VEM-2023-4943 19/11/2025
Publisert på Lovdata 02/01/2026
Klageren oppnådde delvis medhold i klagebehandlingen og ble i denne omgangen tilkjent ytterligere erstatning. Den samlede voldsoffererstatningen for skadetilfellet ble fastsatt til 20 millioner kroner. Skaden hadde sin bakgrunn i en voldshendelse som påførte klageren en ryggmargsskade, med en varig medisinsk invaliditetsgrad på mellom 90 og 100 prosent. Skaden medførte også varig uførhet.
Domssitat om boligutgifter:
SRF finner etter en konkret vurdering at en erstatning på kr 1 500 000 bør være tilstrekkelig til å dekke økte utgifter til bolig/boligtilpasning som følge av skaden. Vi viser til at erstatningen skal utmåles ut fra det som er rimelig og nødvendig, ikke ut fra en ideell boligløsning. Vi viser videre til nivået for erstatning for slike utgifter i saker fra Pasientskadenemnda med sammenlignbart skadeomfang som i vår sak, f.eks. PSN-2023-1860 og PSN-2019-8611. Vi bemerker at i begge de to nevnte sakene ble erstatningen utmålt før skadelidte hadde flyttet hjemmefra, slik at det ble utmålt erstatning for både tilpasning av foreldres bolig, samt fremtidig egen bolig. Dette er ikke tilfellet i vår sak, og vi finner derfor at erstatningen på kr 1 500 000 må anses å omfatte både tilpasning av egnet bolig og fremtidige økte utgifter.
Domssitat om hjemmearbeidserstatning:
I lys av det nivået av tilkjent erstatning for tapt hjemmearbeid som fremgår av gjennomgått praksis, fremstår erstatningen som KFV har utmålt i denne saken noe høy, selv om klagerens hjemmearbeidsevne er fullstendig tapt. Samtidig er det ikke utmålt erstatning for tapsperioden mellom 75 år og 80 år, noe SRF anser at er rimelig at klageren skal få erstattet i denne saken. Samlet finner vi at det ikke er grunnlag for å utmåle ytterligere erstatning for denne tapsposten. Vi viser ellers til drøftelsen under voldsoffererstatningens øvre grense.
Domssitat om skatteulempe:
Klageren må betale skatt på renteinntekter av det fremtidige tapet. Videre kan voldserstatningen innebære at klageren må betale formuesskatt. For å kompensere for denne skatteulempen, gir vi et tillegg i erstatningen. I tråd med rettspraksis legger vi til grunn en skatteulempe på 20 prosent. Skatteulempen beregnes av erstatningen for de fremtidige tapspostene. Skatteulempe utgjør da samlet kr 1 213 547.
Domssitat om sakskostnader:
En part skal tilkjennes dekning for vesentlige kostnader som har vært nødvendige for å få endret vedtaket, med mindre endringen skyldes partens eget forhold eller forhold utenfor partens og forvaltningens kontroll, se fvl. § 36.
Advokathjelp fra 5. januar 2025 til 13. oktober 2025 er krevd dekket med kr 107 594 inkludert merverdiavgift. Arbeidet knytter seg til dialog med klient og SRF, innhentning og gjennomgang av dokumentasjon og arbeid med brev. Arbeidet er oppgitt til 31,5 timer til en timespris på kr 3 000 uten merverdiavgift, med unntak av fem timer med oppgitt en timespris på kr 1 315 uten merverdiavgift.
SRF anser at det arbeidet som er utført har vært nødvendig for å få endret vedtaket til klagerens gunst. Klagesaken har dreid seg om et omfattende erstatningskrav med mye dokumentasjon og beregninger. Klagen har ført til at klageren er tilkjent en betydelig høyere erstatning. Videre har saksbehandlingstiden hos SRF vært lang og det er derfor naturlig at det har medgått noe tid til dialog med SRF, samt at det har blitt nødvendig for SRF å etterspørre oppdaterte opplysninger i saken.
Vi finner derfor at klageren skal tilkjennes erstatning for saksomkostninger i klageomgangen i tråd med fremsatte kravet. Klageren tilkjennes da kr 107 594 i saksomkostninger etter forvaltningsloven § 36.
Kommentarer