Morten Kjelland
I denne filmen får du en oppgave som forbereder deg til forelesning om erstatning for hjemmearbeidstap. Vi ser nærmere på skadesituasjonen til Lars og hvilke utgiftsposter som kan kreves erstattet når en person ikke lenger kan utføre praktiske oppgaver i hjemmet. Du får innsikt i hvordan skadeserstatningsloven § 3-1 annet ledd gir hjemmel for slik erstatning, og hvorfor begrepet «arbeid i heimen» har fått stor rettslig betydning. Filmen viser hvordan man vurderer hvilke gjøremål som omfattes, hvordan brutto- og nettotap skal beregnes, og hvilken rolle offentlige ytelser og tapsbegrensningsplikt spiller. Du får også med deg sjekkpunkter, beviskrav og hvordan oppgaven kan angripes i praksis.
Oppgaveteksten
På nyåret ble Lars skadet i en trafikkulykke, da han var på vei hjem fra et selskap. Han ble påført omfattende ortopediske skader, og den medisinske invaliditeten ble anslått til å være 25–30 %. Lars krever erstatning for bortfalt evne til å klippe plen og måke snø. I tillegg krever han erstatning for tapt evne til å vedlikeholde boligen, landstedet i Portør og bilen. Også dette var arbeid Lars alltid hadde utført, ettersom Line hadde tatt seg av gjøremål innen husets fire vegger. Lars beregnet tapet ut fra kostnadene ved å leie hjelp (timesats kr 200), og legger til grunn at antall hjelpetimer (uten innleid hjelp) er 4,22 timer/uke (tidsnyttingsstatistikk). Fra det offentlige mottar Lars en time hjemmehjelp og en time hjemmesykepleie annenhver uke.
Trafikkforsikreren motsetter seg kravet. For det første anfører selskapet at Lars ved å ha fått erstattet utearbeidsevnen, ikke kan kreve erstatning for tapt evne til å arbeide i hjemmet. Subsidiært motsetter selskapet seg utmålingen.
Drøft og løs de utmålingsspørsmål oppgaven reiser.
Lexia Education AS | Legal tech