Trygderetten 20/02/2026
Saken gjaldt om ryggplager, skulderplager og psykiske plager etter en arbeidsulykke skulle godkjennes som yrkesskade, samt om den ankende parten hadde krav på menerstatning. Den ankende parten fikk strøm gjennom høyre hånd og bryst under arbeid i 2019 og falt bakover. Hun søkte senere menerstatning og anførte at hun hadde fått vedvarende skulderplager, ryggplager og psykiske plager. Trygderetten kom til at det forelå årsakssammenheng mellom arbeidsulykken og skulderplagene samt de psykiske plagene. Disse ble derfor godkjent som yrkesskade. Retten fant imidlertid ikke sannsynliggjort årsakssammenheng mellom ulykken og de vedvarende ryggplagene. Vedtaket fra NAV klageinstans ble derfor delvis omgjort. Den delen av vedtaket som gjaldt menerstatning ble opphevet og sendt tilbake til NAV for ny behandling, fordi flere skader nå var godkjent som yrkesskade og det derfor måtte foretas en ny vurdering av varig medisinsk invaliditet.
Domssitat fra avgjørelsen om godkjenning av ryggsmerter som yrkesskade:
«Opplysning om at den ankende part også hadde pådratt seg en ryggskade i forbindelse med arbeidsulykken, kom først frem ved konsultasjon hos fastlegen fem dager etter hendelsen. Gitt den korte og summariske beskrivelsen i legevaktsjournalen, finner retten det ikke usannsynlig at den ankende part kan ha slått ryggen i fallet. I fastlegens notat datert 25. november 2019 omtales smerter i korsryggen.
Retten finner det likevel ikke sannsynliggjort at arbeidsulykken er årsaken til de ryggplagene den ankende part i dag gir uttrykk for. Det ble tatt røntgen av korsryggen én måned etter hendelsen, uten funn som er forenlige med en akutt skade. Videre er ryggproblematikk ikke fremtredende i det etterfølgende sykdomsbildet etter 2020, noe som svekker årsakssammenhengen.
Etter en konkret helhetsvurdering finner retten at det ikke er sannsynliggjort årsakssammenheng mellom arbeidsulykken 13. november 2019 og den ankende parts vedvarende ryggplager. Disse plagene kan derfor ikke godkjennes som yrkesskade.»
Domssitat fra avgjørelsen om godkjenning av smerter i armen/skulderplager som yrkesskade:
«I etterkant av ulykken var den ankende part mest fokusert på strømskaden, og ikke selve fallet. Det ble først rapportert noe senere i forløpet at hun også hadde skadet skulderen i fallet på ulykkesdagen. Det var først den 9. desember 2019, nærmere én måned etter ulykken, at den ankende part forteller fastlegen at hun også har slått høyre skulder.
Med datteren med som tolk den 11. desember 2019 forteller hun fysioterapeut hvordan hun falt. Fallet var ikke beskrevet nærmere før dette tidspunktet, og det er heller ikke journalført at måten hun falt på er nærmere utforsket, hverken ved legevakt, hos fastlege eller hos fysioterapeut. Det blir da, den 11. desember hos fysioterapeut beskrevet at hun falt på rumpa og at hun klarte å få lagt en hånd under for å ta seg imot. Retten oppfatter med dette at hun med en hånd har tatt av for støtet mot rumpa da kroppen falt mot underlaget. Et støt mot hånden som treffer underlaget for å beskytte rumpe/rygg, og som tar imot for kroppstyngden, vil da formidles via armen som et støt til skulderen. Hvorvidt dette var konkret det som skjedde er noe uklart, og burde vært belyst nærmere med tolk.
Ankemotparten har påpekt at det er vanskelig å vurdere skadepotensialet ved arbeidsulykken fordi det foreligger flere ulike forklaringer på hvordan den ankende part falt. Retten legger til grunn at variasjonene i forklaringene kan skyldes språkvansker og at den ankende part ikke har fått anledning til å gi en fullstendig redegjørelse på eget språk gjennom profesjonell tolking. Retten finner derfor grunn til å legge vekt på forklaringen av hendelsesforløpet som kommer frem i etterkant av ulykken. Det foreligger heller ingen forståelig grunn til at den ankende part den 9. desember 2019 skulle ha rapportert at hun skadet skulderen i fallet, dersom dette ikke var tilfelle. Etter rettens vurdering er det mer sannsynlig at hendelsesforløpet ble klarere kartlagt denne dagen. På bakgrunn av språkutfordringer, mangelfull anamnese og et ensidig fokus på selve strømstøtet, finner retten det rimelig å legge til grunn at det også oppsto et traume mot skulderen i forbindelse med fallet.
Den ankende part rapporterer symptomer på strømskade ved smerter og tunghetsfølelse uten å bli undersøkt i det akutte forløpet, hverken for kraft eller annen skade i armen. Hun ble heller ikke undersøkt av fastlege i de nærmeste dagene etter hendelsen. Hun beskrev vedvarende smerter i armen, og etter knapt tre uker utviklet hun økende stivhet i skulderleddet. Ved konsultasjon hos fastlege etter om lag fire uker ble dette vurdert som begynnende frozen shoulder.
De vedvarende smerteplagene krevde smertelindring, men oppfattes som «stølhet» av fastlegen. Fysioterapeuten vurderer symptomene som forårsaket av hendelsen, men antar at de vil gå tilbake. Plagene vedvarer imidlertid, noe som fremgår av journalen videre i 2020 og frem til i dag.
