Urettmessig avskjed (TIOF-2025-127027)
Indre og Østre Finnmark tingrett 2. februar 2026 | Publisert i Lovdata 26. februar 2026
Sentrale temaer: generelle utmålingsprinsipper, inntektstap, merutgifter, oppreisningserstatning, ansvar etter arbeidsmiljøloven
En mann fikk tilbud om en stilling, men før han tiltrådte ble arbeidsavtalen hevet etter at arbeidsgiver mottok opplysninger fra politiet om at han var under etterforskning. Senere viste det seg at mistanken var grunnløs. Kommunen tilbød ham deretter stillingen på nytt, men han takket nei. Tingretten kom til at det forelå en gyldig arbeidsavtale, og at avslutningen måtte anses som en usaklig avskjed. Han ble tilkjent 250 000 kroner i erstatning for økonomisk tap, utgifter og oppreisning.
Domssitat om inntektektstapserstatning:
Etter en samlet vurdering har retten kommet til at det anses rimelig at A tilkjennes erstatning for inntektstap for en periode på tre måneder, regnet fra opprinnelig avtalt tiltredelse 20. mai 2025. I vurderingen har retten lagt vekt på at A fikk nytt tilbud fra [sted1] kommune da mistanken mot ham var avklart, samt at han begynte i ny jobb innen relativt kort tid. Videre har retten lagt vekt på at erstatningen etter arbeidsmiljøloven § 15-12 andre ledd også inneholder et pønalt element, og retten har i forlengelsen av dette også lagt vekt på at A kort tid før oppstart i arbeidsforholdet, og etter avslutting av forrige arbeidsforhold, ble utsatt for en urettmessig og reelt ubegrunnet avskjed, og den belastningen dette medførte for han.
Domssitat om oppreisningserstatning:
Vedrørende oppreisning fremgår følgende av Våg, Lasse Gommerud, Karnov lovkommentar: Arbeidsmiljøloven, § 15-12, note 3:
Erstatning for ikke-økonomisk tap skal kompensere arbeidstaker for de konsekvenser arbeidsgivers stillingsvernbrudd har påført arbeidstaker. Erstatning for ikke-økonomisk tap forutsetter ikke skyld hos arbeidsgiver, men graden av skyld vil nødvendigvis være et sentralt moment. Hvordan arbeidsgiver har gått frem ved oppsigelsen, er av betydning i den forbindelse. Det er blant annet relevant å legge vekt på om grunnleggende saksbehandlingsregler er brutt, om arbeidsgiver har kommet med uriktige beskyldninger, og om oppsigelsen er gitt unødig publisitet. Unnskyldelige forhold hos arbeidsgiver kan tilsi at erstatningen bør settes ned, jf. Rt-1988-959. Det samme kan forhold på arbeidstakers side, se Arne Fanebust, Oppsigelse i arbeidsforhold, 6. utg., Universitetsforlaget, 2024 s. 382-383. Se for eksempel LB-2021-120105, hvor arbeidstaker ikke ble tilkjent oppreisning, da han var sterkt å bebreide, samt LE-2022-57546, LB-2021-170253 og LG-2021-96017, hvor det ved fastsettelsen av oppreisningserstatningens størrelse ble lagt vekt på at arbeidstaker kunne klandres.
Det er vanskelig å si noe generelt om nivået på den ikke-økonomiske erstatningen, da hver sak er unik. Oppreisningsnivået er generelt lavt i norsk rett, og for arbeidsrettssaker ligger det normalt i lagmannsrettspraksis på 50 000 til 100 000 kroner.
***
Etter en samlet vurdering har retten kommet til at oppreisningen i foreliggende sak passende kan settes til 80 000 kroner. Ved denne samlede vurderingen har retten særlig lagt vekt på belastningene A ble påført ved den urettmessige termineringen av arbeidsavtalen, at A ikke kan bebreides for situasjonen, samt at [sted1] kommune hadde klare handlingsalternativer kommunen burde benyttet seg av.
Kommentarer