PTSD-diagnose (LA-2025-65527)
Agder lagmannsrett 17. mars 2026 | Publisert på Lovdata 21. mars 2026
Sentrale temaer: Medisin og sakkyndigarbeid, årsakssammenheng, yrkesskadeansvar, frister, bevis og prosess, trygderett
Saken gjaldt spørsmålet om PTSD kunne godkjennes som yrkesskade. Lagmannsretten kom, i likhet med Trygderetten, til at hovedårsaken til saksøkerens PTSD-diagnose ikke skyldtes opplevelser under tjeneste i Forsvarets internasjonale operasjoner. Staten ved Arbeids- og velferdsdirektoratet ble derfor frifunnet, og saksøkeren ble pålagt å dekke statens sakskostnader.
Domssitat om yrkessykdom:
«Yrkessykdom må være meldt innen ett år etter at medlemmet eller den meldepliktige ble klar over årsaken til sykdommen, jf. fjerde ledd andre punktum. Av samme bestemmelse første punktum fremgår at overholdelse av meldeplikten er et vilkår for rett til yrkesskadedekning. Det samme fremgår av lovforarbeidene, NOU 1990: 20 på side 606 og 607. Her uttales at det er et vilkår for rett til yrkesskadedekning at meldefristen er overholdt og at meldeplikten gjelder alle skader og sykdommer som kan medføre rett til yrkesskadefordeler.
Selv om skademelding ikke er gitt innen meldefristen, kan det gjøres unntak fra fristen når det er klart at forholdet er en yrkesskade og det foreligger særlige grunner til at melding ikke er gitt i rett tid, jf. folketrygdloven § 13-14 femte ledd. Det kan altså dispenseres fra meldefristen når begge de nevnte vilkår er oppfylt. Da gjelder et skjerpet beviskrav, ved at det må være klar sannsynlighetsovervekt for at det foreligger yrkesskade. Beviskravet omfatter også vilkåret om årsakssammenheng gjennomgått over.
***
Lagmannsretten er enig med Trygderetten i at meldefristen ikke er overholdt, men som det vil fremgå nærmere under får dette ikke avgjørende betydning for resultatet.»
Domssitat om generelle årsaksregler (trygderett):
«Ved vurderingen av om skade og/eller sykdom er påført eller oppstått under opphold i utlandet, gjelder hovedårsakslæren supplert av et fordelingsprinsipp. Partene oppfattes ikke som uenige i dette, og lagmannsretten nøyer seg derfor med å vise til den utfyllende gjennomgangen i Rt-2005-495, særlig avsnitt 50, 51, 56 og 57. Lagmannsretten oppsummerer rettstilstanden til at yrkessykdom bare skal godkjennes som yrkesskade fullt ut hvis yrkesrelatert påvirkning er hovedårsaken til sykdommen. Hvis yrkesrelatert påvirkning er mindre enn en halvpart, skal en forholdsmessig andel godkjennes. I sistnevnte tilfelle, som er et uttrykk for fordelingsprinsippet, blir altså skaden eller sykdommen delvis godkjent som yrkesskade.»
Domssitat om bevis og prosess:
«Lagmannsretten oppsummerer sin vurdering med at den tidsnære medisinske dokumentasjonen og bevisbildet for øvrig ikke gir tilstrekkelig tungtveiende holdepunkter for at hovedårsaken til As PTSD er opplevelser under hans tjenestegjøring i utlandet. Hans beskrivelser av traumatiske hendelser er gitt mange år etter at hendelsene fant sted, og står i motsetning til hvordan han tidsnært beskrev sine psykiske plager og årsaksforhold til behandlere. Den medisinske dokumentasjonen og fremlagte tilbakemeldinger A har fått i tjenestebevis og tjenesteuttalelser fra Forsvaret senest i juli 2009, taler klart for at det er under utenlandstjeneste han har hatt de perioder av livet der han har fungert best, og han har jevnlig ønsket seg tilbake til tjeneste for Forsvaret. Det synes å være på hjemstedet [sted] at As psykiske strev påvirker ham mest, med funksjonssvikt som har forverret seg gjennom årene.
