Trygderetten 21/01/2026
Saken gjaldt krav om godkjenning av yrkesskade etter folketrygdloven § 13-3. Den ankende part ble 18. februar 2023 slått i ansiktet av en bruker under stell på arbeidsplassen. Hun fortsatte å arbeide både samme kveld og dagen etter. Ifølge arbeidsgivers skademelding oppsto ømhet i nakken umiddelbart, mens smerter i rygg og nakke tiltok de påfølgende dagene. Tre dager etter hendelsen fikk hun følelse av «nakkekink».
Første legekontakt fant sted 6. mars 2023, altså 16 dager etter hendelsen, og gjaldt en annen problemstilling. I telefonkontakt 7. mars 2023 ble svimmelhet nevnt, men skadehendelsen ble ikke journalført. Skadehendelsen ble første gang dokumentert i journal 27. april 2023 hos fysioterapeut, over to måneder etter hendelsen. Retten la avgjørende vekt på at det ikke forelå dokumenterte akuttsymptomer i tidsnær medisinsk dokumentasjon, og at det heller ikke forelå brosymptomer i form av kontinuerlig og konsistent symptomutvikling dokumentert fra skadetidspunktet.
Retten vurderte skadeevnen som lav. Selv om det ikke kunne utelukkes at det forelå et adekvat traume, fant retten at det videre kliniske forløpet – med svimmelhet og hodepine som først for alvor manifesterte seg 2–3 uker før sykehusinnleggelse 24. mars 2023 – ikke var forenlig med et sannsynlig skadeforløp etter nakkesleng. Det ble vist til hovedårsakslæren supplert med fordelingsprinsippet. Retten fant det ikke sannsynliggjort at arbeidsulykken var hovedårsak til plagene. Anken førte ikke frem, og Navs vedtak ble stadfestet.
Domssitat fra avgjørelsen om skadeevne
Ved vurderingen av om det foreligger årsakssammenheng skal det blant annet tas hensyn til om den aktuelle hendelsen kunne medført den aktuelle skaden (skadeevne), om symptomene tyder på at det er sammenheng mellom arbeidsulykken og skaden, og om det er andre sannsynlige forklaringer på skaden, jf. Rt-2007-1370 avsnitt 38.
Det er den ankende part som har bevisbyrden for at vilkårene for godkjenning av yrkesskade er oppfylt, og beviskravet er alminnelig sannsynlighetsovervekt. Ved vurderingen vil de tidsnære bevisene ha størst vekt, jf. HR-2019-2336-A avsnitt 35.
Retten har kommet til samme resultat som ankemotparten, og vil bemerke:
Den ankende part var ansatt som assistent i [sted1] kommune da hun, den 18. februar 2023, fikk et slag i ansiktet av en bruker. Ved skademelding datert 15. august 2023 fra den ankende parts arbeidsgiver er det gitt slik forklaring av hendelsesforløpet:
«Ein stellsituasjon i forbindelse med stell av bebuar, som hadde behov for hjelp ved skifting av bleie. Bebuaren ynskjer ikkje å skifte bleie. Blir motivert av helsepersonell til å gå på badet for å skifte bleie. Sier seg villig til å bli med etter ei stund med overtalelse. Når dei kjem seg inn på badet og bebuaren har fått bleia, så kal hen få hjelp til vask og tørk nedomkring. A står på siden bak brukaren og fortel kva hos skal gjere. Når ho bøyer seg ned for å begynne å vaske slår bebuaren opp med sin venstre arm. Den treffer da A under hake/nedre del av ansiktet slik at ho får ein sleng på nakken. Ho fekk litt ømhet i nakke rett i ettertid, men tenkte ikkje noko meir over det. A er på jobb resten av denne kvelden samt dagen etter (søndag) i boligen. På kvelden den dagen og dagane etter fekk ho vondt i midten av ryggen og nedover i ryggen og 3 dager (21.02.23) etter fekk ho følelsen av nakkekink.»
Av legejournal 6. mars 2023 fremgår at den ankende part var hos legen på grunn av en annen problemstilling. Hun var i telefonisk kontakt med fastlegen 7. mars 2023. Den opprinnelige journalen inneholdt ikke opplysninger som kunne tilsi at ovennevnte hendelse var tema under denne konsultasjonen. Ved endring av journalen den 2. oktober 2023 bemerket legen at den ankende part under telefonkonsultasjonen 7. mars 2023 også hadde opplyst om svimmelhetsplager som senere førte til sykmelding.
