Tilbake

Foreldelse ved brudd på menneskerettighetene – hva nå?

Dorthe Storhaug·31/03-2026· 2 minutter

Forrige onsdag avsa Høyesterett dom i HR-2026-704-A der en far fikk tilkjent 100.000 kroner i reparasjonserstatning for en krenkelse av EMK artikkel 8, etter at kommunens barnevernstjeneste hadde fastsatt et for begrenset samvær og oppgitt gjenforeningsmålet mellom far og barn uten tilstrekkelig begrunnelse.

Et av sakens sentrale spørsmål var om kravet var foreldet.

Avgjørelsen innebærer en prinsipielt viktig avklaring av hvordan en uklar rettstilstand skal håndteres i spørsmål om foreldelse av oppreisningskrav for brudd på EMK. 

Høyesterett fastsatte at de kryssende hensyn som gjør seg gjeldende for og imot foreldelse i slike saker gir grunn til å stille mindre strenge krav til skadelidtes kunnskap om rettsregler enn man ville gjort i kommersielle forhold.

- Etterlater ubesvarte spørsmål

Høyesteretts avklaring er viktig og riktig. Avgjørelsen etterlater likevel en del ubesvarte spørsmål, fordi dommen ikke adresserer kravene EMK stiller til bruk av nasjonale foreldelsesregler.

Foreldelsesregler kan gripe inn i både retten til domstolsbehandling etter EMK artikkel 6 og retten til et effektivt rettsmiddel etter EMK artikkel 13.

EMD stiller ingen allmenne krav til hvordan foreldelsesregler skal utformes eller tolkes. Begge bestemmelser forutsetter imidlertid at nasjonale domstoler vurderer om skadelidte i den konkrete situasjonen har hatt en reell mulighet til å fremme kravet til tross for foreldelsesreglene.

Stagno mot Belgia

Til illustrasjon kan det vises til avgjørelsen Stagno mot Belgia. Klagernes far døde da de var mindreårige. Livsforsikringssummen de var berettiget til ble utbetalt til deres mor, som brukte opp pengene før barna ble myndige. 

Klagerne fikk medhold i at den seksårige foreldelsesfristen som løp fra pengene ble utbetalt krenket EMK artikkel 6, fordi det var praktisk umulig for barna å forfølge kravet da de var mindreårige og vergen deres hadde motstridende interesser til dem selv.

EMD nøyer seg altså ikke med å vurdere om skadelidte har den nødvendige kunnskap, men vurderer om det er mulig for skadelidte å fremme kravet i tide, alle omstendigheter tatt i betraktning. 

Les mer