Lexias KI-skole

Hva styrer forbruket av KI-kreditter?

Mange brukere opplever at KI er dyrt. Den vanligste årsaken er likevel ikke at verktøyet er dyrt i seg selv, men at det brukes på samme måte uansett hva man spør om. Et enkelt spørsmål og en omfattende juridisk drøftelse behandles da likt – med den kraftigste og mest kostbare modellen, og med en stadig voksende samtale i bakgrunnen.

For å forstå forbruket er det nyttig å vite hva en KI-assistent faktisk gjør. Hver gang du sender et spørsmål, leser modellen gjennom alt den har fått tilgang til: spørsmålet ditt, eventuelle dokumenter du har lastet opp, og hele den foregående samtalen. Deretter genererer den et svar. Både det modellen leser og det den skriver, måles i såkalte tokens (se ordlisten nederst). Jo mer tekst som leses og skrives, desto flere tokens forbrukes – og det er tokenforbruket som ligger til grunn for hvor mange kreditter en oppgave koster.

Forbruket styres dermed i hovedsak av tre forhold: hvilken modell du bruker, hvor mye tekst modellen må lese, og hvor langt svaret blir. Alle tre kan du selv påvirke.

KI-økonomisk bruk

Et nyttig begrep i denne sammenhengen er KI-økonomisk bruk (Kjelland 2026). Tanken er enkel: man tilpasser verktøyet til oppgaven, slik at man bruker akkurat den kapasiteten spørsmålet krever – verken mer eller mindre. Det er det samme prinsippet som ligger til grunn for økonomisk kjøring av en bil. En kraftig motor bruker mer drivstoff per kilometer, og en tungt lastet bil bruker mer enn en lett. Velger man kjøretøy og last etter behovet, kommer man like langt til en lavere kostnad.

Overført til KI betyr dette at en avansert modell bruker mer per spørsmål enn en enklere modell, og at en lang samtale med mye innhold koster mer å lese gjennom enn en kort og fokusert samtale. KI-økonomisk bruk handler om å gjøre bevisste valg på begge punkter.

Hva som trekker KI-kreditter

Følgende faktorer øker forbruket. De fleste kan justeres.

Allrounder-KI eller temaspesifikk assistent

Et første valg er hvilken assistent du henvender deg til. Allrounder-KI-en besvarer alle typer spørsmål og kan normalt brukes på opptil 95 prosent av skadebehandlingen. Den bygger på de mer autoritative rettskildene og er et godt utgangspunkt for det løpende arbeidet.

De temaspesifikke assistentene er ment særlig for mer detaljerte, emnespesifikke søk. Det er også her det meste av underrettspraksisen er knyttet, slik at denne praksisen ikke «støyer til» de mer autoritative kildene som Allrounder-KI-en bygger på. Velg en temaspesifikk assistent når du arbeider inngående med et avgrenset rettsområde og har behov for den mer detaljerte dekningen.

Slik bruker du KI-assistenten slik at du får mest igjen for kredittene dine

Det viktigste grepet er å velge modell etter oppgavens vanskelighetsgrad, og å starte forsiktig. Du velger selv språkmodell fra en nedtrekksmeny inne i hver enkelt KI – både i Allrounder-KI-en og i de temaspesifikke KI-assistentene for de ulike rettsområdene. Du kan dermed tilpasse modellen til hvert enkelt spørsmål og bytte underveis ved behov. Min anbefaling er å bygge på følgende prinsipper.

Start med en enklere eller litt eldre modell. De litt eldre og mindre avanserte modellene er fullt ut tilstrekkelige for en stor del av spørsmålene. Begynn der, og bruk en kraftigere modell først dersom svaret viser seg ikke å holde mål. Det å gire opp til en sterkere modell underveis koster langt mindre enn å starte med den kraftigste på alt.

Bruk mindre avanserte modeller på mindre avanserte spørsmål. Oppslag, korte forklaringer, begrepsavklaringer og enkle utkast krever sjelden toppmodellen. Spar den kraftige kapasiteten til de oppgavene som faktisk trenger den.

Min anbefaling for juridiske spørsmål er å bruke Sonnet på de noe enklere juridiske spørsmålene, og Opus på de mer avanserte – men altså ikke på alle. Den aller nyeste versjonen bør forbeholdes det mest komplekse, der du har behov for det ypperste verktøyet har å tilby. På den måten betaler du for toppkapasitet bare når oppgaven virkelig krever det.

Hold samtalene fokuserte. Start en ny samtale når du skifter tema, og last bare opp de dokumentene du trenger svar på. En kort, ryddig samtale gir ofte både bedre og rimeligere svar enn en lang samtale der mye ulikt innhold blander seg sammen.

Hurtigoversikt: HVA, HVORFOR, HVORDAN, NÅR

Personvern og taushetsplikt

I personskadesaker arbeider du med sensitive helse- og personopplysninger, og taushetsplikten gjelder fullt ut også når du bruker KI. Last derfor ikke opp mer identifiserbar informasjon enn oppgaven krever, og gjør det i anonymisert form. Fjern navn, fødselsnummer og andre opplysninger som direkte eller indirekte kan identifisere den skadelidte, før du laster opp materiale.

Anonymisering og avgrensning gir en dobbel gevinst. Ut over å ivareta personvern og taushetsplikt bidrar det samtidig til mer KI-økonomisk bruk, ettersom du laster opp mindre tekst og dermed forbruker færre tokens.

Kvalitetssikring og kildekontroll

En KI-assistent kan formulere svar med stor sikkerhet og likevel ta feil. Dette gjelder særlig henvisninger til lovbestemmelser, forarbeider og rettspraksis, der både innhold og referanser i enkelte tilfeller kan være unøyaktige. Behandle derfor svarene som et kvalifisert utgangspunkt, ikke som en endelig rettskilde.

Kontroller alltid sentrale henvisninger, sitater og domsreferanser mot de opprinnelige rettskildene før du bygger videre på dem. Det faglige ansvaret for resultatet ligger hos deg som bruker, og en rask kildekontroll er en rimelig forsikring mot feil.

Forskjell på proffsegmentet og øvrige brukere

Det er en viktig forskjell på hvordan grensene fungerer for ulike brukergrupper.

Vanlige spørsmål