Av journalnotat 20. mars og 21. mars 2023 fremgår at den ankende part ble sykmeldt 18. mars til og med 19. mars 2023 med diagnosene N01 Hodepine og K94 Tromboflebitt INA.
Av epikrise fra Legevakt-sentralen [sted2] fremgår at den ankende part, den 23. mars 2023, oppsøkte legevakten på grunn av bekymring for sine symptomer. Hun hadde vært veldig plaget med svimmelhet i to uker og hadde anfallsvis hodepine som utløste svimmelhet.
Fastlegen henviste den 24. mars 2023 den ankende part til akuttmottaket. Av epikrise 29. mars 2023 fra [sykehus] fremgår at den ankende part var innlagt ved nevrologisk avdeling fra 24. mars 2023 til 28. mars 2023. Det ble blant annet vurdert at funn var forenlig med cervicogen hodepine. Det var ingen mistanke om sentral årsak til svimmelhet og ingen holdepunkter for MS-anfall på daværende tidspunkt.
Journalnotat fra fastlegen 27. mars 2023 viser at den ankende part fikk forlenget sykmelding etter e-konsultasjon samme dag. Det fremgår videre av journalen at den ankende part i forbindelse med e-konsultasjon 30. mars 2023 opplyste at svimmelheten og hodepinen startet etter legekonsultasjonen 6. mars 2023 slik at hun ikke var på jobb den uken. Mandagen etter fikk hun plager knyttet til foten og svimmelhet.
Av poliklinisk notat 31. mars 2023 fremgår at den ankende part møtte til undersøkelse ved Øre-Nese-Hals avdeling. Bakgrunnen for undersøkelsen var at hun var plaget med svimmelhet. Under «vurdering» heter det i notatet blant annet:
«Finner ikke holdepunkter for perifer betinget vertigo ved undersøkelse. Pasientens svimmelhets plager kan nok være cervikogen betinget, også ofte ledsagende hodepine, så man kan vel ikke helt utelukke at migrene kan være en bidragende faktor. Hun kan nok ha nytte av avlastende øvelser hos fysioterapeut. Henvises til svimmelhets poliklinikken til oppfølging hos fysioterapeut her for oppfølging.»
Den ankende part ble også undersøkt ved Rehab. fysikalskmedisinsk avdeling ved [sykehus]. Av poliklinisknotat 13. april 2023 fremgår blant annet:
«Betydelig forverring av svimmelhet med debut ca 2 – 3 uker før innleggelse 24.03.»
Ifølge notatet vurderte fysioterapeuten at det var sterk mistanke om «cervikogen svimmelhet», og at i tillegg kunne det være «andre medvirkende faktorer til hennes svimmelhet». Det fremgår videre:
«Hun har hatt økende hodepine. Svimmelheten kan komme både ledsagende til og uavhengig av hodepine. I tillegg anses det sannsynlig at hodepinen kan medføre bla økt muskulærspenning, økt sensitivisering, at hun beveger nakken i mindre grad som igjen kan bidra til forverring av cervikogen svimmelhet».
Av journalnotat fra fysioterapeut fremgår at den ankende parts behandlingsperiode startet 24. april 2023 da hun kom for undersøkelse på grunn av hodesymptomer. Hun var tidvis svimmel, men den aktuelle skadehendelsen er ikke nevnt i journalnotatet. Denne hendelsen nevnes første gang i journalnotat fra fysioterapeuten 27. april 2023. Det fremgår her:
«Utsatt for slag mot hodet på jobb/institusjon i feb-23, var ikke forberedt på «slaget» som beskrives som fast. Etter dette oppstod sequele. Tolker dette som «low impact head trauma», men kom helt uforberedt (uten forspenning) og derfor mulige skadegivende.»
Av notat 24. august 2023 fremgår at den ankende part oppnådde bedring gradvis, men at det først var etter siste par behandlinger at svimmelhet hadde vært «tendensert bedre».
I telefonkonsultasjon med fastlegen 14. august 2023 ga den ankende part uttrykk for at det fortsatt var behov for sykmelding på grunn av svimmelhetsplager.
I journalnotat 21. august 2023 oppsummerer fastlegen blant annet:
«Pas. ble sykmeldt mars 2023 ifm. subakutte svimmelhetssymptomer og symptomer i nakke og armer. Pas. ble utredet av nevrologen, ønh legen og på fysikalsk medisin og rehabilitering».
Og videre:
«Nøyaktig traume beskrivelse var en slag fra caudalt til cranialt med underarmen til en bruker. Ble slått i hake oppover. Symptomene oppstå noen dager etterpå. Pas. var lite påvirket der og da og ikke skremt. Reiste på arbeid dagen etterpå. Vond i ryggen og seinere nakke 2 dager etterpå. Pas. opplevde som nakke kink.»
