Kronisk hodepine (TAGD-2024-91165)
Agder tingrett 11. mars 2025 | Publisert i Lovdata 10. mars 2026
Sentrale temaer: bilansvar, medisin, bevis og sakkyndigarbeid, årsakssammenheng, dekning av sakskostnad
En mann fremmet krav om erstatning for vedvarende hodepine etter en trafikkulykke. For retten var det avgjørende om det forelå både faktisk og rettslig årsakssammenheng mellom ulykken og symptomene. Retten kom til at sammenstøtet ikke hadde tilstrekkelig skadepotensial, og at symptomene ikke stemte med anerkjente medisinske forklaringsmodeller. På denne bakgrunn ble det konkludert med at det ikke forelå årsakssammenheng mellom ulykken og plagene.
Domssitat om skadeevne:
Når det gjelder skadeevnen, fremgår det av sakshistorikken at Gjensidige tidlig i saksforløpet innhentet en vurdering fra DanCrash, med særlig mandat å beregne hvilken krefter A ble utsatt for i kollisjonen. DanCrash fremla rapport 18. november 2021, hvor det ble konkludert med at energien i kollisjonen i et worst case-scenario tilsvarte en hastighetsendring med virkning på As bil i intervallet 4,7-6,0 km/t.
Domssitat om akuttsymptomer:
Etter Kinges syn foreligger ikke akuttsymptomer umiddelbart eller i løpet av de første 72 timene som er forenlig med commatio. Han har i spesialisterklæringen vist til at dette typisk ville dreiet seg om «endring i mental tilstand, fysiske symptomer (hodepine, kvalme, svimmelhet, endring i balanse, endring av syn, fono- og fotofobi) og følelsesmessige symptomer» – men finner ikke dette oppfylt da eneste relevante symptom i vår sak er hodepine. Han bemerket videre at dovenhetsfølelse i venstre hånd og i høyre bein i denne sammenheng ikke er commotio-symptom.
Etter Kinges vurdering var det i vår sak uklare symptomer i starten, som i liten grad vekker mistanke om commotio-symptomer. Kinge viste i denne forbindelse også til at A var i stand til å kjøre tilbake til [sted1], deretter kjøre videre til [sted3] og [sted2]. Han kunne videre dagen etter kjøre fra sykehuset til kaia, og være kaptein på ferje til [sted4]. Etter Kinges vurdering er det vanskelig å forstå at A kunne foretatt seg disse kjøringene og føring av skip, dersom man skulle komme i post commotio.
Domssitat om brosymptomer:
Retten finner i likhet med Gjensidige det lite trolig at fastlegene ikke ville journalført hodepine, dersom A faktisk var plaget av dette i et slik omfang som han har anført. Dette gjelder etter rettens syn særlig siden han kom til nye fastleger – uten inngående kjennskap til pasienten. I et slik scenario antar retten det ville være særlig naturlig å opplyse om alle plagene man hadde, og at den nye legen – evt. vikarlege – nettopp var påpasselig med å journalføre alle plager som ble påvist, slik at det lå synlig for andre leger som eventuelt skulle behandle ham fremover. Retten viser i denne sammenheng også til Kinges vitneforklaring om at legejournalene fremstår godt utfylt og ikke mangelfulle, som også taler for at hodeplagene ikke ble nevnt av pasienten. Noe grunnlag for at journalføringen var mangelfull på grunn av språkplager kan retten ikke se at det er.
Retten er videre enige med Gjensidige i at når hodepine første gangen omtales etter oppholdet på nær 6 måneder – den 2. mars 2021, så knyttes det opp mot stress på jobben og søvnmangel. Dette gjelder også på de neste konsultasjonene frem til 20. juli 2021.
Domssitat om forenlighet:
Etter Kinges vurdering er det i vår sak uklare symptomer i starten, som i liten grad vekker mistanke om commotio-symptomer. Kinge viste i denne forbindelse også til at A var i stand til å kjøre tilbake til [sted1], og deretter kjøre videre til [sted3] og [sted2]. Han kunne videre dagen etter kjøre fra sykehuset til kaia, og være kaptein på ferje til [sted4]. Etter Kinges vurdering er det vanskelig å forstå at A kunne foretatt seg disse kjøringene og føring av skip, dersom man skulle komme i post commotio. Han har i spesialisterklæringen videre konkludert med at det det kliniske bildet ved senfasen – foruten beskrevet hodepine – samlet sett ikke kan forklares som uttrykk for senfase post commotio syndrom.
Kinges konklusjon er at skadeutviklingen ikke er forenlig med hva man kan forvente. Han har også fremhevet at A hadde lignende plager i hode og nakke i forkant av ulykken, og satt plagene i sammenheng med disse. Det ble i denne sammenheng også vist til at A hadde inngangsinvaliditet.
Retten slutter seg til de vurderinger som er gjort av Kinge, og er enig i at sykdomsbildet ikke anses forenelig med det en ut fra oppdatert medisinsk kunnskap vet om skaden (…)
Kommentarer