Sivilombudet 26/03/2026 | Saksnummer 2026/110
Saken gjaldt Statens sivilrettsforvaltnings (SRF) behandling av søknader om voldserstatning i tilfeller der straffesaken var henlagt.
Etter voldserstatningsloven har personer som er utsatt for nærmere angitte straffbare handlinger, rett til erstatning. I saker der straffesaken var henlagt, hadde SRF en praksis der forvaltningen, uten selvstendig vurdering, bygget på det straffebudet som var angitt i straffesaksdokumentene. SRF tok dermed ikke selv stilling til om den handlingen den voldsutsatte hadde vært utsatt for, falt innenfor voldserstatningslovens virkeområde. Sivilombudet tok av eget tiltak opp denne praksisen med SRF.
Ombudet kom til at SRF ved behandlingen av voldserstatningssaker har plikt til på selvstendig grunnlag å vurdere om den voldsutsatte har vært utsatt for en handling som omfattes av lovens virkeområde. Det forelå derfor ikke rettslig grunnlag for SRFs praksis med automatisk å bygge på politiets angivelse av aktuell straffebestemmelse i en henlagt straffesak. Hvilken betydning det skal ha at et bestemt straffebud er angitt i straffesaksdokumentene, må vurderes konkret i den enkelte saken. Ombudet ba SRF legge dette til grunn ved den videre behandlingen av søknader.
Les uttalelsen fra Sivilombudet
Sitat om Sivilombudets vurdering:
«(34) Ombudets vurdering er at det ikke er rettslig grunnlag for å legge straffebudet angitt i straffesaksdokumentene uprøvd til grunn ved behandling av søknad om voldsoffererstatning etter voldserstatningsloven § 7. SRF må ved klagebehandlingen prøve på selvstendig grunnlag om den voldsutsatte er utsatt for et straffebud omfattet av lovens virkeområde. Betydningen av at et bestemt straffebud er angitt i straffesaksdokumentene, må vurderes konkret i den enkelte saken. Der den voldsutsatte fremsetter argumenter eller bevis knyttet til hvilket straffebud en handling skal subsumeres under, må SRF vurdere betydningen av disse. Verken voldserstatningsloven, systembetraktninger eller forarbeidene til voldserstatningsloven gir grunnlag for å begrense behandlingen av erstatningssøknadene slik SRF legger til grunn.
…
(36) Konklusjonen underbygges av at politiets og påtalemyndighetens konklusjon ikke alltid vil være dekkende for behandlingen av erstatningssaken. Delrapporten fra Lund & Co viser til forhold som trekker i motsatt retning, jf. omtalen av praksis knyttet til «nedsubsumering» som følge av det strafferettslige beviskravet, og at straffebudet ikke nødvendigvis revurderes i forbindelse med påtaleavgjørelsen. Et krav etter § 7 skal vurderes etter alminnelig erstatningsrett, og beviskravet vil derfor være et annet enn for henleggelsesbeslutningen.
(37) Hvilken vekt den voldsutsattes eventuelle argumenter eller beviser skal tillegges, må tas stilling til under rettsanvendelsen og bevisbedømmelsen i den enkelte sak. Særlig i lys av de vurderingene politiet og påtalemyndighetene har gjort, vil det eksempelvis kunne være av betydning å se hen til hva straffesaken gjelder, hvilke etterforskningsskritt politiet har foretatt, og om det er gitt en begrunnelse for den strafferettslige subsumsjonen. Ombudet legger i denne sammenheng også til grunn at årsaken til henleggelsen kan være av betydning for hvor grundige vurderinger politiet og påtalemyndigheten har gjort vedrørende valg av straffebud, og at det er noe SRF kan ta hensyn til i sin vurdering.»
Sitat om Sivilombudets konklusjon:
«(38) Ombudet er kommet til at SRF plikter å vurdere på selvstendig grunnlag om den voldsutsatte er utsatt for en handling omfattet av lovens virkeområde ved behandling av erstatningssøknader der straffesaken er henlagt. Det er ikke rettslig grunnlag for SRFs praksis. Betydningen av at et bestemt straffebud er angitt i straffesaksdokumentene, må vurderes konkret i den enkelte saken.
(39) SRF bes legge ombudets syn på gjeldende rett til grunn i sin fremtidige praksis.»
Kommentarer