Øvre Telemark tingrett – Dom | 9/01/2026
Saken gjaldt krav om erstatning etter en påkjørsel bakfra. Retten fant ikke sannsynlig årsakssammenheng mellom ulykken og de påberopte skadene. Ulykken ble vurdert å ha begrenset skadevoldende evne, blant annet fordi hastighetsendringen var lav (12,5 km/t), skadelidte var forberedt på sammenstøtet, ikke fikk hodetraume og det manglet tidsnære medisinske funn. Retten la vekt på at skadeldite hadde liknende plager før hendelsen.
Domssitat fra avgjørelsen om ansvarsgrunnlag:
For å kreve erstatning må det foreligge et ansvarsgrunnlag, en skade eller et tap og det må være årsakssammenheng mellom skaden og tapet. Høyesterett har i Rt-2007-320 [Skal vel være Rt-2007-158, Lovdatas anmerkning.] (pseudoanfall) uttalt følgende knyttet til vilkåret for årsakssammenheng i avsnitt 62:
Det følger av P-pilledom II, Rt-1992-64, at bilulykken vil være årsak til skaden dersom man kommer til at skaden ikke ville ha inntrådt dersom bilulykken tenkes borte. Det vil si at bilulykken må være en nødvendig betingelse for at skaden inntrer. I tilfelle skaden er et resultat av samvirke mellom flere årsaksfaktorer, må ulykken framstå som et så pass vesentlig element i årsaksbildet at det er naturlig å knytte ansvar til den. Det er et ytterligere vilkår for ansvar at skaden framstår som en adekvat følge av ulykken.
Domssitat fra avgjørelsen om ulykkens tilstrekkelige skadevoldende evne:
Etter rettens oppfatning er det av betydning for vurderingen av om ulykken hadde tilstrekkelig skadeevne, at A ble oppmerksom på at bilen bak kom til å kjøre inn i hennes bil. Med bakgrunn i hennes egen forklaring er det sannsynliggjort at hun rakk å spenne og stålsatte seg før bilen bak traff hennes.
Videre er det av betydning at hun var sikker på at hun ikke slo hodet mot rattet eller andre steder, og at hun kanskje slo det mot hodestøtten. Hun husket ikke om hun slo hodet i nakkestøtten. Med bakgrunn i hennes uttalelse om at «Jeg kan ha gjort det, og jeg kan ikke ha gjort det», fremstår det så usikkert at retten ikke kan legge til grunn som sannsynliggjort at hodet traff nakkestøtten.
Domssitat om hastighetsendring:
Etter rettens oppfatning er det ikke støtte verken i rettspraksis eller medisinsk viten, at 8 km/t er en nedre grense for hastighetsendring som gir tilstrekkelig skadeevne. Videre har retten ved vurderingen lagt til grunn de strenge kriteriene Høyesterett har utviklet i disse sakene, og kommet til at disse ikke er oppfylt.
Kommentarer