At det gjelder et skjerpet beviskrav får ikke betydning for lagmannsrettens bevisvurdering, ettersom lagmannsretten ikke finner sannsynliggjort årsakssammenheng etter hovedårsakslæren mellom As PTSD og tjenestegjøring i internasjonale operasjoner, enten det legges til grunn krav om klar eller alminnelig sannsynlighetsovervekt.»
Domssitat om medisin og sakkyndigarbeid:
«Den ankende part fikk en PTSD diagnose ved DPS i november 2018. Retten finner at det er sannsynliggjort at hovedårsaken til hans PTSD var traumer som ikke kunne relateres til militærtjenesten, blant annet omfattende barndomstraumer. Retten kan slutte seg til psykiater Nielsens angivelse av at en mindre del (20 prosent) av den ankende parts psykiatriske invaliditet skyldes skaderelaterte hendelser. Det gir en invaliditetsgrad på 5 prosent som følge av yrkesskade.
***
Sakkyndig vitne spesialist i psykiatri Svend-Ole Nielsen fastholdt sin sakkyndige erklæring av 18.07.2022 under sin forklaring i lagmannsretten, med en mindre moderasjon lagmannsretten kommer tilbake til. I erklæringen på side 61 har han lagt til grunn at om A hadde symptomer på PTSD etter utenlandsopphold i 2008/2009, og det fortsatt skal prege ham i dag, burde det ha vært fanget opp på screening av ham etter hjemkomsten i 2012, og A er ikke vurdert til å ha PTSD på screeningen. Nielsen har også påpekt i erklæringen på side 62, at selv om Utredning ved NMP i 2014 viste at han skåret høyt på screeningskala for PTSD, ble han ikke gitt diagnosen. Lagmannsretten legger Nielsens vurdering til grunn. At det ved de to nevnte undersøkelsene og senest i 2014 ikke ble funnet grunnlag for diagnosen PTSD, taler med tyngde mot at hovedårsaken til As PTSD er opplevelser under hans tjenestegjøring i utlandet.
***
Sakkyndig vitne professor dr.med, spesialist i psykiatri Jan Øystein Berle har i sin første sakkyndigerklæring 23.02.2022 på side 6 følgende redegjort for opplysninger A har gitt ham i samtaler som fant sted 17.12.2021 og 09.02.2022. Det fremgår ingen opplysninger verken om omsorgssvikt eller relasjonsproblemer for øvrig knyttet til foreldrene, eller om mobbing under skolegangen, ei heller om psykiske plager i årene etter tusenårsskiftet. A beskrev ifølge erklæringen på side 9 en oppvekst med meget god helse, herunder ingen psykiske plager i oppveksten, og at han knapt hadde noe helseproblem før i 2005, da han ble sendt hjem fra Afghanistan med svulst i hjernen. Han oppga om sin psykiske helse at det er disse traumegreiene som plager ham, og beskrev blant annet drømmer og mareritt om bilvelten. Han opplyste at han alltid tidligere i livet hadde vært frisk og rask. Lagmannsrettens inntrykk er at A underrapporterte til Berle om sin psykiske helsehistorikk forut for hendelsene i 2008/2009.
***
Lagmannsretten er, som Trygderetten, enig i psykiater Nielsens årsaksvurdering. Spesielt vil lagmannsretten peke på at psykiater Berles vurdering av at As helsetilstand ikke preges av ikke-skaderelaterte hendelser, står i motstrid til den medisinske historikken, herunder den tidsnære dokumentasjonen fra de nærmeste årene før og etter 2008/2009. Psykiater Nielsen har tillagt tidsnær medisinsk historikk større vekt enn psykiater Berle. Psykiater Berle synes å ha lagt hovedvekten på As opplysninger gitt mange år etter de hendelsene som anføres å være hovedårsak til PTSD, hvilket ikke er i tråd med Høyesteretts anvisning av at tidsnære bevis generelt har mer vekt. Det begrenser også vekten av Berles vurdering at han uten at noe nytt har kommet frem, har vekslet mellom å legge til grunn ingen inngangsinvaliditet i sin første erklæring og inngangsinvaliditet på 5-10 % i sin andre erklæring.»
Kommentarer