Covid-19. (TRR-2025-6481)
Trygderetten 15. desember 2025 | Publisert på Lovdata 6. januar 2026
Sentrale temaer: yrkesskadeansvar, trygderett
Den ankende part ble smittet av Covid-19 i forbindelse med arbeid ved et norsk sykehus. Han ble alvorlig syk, og Nav godkjente i 2021 Covid-19 som yrkessykdom. I 2023 omgjorde Nav klageinstans vedtaket til ugunst for den ankende part, med den begrunnelse at han ikke var medlem av folketrygden på smittetidspunktet. Klageinstansen pekte på at den ankende part samtidig var ansatt som tjenestemann i en mindre stilling i et annet EØS-land, og at han derfor var underlagt dette landets lovgivning, jf. forordning 883/2004 artikkel 13 nr. 4. Som følge av dette ble den ankende part stående uten ytelse fra begge land. I TRR-2024-1856 sendte Trygderetten saken tilbake til Nav. Retten viste til TRR-2024-1496, der Nav ble pålagt å ta initiativ til kontakt med det andre EØS-landet med sikte på en avtale etter forordning 883/2004 artikkel 16. Etter kjennelsen i TRR-2024-1856 endret det andre landet standpunkt, og utbetalte sykepenger og uføretrygd, samtidig som Covid-19 ble godkjent som yrkesskade. Nav opprettholdt likevel synet om at godkjenningsvedtaket skulle omgjøres, og Trygderetten var enig. Retten bemerket at siden det ikke var inngått noen artikkel 16-avtale, var den ankende part underlagt lovgivningen i det andre EØS-landet på smittetidspunktet. Vilkårene for å godkjenne Covid-19 som yrkessykdom var dermed ikke oppfylt. Retten kom derfor til at godkjenningsvedtaket var ugyldig, og at det kunne omgjøres til den ankende parts ugunst.
Domssitat om sakskostnader:
Den ankende part har lagt ned påstand om å bli tilkjent sakskostnader.
Hvis kjennelsen er til gunst for den ankende part, skal retten etter trygderettsloven § 29 pålegge ankemotparten helt eller delvis å erstatte de nødvendige utgifter som saken har medført for den ankende part.
Da avgjørelsen i ankesaken ikke er til gunst for den ankende part, kan sakskostnader ikke tilkjennes.
Kommentarer