Retten vurderer, basert på sykdomsbildet fra skulderen, at hennes vedvarende plager mest sannsynlig er direkte forårsaket av strømskaden fra arbeidsulykken i 2019. Det er kjent at også lavspenning strøm kan gi vevsskade, blant annet skade på muskel/seneapparat. Det var vedvarende symptomer i tiden etter hendelsen, blant annet smerter i armen som ble medikamentelt behandlet med begrenset effekt. Det var tyngdefølelse som kunne gi mistanke om kraftreduksjon. Etter hvert utviklet det seg gradvis mer stivhet innen et tidsintervall som virker rimelig i forbindelse med slik skade. Hun fungerte 100 prosent som renholdsarbeider inntil hendelsen, og det er ikke dokumentert noen andre mulige årsaker enn strømskaden utover skuldertraume i forbindelse med fallet da hun fikk strømstøtet.
Retten har etter en konkret vurdering funnet det sannsynliggjort årsakssammenheng mellom arbeidsulykken 13. november 2019 og den ankende parts vedvarende skulderplager. Disse plagene kan dermed godkjennes som yrkesskade.»
Domssitat fra avgjørelsen om godkjenning av psykiske plager som yrkesskade
«Det er ingen opplysninger om psykiske plager fra tidligere. Allerede i arbeidsgivers skademelding datert 21. november 2019 ble det registrert koder for psykiske ettervirkninger etter arbeidsulykken. Psykiske plager omtales deretter på nytt ved den ankende parts tidlige konsultasjoner hos fastlegen og nevnes fortløpende i senere medisinske dokumenter. Den ankende part har opplyst at hun blant annet er plaget av panikkanfall, og journalopplysninger viser at angstdiagnose er registrert flere ganger. Hun får utskrevet Sobril som beroligende for angstproblematikken. Det fremgår imidlertid i begrenset grad hvordan symptomene konkret kommer til uttrykk, utover at hun har søvnproblemer. Samtidig er det dokumentert at hun fremstår engstelig, særlig knyttet til bekymring for sykdom, og at kontakten med arbeidsgiver etter ulykken har forsterket hennes psykiske belastning.
Ifølge Norsk Elektronisk Legehåndbok omfatter den arbeidsmedisinske vurderingen etter strømulykker ikke bare kartlegging av somatiske skader, men også vurdering av mulige psykiske følgetilstander. Veiledningen angir uttrykkelig at det kan oppstå psykiske reaksjoner etter strømgjennomgang, og at disse inngår i helhetsvurderingen av personer som har vært utsatt for elektrisk skade.
Retten legger til grunn at den ankende part ikke tidligere har hatt psykiske plager, og at de psykiske symptomene først oppsto etter strømulykken. I vurderingen av årsakssammenheng tillegges informasjonen fra Norsk Elektronisk Legehåndbok vekt, samt det faktum at fastlegen hennes tidlig knyttet den ankende parts psykiske plager til hendelsen, og denne vurderingen er videreført i hennes senere helsekontakter. Selv om den ankende part selv har opplyst at press fra arbeidsgiver også har vært en belastning, finner retten at hendelsen i seg selv utgjør en tilstrekkelig og sannsynlig hovedårsak til symptomutviklingen. På denne bakgrunn anser retten årsakssammenhengen som sannsynliggjort.
Retten har gjennomgått den ankende parts medisinske dokumentasjon og kommet frem til at skulderplager og psykiske plager kan godkjennes som yrkesskader.»
Domssitat fra avgjørelsen om menerstatning:
«Ankemotparten har i vedtak av 20. mai 2025 også tatt stilling til krav om menerstatning fremsatt av den ankende part.
Folketrygdloven § 13-17 første og annet ledd lyder:
«Et medlem som ved en yrkesskade blir påført varig og betydelig skadefølge av medisinsk art, har rett til en årlig menerstatning som løper så lenge vedkommende lever.
Menerstatningen beregnes på grunnlag av skadens medisinske art og størrelse etter forskrifter og graderingsnormer som fastsettes av departementet.»
Det er kun godkjent yrkesskade som kan gi grunnlag for beregning av varig medisinskinvaliditet/VMI. Den ankende part har fra tidligere fått godkjent «strømgjennomføring/elektrisk sjokk» som yrkesskade. I tillegg kan nå skulderplager, samt psykiske plager også godkjennes som yrkesskade.
Ankemotparten har kun beregnet varig medisinsk invaliditet for den godkjente yrkesskaden fra 2019. Det er ikke medtatt de plagene som nå kan godkjennes som yrkesskade.
Etter rettens vurdering er det behov for undersøkelser ved kvalifiserte spesialister og innhenting av spesialisterklæring for å kunne ta stilling til de trygdemedisinske spørsmålene.
Hensynet til kontradiksjon og reell overprøvingsmulighet tilsier, slik retten ser det, at denne delen av klagevedtaket oppheves og henvises til ny behandling. Vurderingen er gjort på bakgrunn av at den ankende part nå har fått godkjent ytterligere yrkesskader, slik at krav om menerstatning nå må vurderes annerledes, herunder vurderingen av den samlede varige medisinske invaliditet.
Anken har etter dette ført fram. Det påankede vedtaket omgjøres, slik at skulderplager og psykiske plager godkjennes som yrkesskade. For øvrig oppheves vedtaket, og henvises til ny behandling i Nav for å vurdere kravet om menerstatning»
Kommentarer