Rettshjelpsdekning i omsorgssviktsak (TOSL-2025-167489)
Oslo tingrett 22. januar 2026 | Publisert i Lovdata 27. februar 2026
Sentrale temaer: barneerstatning, bevis og prosess, forsikringsrett
En person krevde rettshjelpsdekning etter innboforsikringen i en tvist mot en kommune. Kravet bygget på påstander om omsorgssvikt fra kommunens side og manglende oppfølging i barndommen. Forsikringsselskapet avslo dekning med henvisning til et unntak for «tvist som har sammenheng med sikredes yrke eller erverv». Tingretten tok stilling til rekkevidden av dette unntaket og kom til at det ikke forelå noen tilstrekkelig konkret tilknytning mellom tvisten og saksøkerens yrke eller erverv. På den bakgrunn ble forsikringsselskapet dømt til å dekke rettshjelpsutgiftene.
Domssitat om barneerstatning:
«A har anført overfor kommunen at han er påført en personskade på grunn av kommunens ansvarsbetingende opptreden. Partene er enige om at skadeserstatingsloven § 3-2a, slik den lød frem til 1. mars 2015, kommer til anvendelse. Bestemmelsen gjelder standardisert engangserstatning til barn. Dersom saksøker når frem med sin anførsel om at kommunen er erstatningsansvarlig etter skl § 2-1, vil A ha krav om en engangsutbetaling fra kommunen dersom uføregraden blir fastsatt til 15 % eller mer. Erstatningsbeløpet vil i så fall bli basert på omfanget av As varige medisinske invaliditet. Det skal ikke gjøres individuelle vurderinger for hver enkelt skadelidt. Om vedkommende har eller ikke har arbeidsevne, er uten betydning for den standardiserte erstatningsutmålingen for barn.
Det følger av skl. § 3-2a første ledd, slik den tidligere lød, at den standardiserte erstatningen omfatter både tap i framtidig erverv og menerstatning.
Det omtvistede spørsmålet er om det faktum at tvisten mellom A og kommunen har en økonomisk verdi, som omfatter erstatning for tap i framtidig erverv, innebærer at «tvisten» har «sammenheng med sikredes yrke eller erverv».»
Kommentarer