersøkelsen eller behandlingen. Svakere bevisverdi vil for eksempel opplysninger fra pasient til lege ha hvis opplysningene gjelder pasientens tilstand på et vesentlig tidligere tidspunkt enn tidspunktet for den aktuelle konsultasjon.»
Det samme er lagt til grunn senere rettspraksis, herunder HR-2019-2336-A og HR-2018-2344-A.»
Kommentarer