Trygderetten 28/11/2025
Publisert i Lovdata 18/12/2025
Nav familie- og pensjonsytelser traff fire avslagsvedtak samme dag overfor den ankende parten. Ett vedtak gjaldt menerstatning. De tre øvrige gjaldt spørsmål om godkjenning av yrkesskade etter hendelser i 2005, 2011 og 2012.
Vedtaket om menerstatning, og vedtakene om yrkesskade for 2005 og 2011, ble sendt elektronisk. Klagen på disse vedtakene kom inn én dag etter fristens utløp. Retten fant ikke grunnlag for å gi oppreisning for fristoversittelsen, og klagene kunne derfor ikke behandles.
Det siste vedtaket, som gjaldt yrkesskade etter hendelsen i 2012, ble sendt per post. Klagen på dette vedtaket ble derfor ansett rettidig. Retten kom likevel til at meldefristen var oversittet. Retten la også til grunn at kravet til klar årsakssammenheng ikke var oppfylt.
Domssitat om generelle årsaksregler:
For å få godkjent en skade som yrkesskade må det altså ha skjedd en arbeidsulykke, og det må være årsakssammenheng mellom arbeidsulykken og skaden.
Ved vurderingen av om det foreligger årsakssammenheng er det hovedårsakslæren som skal legges til grunn, jf. Rt-2005-495 avsnitt 65 og Rt-2006-735. Det vil si at arbeidsulykken må være den dominerende årsaken (hovedårsaken) til skadeplagene. Hovedårsakslæren suppleres av et fordelingsprinsipp. Fordelingsprinsippet innebærer at selv om arbeidsulykken ved samvirkende årsaker ikke er den dominerende årsaken til skaden, kan skaden likevel delvis godkjennes som yrkesskade der den yrkesbetingede faktor utgjør 50 prosent eller mindre av årsaken.
Det er den ankende part som har bevisbyrden for at det foreligger årsakssammenheng, og ved vurderingen vil de tidsnære bevisene ha størst vekt, jf. HR-2019-2336-A avsnitt 35.
Domssitat om skadeevne:
Hendelsen har i seg selv et stort skadepotensial, men hvilke skader som oppstår avhenger av en rekke forhold på hendelsestidspunktet. Det at den ankende part hovner opp etter hendelsen, men at det har gått tilbake allerede to døgn senere tyder på at skaden ikke var stor. Det er heller ikke beskrevet funn av blåmerke etter slaget eller sparket, som underbygger denne vurderingen.
Domssitat om brosymptoner:
Den ankende part ble sykmeldt i to dager etter hendelsen for ansiktssmerter. Det foreligger imidlertid ingen dokumentasjon på at plagene fra hendelsen har blitt varige. I senere journalnotater er det ikke beskrevet noen plager som kan knyttes til hendelsen. Da den ankende part blir sykemeldt to uker etter hendelsen er dette for en bihulebetennelse uten tilknytning til arbeidsulykken. Det er følgelig ikke dokumentert noen brosymptomer.
Domssitat om frister:
Det er også et vilkår for yrkesskadedekning at skaden er meldt til Nav innen ett år etter at arbeidsulykken skjedde, jf. folketrygdloven § 13-14 fjerde ledd.
Yrkesskaden er meldt inn betydelig senere enn ett år etter at arbeidsulykken skjedde, og meldefristen er derfor oversittet, jf. folketrygdloven § 13-14 fjerde ledd. Når meldefristen er oversittet, må det være «klart» at forholdet er en yrkesskade, jf. § 13-14 femte ledd. Ordlyden «klart» innebærer et skjerpet beviskrav, som også gjelder vilkåret om årsakssammenheng.
Kommentarer