Slalåmundervisning (FinKN-2026-105)
Finansklagenemnda Skade – avgjørelse | Publisert på Lovdata 25. februar 2026
Hovedtema: Arbeidsgiveransvar, alminnelig erstatningsrett (øvrige emner)
Domssammendrag:
«Klager krevde erstatning for to personskader som han mente oppstod under slalåmundervisning med skiinstruktør. Den første skaden skal ha skjedd i blå bakke da klager mistet balansen i tåke og forsøkte å unngå en snøhaug. Senere pådro han seg en nakkeskade i grønn bakke etter fall. Klager anførte at instruktøren opptrådte uaktsomt fordi det var tåkete og oppkjørte forhold, og at grønn bakke var uegnet til å lære ny teknikk fordi den ikke var bratt nok.
Foretaket avviste ansvar og viste til at ingen heiser var stengt på grunn av tåke, og at forholdene dermed måtte ha vært forsvarlige. Foretaket mente videre at instruktøren gjorde en forsvarlig vurdering ved å flytte undervisningen til grønn bakke for enklere terreng.
Nemnda kom til at klager ikke hadde sannsynliggjort at instruktøren burde ha handlet annerledes eller at risikoen var håndtert uforsvarlig. Skadene ble vurdert som hendelige uhell og utslag av den normale risikoen man aksepterer ved skikjøring, og erstatningskravet førte ikke frem.
Rettsspørsmålet reguleres av skl. § 2‑1»
Domssitat skadeserstatningsloven (skl.) § 2-1:
“Ut fra denne bestemmelsen fremgår de tre grunnvilkårene for erstatningsansvar. For det første, må det foreligge en ‘skade’. Videre må skaden voldes ‘forsettlig eller uaktsomt’ under arbeidstakers utføring arbeid. Det må altså foreligge et ansvarsgrunnlag. For det tredje, viser uttrykket ‘skade som voldes forsettlig eller uaktsomt’ til at det må være årsakssammenheng mellom skaden og ansvarsgrunnlaget. Sekretariatet vil også bemerke at det er kravstiller, altså klager, som må sannsynliggjøre at vilkårene er oppfylt.”
Domssitat om ansvarsgrunnlaget:
«I det videre vil det først tas stilling til om det foreligger et ansvarsgrunnlag. Spørsmålet er så om du har sannsynliggjort at skiinstruktøren ‘uaktsomt’ forårsaket skadene dine.
Etter alminnelige erstatningsrettslige regler beror uaktsomhetsvurderingen på om skadevolder kunne og burde handlet annerledes. Dette er en todelt vurdering. For det første, må det finnes en alternativ handling som skadevolder kunne ha gjennomført for å hindre at skaden oppstod. For det andre, må risikoen for skade ha vært så stor at skadevolder hadde en oppfordring til å gjennomføre den alternative handlingen.»
Domssitat om aktsomhetsvurderingen:
«Videre angir skl. § 2-1 at det skal tas hensyn til om ‘de krav skadelidte med rimelighet kan stille til virksomheten eller tjenesten’ er tilsidesatt. Det må altså foretas en konkret vurdering av hva du med rimelighet kunne forvente av skiinstruktøren.
I aktsomhetsvurderingen har det betydning om skiinstruktøren har brutt en veileder eller praksis på området. Sekretariatet kan ikke se at det er fremlagt noen veileder som kan gi veiledning til foreliggende sak. Generelt må det imidlertid kreves at skiinstruktøren tilpasser undervisningen etter elevens ferdighetsnivå og ikke utsetter vedkommende for unødvendig risiko.»
Kommentarer