Selvforsvarskurs (TRR-2025-6746)
Trygderetten - kjennelse 12. februar 2026 | Publisert i Lovdata 24. februar 2026
Sentrale temaer: Yrkesskadeansvar, trygderett
Retten kom til at den ankende parts kneskade ikke var forårsaket av overdreven maktbruk under det obligatoriske selvforsvarskurset for fengselsbetjenter, og at ingen av alternativene i § 13-3 andre ledd var oppfylt.
Domsutdrag om arbeidsulykkebegrepet:
«Som arbeidsulykke regnes en plutselig eller uventet ytre hending som medlemmet har vært utsatt for i arbeidet. Som arbeidsulykke regnes også en konkret tidsbegrenset ytre hending som medfører en påkjenning eller belastning som er usedvanlig i forhold til det som er normalt i vedkommende arbeid.»
***
Treningen som ble gjennomført og gjort som planlagt. Under treningen gjorde A akkurat som vi trente på, teknisk og rolig. Da han skulle trekke seg unna og ta ut avstand fra markøren, så kunne de se ut som han vridde kneet og det hørtes et tydelig knepp eller knekk. Både han og vi avbrøt treningen umiddelbart. Dette var noe som var helt uforutsett som vi ikke kunne gjort noe med. Vi trener på åpne områder, på mattelagt golv som er mykt, samtidig som vi trener uten sko for å minske faren for overtråkk og at man skal unngå uheldige vridninger.»
I klage- og ankeomgangen har den ankende part opplyst at markøren – som simulerte kvelertaket – holdt mye hardere enn forventet, og at han derfor måtte bruke stor kraft for å vri seg unna markøren. Han mener derfor at hendelsen var en arbeidsulykke etter avdempede ulykkesbegrepet i folketrygdloven § 13-3 andre ledd andre alternativ.
Retten legger til grunn at kurset i selvforsvar må anses som en del av hans normale arbeidsoppgaver. Den aktuelle øvelsen var obligatorisk og inngikk som en vanlig oppgave for fengselsbetjenter. Det var derfor ikke noe ekstraordinært i at oppgaven ble utført.
Etter dette alternativet ligger ulykkesmomentet i den usedvanlige påkjenningen, det vil si en påkjenning som går utover hva man kan forvente i det alminnelige arbeidet. I de tilfeller hvor man i en vanskelig arbeidsstilling eller av andre grunner har blitt utsatt for en ekstraordinær påkjenning stilles det ikke tilleggskrav til ytre påkjenning. Dette er slått fast av Høyesterett i Rt-2005-1757 avsnitt 51.
Om kravet til usedvanlig påkjenning eller belastning uttaler Høyesterett i Rt-2009-1626 at det kreves
«en påkjenning eller belastning utenfor arbeidets alminnelige ramme – det må ha skjedd et avvik fra det normale i vedkommende arbeid. Avviket kan enten bestå i at arbeidstakeren har utført oppgaver som ligger utenfor rammene for arbeidet, eller i at ordinært arbeid har blitt gjennomført på en uvanlig måte, men avviket må uansett ha medført en usedvanlig påkjenning eller belastning».
Retten legger til grunn at kurset i selvforsvar må anses som en del av hans normale arbeidsoppgaver. Den aktuelle øvelsen var obligatorisk og inngikk som en vanlig oppgave for fengselsbetjenter. Det var derfor ikke noe ekstraordinært i at oppgaven ble utført.»
Domsutdrag om sakskostnader:
«Den ankende part har lagt ned påstand om å bli tilkjent sakskostnader.
Hvis kjennelsen er til gunst for den ankende part, skal retten etter trygderettsloven § 29 pålegge ankemotparten helt eller delvis å erstatte de nødvendige utgifter som saken har medført for den ankende part.
Da avgjørelsen i ankesaken ikke er til gunst for den ankende part, kan sakskostnader ikke tilkjennes.»
Kommentarer