Trygderetten | Publisert på Lovdata 28. februar 2026
Hovedtema: Yrkesskadeansvar, trygderett
Domssammendrag:
«En lege ble i 2018 hostet på av et barn under undersøkelse. Barnet testet positivt for blant annet adenovirus. I etterkant utviklet legen tørre øyne, og i 2021 ble hun diagnostisert med tørt øye-syndrom. Det ble vurdert at tilstanden kunne ha sammenheng med hendelsen i 2018, og Nav godkjente kronisk keratokonjunktivitt med tørre øyne som yrkesskade.
Arbeidsgivers forsikringsselskap avslo imidlertid kravet under yrkesskadeforsikringsloven § 11, med den begrunnelse at vilkårene for arbeidsulykke eller yrkessykdom ikke var oppfylt.
Nemnda la til grunn at den aktuelle virusinfeksjonen ikke står på listen over yrkessykdommer som likestilles med yrkesskade, og derfor ikke kunne anses som yrkessykdom. Videre ble det vurdert om hendelsen kunne regnes som en arbeidsulykke. Nemnda viste til Rt-2009-1619 og uttalte at det å bli hostet på av et barn med en vanlig virusinfeksjon ikke utgjør en ulykkesartet hendelse i lovens forstand.
Foretaket fikk medhold.»
Domsutdrag om arbeidsulykkebegrepet:
«Nemnda ser først på spørsmålet om forsikrede har vært utsatt for en arbeidsulykke, jf. yrkesskadeforsikringsloven (yfl.) § 11 første ledd bokstav a.
Høyesterett har i to dommer fra 2009 behandlet spørsmål om når om smitte kan kvalifisere som en ulykkesartet hendelse, jf. Rt-2009-1485 og Rt-2009-1619. I begge dommer legges det til grunn at «smitte normalt vil være forårsaket av en ytre hending som har inntrådt plutselig og uventet, men at:
«påføring av smitte mangler vanligvis det ulykkesmoment som særpreger en arbeidsulykke. Dette taler for at smittetilfellene i sin alminnelighet ikke omfattes av § 13-3 første ledd, jf. andre ledd første punktum»,
jf. hhv. avsnitt 22 og avsnitt 44.
I dommen inntatt i Rt-2009-1619 presiserer førstvoterende videre at
«Jeg kan ikke se at det foreligger rettskildemateriale som peker i motsatt retning. Tvert imot tilsier sammenhengen med § 13-4 med forskrift, som har egne detaljert utformede regler om smitte, at påføring av smitte vanligvis ikke omfattes av § 13-3», jf. avsnitt 23.»
Domssutdrag om Adenovirus som yrkessykdom:
«Det er kun opplistede sykdommer og utvalgte arbeidssteder (foruten utvidelsen for «miljøer med særskilt sykdoms- eller smittefare) som omfattes. Adenovirus-smitten som forsikrede er rammet av, fremgår ikke blant de opplistede sykdommene. Adenovirus (eller andre lignende relativt vanlige sirkulerende virus) er heller ikke foreslått inntatt i utkastet til ny yrkessykdomsliste fra 1.9.23. Der fremgår under «H.2. Smittsom sykdom overført fra mennesker.»
…
«Ettersom det er tale om et relativt vanlig virus, er det ikke grunn til å tro at det aktuelle arbeidet med utvidelse av yrkesskaderegelverket vil endre dagens regelverk på dette punktet. Per nå er det i alle fall verken tale om en sykdom som er omfattet av regelverket, eller som nemnda er kjent med at er på vei inn i forsikringsdekningen.
I dommen inntatt i Rt-2009-1619 åpner førstvoterende for at løsningen kan bli annerledes dersom selve smitten er påført ved en ulykkesartet hendelse:
«.... smittetilfeller [vil] unntaksvis kunne omfattes av reglene om arbeidsulykke dersom påføringen av smitte skyldes en ulykkesartet hendelse, for eksempel et sprøytestikk. ...»,
jf. hhv. avsnitt 24 og 46.
Nemda kan ikke se at hoste fra et barn som har en adenovirusinfeksjon, og som medfører dråpesmitte, kan anses som en slik «ulykkesartet hendelse» som det Høyesterett her legger til grunn. Adenovirusinfeksjon er svært vanlig, spesielt hos små barn, og en forståelse av ulykkesbegrepet som omfatter dråpesmittetilfeller ved alminnelige virusinfeksjoner, og som ikke er inntatt i ovennevnte forskriftsliste over sykdommer som skal anses som yrkesskade, vil bryte med lovens system, og det helt grunnleggende utgangspunktet som er lagt til grunn av Høyesterett i Rt-2009-1485 om at «påføring av smitte mangler vanligvis det ulykkesmoment som særpreger en arbeidsulykke. Dette taler for at smittetilfellene i sin alminnelighet ikke omfattes av § 13-3 første ledd, jf. andre ledd første punktum», jf. avsnitt 22, og som senere bekreftet i Rt-2009-1619 avsnitt 44. Etter nemndas syn har forsikrede ikke vært utsatt for en arbeidsulykke i yrkesskadeforsikringslovens forstand, jf. yfl. § 11 første ledd bokstav a.»
Kommentarer