Trygderetten 09/03/2026
Den ankende part hadde godkjente yrkesskader i knærne etter en arbeidsulykke i 2023. Hun fikk ikke medhold i krav om å få godkjent diabetes type 2, utmattelse eller høyt blodtrykk som følgeskader, da det ikke var sannsynlig at kneskadene var hovedårsaken til disse tilstandene. Retten fant videre at den varige medisinske invaliditeten som følge av de godkjente skadene var under 15 %, og hun hadde derfor ikke krav på menerstatning. Anken førte ikke frem, og vedtaket ble stadfestet.
Domssitat fra avgjørelser om menerstatning:
«Retten skal ta stilling til om den ankende part kan få godkjent forverring av diabetes type to, utmattelse og høyt blodtrykk som følgeskader til de godkjente yrkesskadene hun har i knærne. Videre skal retten vurdere om hun har krav på menerstatning.
Reglene om godkjenning av følgeskader har utviklet seg i forvaltningspraksis. For at en skade skal kunne godkjennes som følgeskade, må en godkjent yrkesskade være hovedårsaken til den skaden man vil få godkjent. Det vil si at det må være den dominerende årsaken (mer enn 50 prosent). Retten viser til HR-2024-2272-A, avsnitt 44.
For å ha krav på menerstatning ved yrkesskade, må den godkjente yrkesskaden ha ført til varige plager som gir en varig medisinsk invaliditet (VMI) på minst 15 prosent. Dette følger av forskrift om menerstatning ved yrkesskade § 3. jf. § 2.
Retten har gått gjennom sakens dokumenter og merket seg partenes anførsler. Vurdert mot de aktuelle bestemmelsene finner retten det klart at anken ikke kan føre fram. Saken avgjøres derfor med forenklet begrunnelse, jf. trygderettsloven § 21 tredje ledd.
Retten vil bemerke:
Det er ikke sannsynlig at den ankende parts plager med diabetes type to, utmattelse og høyt blodtrykk i hovedsak skyldes de godkjente yrkesskadene hun har i knærne. Skadene i knærne kan ha medvirket til noen av plagene fordi de har gjort det vanskeligere for henne å være i aktivitet, men det er ikke sannsynlig at dette er hovedårsaken. Både diabetes, utmattelse og høyt blodtrykk er tilstander som har sammensatte årsaker, og som ofte skyldes en kombinasjon av ulike forhold. Det er ikke medisinske opplysninger i saken som taler for at kneplagene er hovedårsaken til de andre helseproblemene den ankende part har.
Når de godkjente yrkesskadene i knærne ikke er hovedårsaken til diabetes, utmattelse eller høyt blodtrykk, kan ikke disse skadene godkjennes som følgeskader. De kan da heller ikke tas med i vurderingen av hvor stor varig medisinsk invaliditet (VMI) den ankende part har som følge av yrkesskade.
Vurderingen av VMI gjøres med utgangspunkt i en standardisert tabell som sier hvilke følger en skade eller sykdom vanligvis medfører. Dette følger av forskrift om menerstatning ved yrkesskade § 2. For å ha krav på menerstatning, må de plagene som skyldes en godkjent yrkesskade gi en VMI på minst 15 prosent.
Den ankende part har godkjente yrkesskader i knærne i form av kontusjon begge knær og MCL-skade høyre kne. Nav har vurdert at VMI for disse plagene er maksimalt fem prosent, ut fra en sammenligning med punkt 4.7.4 i invaliditetstabellen om tap av fremre korsbånd. Retten er enig i at VMI for den ankende parts plager ikke kan fastsettes høyere enn dette. Retten legger vekt på at kneskaden hun fikk på jobb i 2023 var beskjeden, ut fra beskrivelsene fra fastlege og ortoped, samt funn ved MR-undersøkelse. Det var en skade i mediale kolateralligament (ikke korsbåndet) på høyre side, grad 2. En slik skade er forventet å tilheles etter seks uker ved konservativ behandling. Det var ingen bruskskader og ingen meniskskade. Etter skaden har den ankende part slitt med smerter, noe som blant annet gjør det vanskelig å gå lenge av gangen, men det er ikke mistanke om artrose. Retten er derfor enig i at den ankende parts skade er mest sammenlignbar med en korsbåndsskade, som gir fem prosent VMI. Hun har imidlertid ingen korsbåndskade, slik at VMI etter rettens syn skal settes noe lavere enn fem prosent. Uansett er det klart at hun ikke når opp til kravet om minst 15 prosent VMI for å ha rett til menerstatning.
Samlet sett har retten kommet til at den ankende part ikke kan få godkjent følgeskader til de godkjente yrkesskadene i knærne. Hun har heller ikke rett til menerstatning for varige plager som følge av yrkesskadene.
Anken har etter dette ikke ført fram. Det påankede vedtaket stadfestes»
Kommentarer