Retten har merket seg den ankende parts anførsler om blant annet at hun dagen etter den aktuelle hendelsen fikk vondt i hodet og at hun tre dager etter hendelsen fikk smerter i nakken. Til tross for tiltagende smerter fortsatte hun imidlertid å jobbe. Hun brukte i denne perioden ibux for å lindre smertene. Den 6. mars 2023 hadde hun time hos legen for en annen problemstilling og ville da også ta opp smerteproblematikken. Helgen før 6. mars 2023 begynte hun også å bli svimmel. Ettersom plagene forverret seg tok hun på nytt kontakt med fastlegen den 7. mars 2023. Ettersom hun tenkte at disse plagene ville gå over av seg selv, tok det noe tid før hun meldte inn yrkesskade
Domssitat fra avgjørelsen om akuttsymptomer
Retten har imidlertid etter en samlet vurdering av dokumentasjonen kommet til at det ikke er sannsynliggjort årsakssammenheng mellom den aktuelle hendelsen den ankende part var utsatt for på jobb den 18. februar 2023 og hennes plager i form av svimmelhet, hodepine og nakkesmerter. Retten har ved vurderingen lagt vekt på at den beskrevne skadehendelsen har lav skadevoldende evne, selv om det ikke kan ses bort fra at det kan ha foreligget et adekvat traume. Det er heller ikke dokumentert akuttsymptomer. Retten har ved vurderingen sett hen til at den ankende parts fastlege i erklæring 25. oktober 2023 skriver at den ankende part «i alle fall har vært utsatt for et nakke traume» og at det ikke er irreell forklaring på hennes symptomer ettersom det er «fravær av en annen åpenbar somatisk årsak til det». Det fremgår imidlertid av samme erklæring at den ankende part i telefonsamtale med legen den 7. mars 2022 nevnte svimmelhet, men ikke selve skadehendelsen. Denne hendelsen er første gang nevnt i journalnotat av 27. april 2023 fra fysioterapeut. Ved bevisvurderingen tillegges som nevnt den tidsnære dokumentasjonen størst vekt, og etter rettens syn er det ikke dokumentert akuttsymptomer i den tidsnære medisinske dokumentasjonen. Retten slutter seg her til følgende vurdering i uttalelse av 17. mars 2025 fra Navs rådgivende overlege:
I en epikrise fra [behandlingssted], datert 29.08.24, som ikke er utformet som sakkyndigerklæring, leser vi at «nakkeslengtraumet kan ha bidratt til de langvarige symptomene. Det er også mulig at det foreligger en komponent av tensjonshodepine som bidrar til svimmelheten.....». Spesialist i nevrologi setter deretter diagnosen «Tensjonshodepine», dvs. ikke nakkeskade.
Ut fra en klinisk vurdering foretatt ved spesialfysioterapeut, hadde hendelsen forholdvis lav skadeforvoldende kraft. Manglende skadenære dokumentasjon av både akuttsymptomer og funksjonssvikt etter hendelsen 18.02.23, gjør derfor en slik årsakssammenheng ikke som nærliggende/sannsynlig i denne saken.
Nakkesleng kan dermed ikke anses for å være hovedårsaken til symptomforverringen med svimmelhet og hodepine som først oppsto 2-3 uker før bruker ble akuttinnlagt nevrologisk avdeling den 24.03.23, over 1 mnd. etter den omtalte hendelsen på arbeidsplassen.
Konklusjon: Hendelsen på arbeidsplassen slik den er beskrevet i den medisinske dokumentasjonen, ansees ikke å være hovedårsaken til brukers kroniske helseplager. Dette er også i samsvar med innhold i uttalelsen fra fastlegen, 25.10.23: Han husket at bruker hadde nevnt symptomet «svimmelhet» under en telefonsamtale 08.03.23 som var relatert til en annen underliggende sykdom og «helseangst». Men han ville samtidig ikke bekrefte at han hadde forstått det slik at bruker hadde pådratt seg en whiplash skade, resp. at hun hadde nevnt den omtalte skaden ifm. denne samtalen som fant sted 18 dager etter hendelsen.
Svar: Det er ikke sannsynliggjort at brukers helseplager har sin hovedårsak i en nakkeslengskade på jobb den 18. februar 2023: Det kan ikke ses bort fra at det kan ha foreligget et adekvat traume, men det videre kliniske forløp er ikke forenlig med et sannsynlig skadeforløp etter en nakkeslengskade.
Kommentarer