Belastende beskyldninger (TRR-2026-546)
Trygderetten – Kjennelse 19. mai 2026 | Publisert på Lovdata 4. juni 2026
Domssammendrag:
«Den ankende parten hadde utviklet psykiske plager som hun mente skyldtes langvarig dårlig behandling på arbeidsplassen. Som grunnlag for kravet viste hun både til den vedvarende behandlingen og til to konkrete hendelser. Den ene gjaldt en situasjon hvor hun mente seg urettmessig mistenkt for rusmiddelbruk, mens den andre gjaldt en melding til statsforvalteren som senere ble henlagt.
Retten kom til at den påståtte langvarige dårlige behandlingen ikke kunne anses som en arbeidsulykke etter regelverket om yrkesskade. Retten fant videre at heller ikke de to konkrete episodene oppfylte vilkårene for arbeidsulykke. Etter rettens vurdering nådde hendelsene ikke opp til den terskelen som er utviklet gjennom Trygderettens praksis for denne typen psykiske belastningssituasjoner. Kravet om yrkesskadegodkjenning førte derfor ikke frem.
Henvisninger: Trygderettsloven (1966) §21 | Folketrygdloven (1997) §13-3.»
Domssitat om avgrensning av yrkesskadedekningen:
«Som det går fram er det bare skade, sykdom eller dødsfall som følge av arbeidsulykke som kan godkjennes som yrkesskade og gi rett til yrkesskadefordeler i folketrygden. Dette betyr at en rekke plager påført i arbeidet ikke godkjennes som yrkesskader. Blant annet vil lidelser som har utviklet seg som følge av psykiske påkjenninger eller belastninger over tid, slik det står i paragrafens tredje ledd siste setning, falle utenfor yrkesskadedekningen.»
Domssitat om arbeidsulykkebegrepet ved psykiske belastninger og trakassering i arbeidsforhold:
«Det fremgår av folketrygdloven § 13-3 andre ledd første punktum at arbeidsulykke for det første kan være en plutselig og uventet ytre hending. Det må slik retten ser det være klart at forholdene i saken her ikke faller innunder dette alternativet. Spørsmålet er dermed om vi står overfor en hendelse etter det såkalte avdempede ulykkesbegrepet i folketrygdloven § 13-3 andre ledd annet punktum, dvs. «...en konkret tidsbegrenset ytre hending som medfører en påkjenning eller belastning som er usedvanlig i forhold til det som er normalt i vedkommende arbeid.»
Etter Trygderetten praksis blir mobbing, trakassering og lignende psykisk belastende situasjoner normalt ikke ansett som en arbeidsulykke. Trygderetten uttalte i TRR-2004-2021 følgende om når psykiske belastende situasjoner kan godkjennes:
«I kjennelse av 12. april 2002 i ankesak nr. 01/03303 [TRR-2001-3303]1 uttalte Trygderetten blant annet at psykiske belastninger kan oppstå på mange vis i et arbeidsforhold, for eksempel ved stort arbeidspress, tyngende ansvar, omorganisering eller konflikter. Slike belastninger faller i seg selv utenfor folketrygdlovens ulykkesbegrep. Retten i foreliggende sak deler dette syn.
[...]
I grensedragningen mellom hendelser som faller inn under ulykkesbegrepet og hendelser som faller utenfor, er det etter dette klart at det må skilles mellom rene psykiske belastninger på den ene siden og på den annen side psykisk skade som følge av fysiske angrep eller svært alvorlige trusler som etter sin art og konsekvens kan sammenlignes med fysiske angrep, jf. kjennelsen i ankesak 01/03303 [TRR-2001-3303]1.»»
Domssitat om arbeidsulykkebegrepet ved beskyldninger, anmeldelser og andre psykisk belastende enkelthendelser:
«Enkeltstående episoder som oppleves særlig belastende i forbindelse med konflikter, beskyldninger og liknende er nevnt i lagmannsrettsdommen med referanse LB-2010-171278 hvor det heter:
«Også i nyere trygdrettspraksis er det understreket at belastninger over tid som følge av omorganisering, konflikter, beskyldninger og trakassering i arbeidsforhold faller utenfor arbeidsulykkebegrepet i folketrygdloven, og at dette i utgangspunktet også gjelder der enkeltstående episoder i slike situasjoner har vært opplevd som særlig belastende. Som eksempel nevnes TRR-2011-244. Utgangspunktet har vært fraveket blant annet ved alvorlige trusler fra kollegaer (TRR-2001-224), se omtale av kjennelsen avslutningsvis i denne dommen, og ved en uberettiget politianmeldelse, der spesielle omstendigheter gjorde at hendelsen framstod som svært dramatisk og krenkende, se omtalen av TRR-2008-1782 i TRR-2010-871 side 7. I sistnevnte kjennelse er også omtalt TRR-2004-4731 om ubegrunnet beskyldning om seksuelle overgrep overfor beboer ved en institusjon.»
Trygderettens praksis er relativt streng når det gjelder hva som kreves for yrkesskadegodkjenning i saker om psykiske plager som følge av beskyldninger/anmeldelser vedrørende forhold på arbeidsplassen. Eksempler på slike saker er ankesakene TRR-2004-4731, TRR-2008-1782, TRR-2010-2070, TRR-2011-164, TRR-2013-1741, TRR-2019-1653, TRR-2020-1663, TRR-2024-3125 og TRR-2025-2564. Bare i to av disse saken ble resultatet godkjenning. Dette var ankesak TRR-2008-1782, som gjaldt en hjelpepleier som ble uberettiget anmeldt for tyveri av legemidler, var ukjent med anmeldelsen, og ble uforberedt oppsøkt av politiet på fridag hjemme, pågrepet og tatt med til avhør. Datteren på fem år var til stede og måtte plasseres i barnehage. Boligen ble ransaket og arbeidsgiver ga ingen forklaring. Ankesak TRR-2004-4731 gjaldt en miljøterapeut som ble ubegrunnet beskyldt for seksuelle overgrep mot en utviklingshemmet beboer, hvorpå vedkommende ble anmeldt av kommunen. Det forelå ingen prosedyrer for håndtering av slike saker i kommunen, som ifølge retten hadde håndtert hendelsen på en uklok og lite profesjonell måte. Miljøterapeuten fikk ingen informasjon før han ble oppringt av en advokat som informerte ham om at han var mistenkt og under etterforskning for seksuelle overgrep. Trygderettens flertall opprettholdt avslaget, men saken ble senere brakt inn for lagmannsretten, hvor Trygderettens avgjørelse ble kjent ugyldig.»
Kommentarer