Triggertommel (TRR-2025-7001)
Trygderetten – Kjennelse 18. mars 2026 | Publisert på Lovdata 31. mars 2026
Domssammendrag:
«Retten la til grunn at den ankende parten allerede hadde fått godkjent «skade leddbånd høyre tommel», og senere også «partiell ruptur av UCL i høyre tommel og smerter i høyre tommel», som yrkesskade. I samme vedtak ble det gitt avslag på godkjenning av nerveplager og triggerfinger. Etter en samlet vurdering av den medisinske dokumentasjonen fant retten det sannsynliggjort at triggertommel var en følge av arbeidsulykken. Siden ankemotparten ikke hadde lagt dette til grunn, hadde de heller ikke vurdert om nerveplagene kunne være en konsekvens av triggertommelen, eller om de eventuelt hadde oppstått som følge av skade ved en senere operasjon. Som følge av at triggertommel ble godkjent som yrkesskade, måtte spørsmålet om nerveplager eller nerveskade først vurderes av ankemotparten.
Henvisning: folketrygdloven § 13-3»
Domssitat om årsakssammenheng i trygderetten:
«For at en skade skal godkjennes som en yrkesskade må det foreligge årsakssammenheng mellom arbeidsulykken og skaden, jf.folketrygdloven § 13-3 første ledd. Det følger av sikker rett at det er hovedårsakslæren som skal legges til grunn, jf. Rt-2005-495 avsnitt 65 flg. og Rt-2006-735. Dette betyr at arbeidsulykken må være den dominerende årsaken til den ankende parts skade. Hovedårsakslæren suppleres imidlertid av et fordelingsprinsipp. Dersom arbeidsulykken utgjør 50 prosent eller mindre av årsaken til skaden, kan skaden godkjennes delvis som yrkesskade, jf. Rt-2005-495.
I vurderingen av om det foreligger årsakssammenheng skal det tas hensyn til om den aktuelle hendelsen kunne medføre skaden, om symptomene tyder på en sammenheng mellom arbeidsulykken og skaden (akutt- og brosymptomer), og om det eventuelt er andre forklaringer på skaden, jf. Rt-2007-1370. Det er søker som har bevisbyrden, og beviskravet er alminnelig sannsynlighetsovervekt. Tidsnære bevis i ettertid av arbeidsulykken tillegges i utgangspunktet mest vekt, jf.Rt-1998-1565.
Domssitat om hovedårsakslæren:
«Ved godkjenning av følgetilstand til yrkessykdom stilles det krav om at følgetilstanden har sin hovedårsak i en godkjent yrkessykdom, jf.Rt-2005-495 avsnitt 67.
Frostating lagmannsrett har iLF-2023-151821 uttalt følgende om den vurdering som skal foretas:
«Ved godkjenning av følgetilstand til yrkessykdom stilles det krav om at følgetilstanden har sin hovedårsak i en godkjent yrkessykdom. Lagmannsretten slutter seg til det rettslige utgangspunktet slik det er beskrevet av Morten Kjelland i Karnov Lovkommentarer note 2 til § 13-4:
«For at følgeskaden (sekundærskaden) skal godkjennes som yrkesskade, må den være forårsaket av den godkjente yrkessykdommen (primærskaden) [...] Vurderingen av om følgeskaden står i årsakssammenheng med primærskaden, tar utgangspunkt i hovedårsakslæren. Konsekvensen er at den godkjente yrkesskaden må være den dominerende årsaken til at skadelidte utvikler følgeskader.»
At kravet til årsakssammenheng skal vurderes etter hovedårsakslæren medfører at man forsøker å finne den dominerende årsaken til følgetilstanden. Dersom yrkessykdommen utgjør mer enn 50 prosent av årsaksbildet, er kravet til årsakssammenheng oppfylt. Vurderingen skal ikke suppleres med et fordelingsprinsipp, slik at det ikke er tilstrekkelig at yrkessykdommen har bidratt til følgetilstanden, dersom den ikke utgjør hovedårsaken.»
«I vurderingen av om det foreligger årsakssammenheng skal det tas hensyn til om den aktuelle hendelsen kunne medføre skaden, om symptomene tyder på en sammenheng mellom arbeidsulykken og skaden (akutt- og brosymptomer), og om det eventuelt er andre forklaringer på skaden, jf. Rt-2007-1370. Det er søker som har bevisbyrden, og beviskravet er alminnelig sannsynlighetsovervekt. Tidsnære bevis i ettertid av arbeidsulykken tillegges i utgangspunktet mest vekt, jf. Rt-1998-1565.»
Domssitat om håndkirurgens spesialisterklæring:
«Retten vektlegger her håndkirurgens vurdering. I spesialisterklæring datert 7. oktober 2025 fremkommer det blant annet:
«Som håndkirurg finner jeg arbeidsulykken som det eneste klare årsaken til alle hennes videre plager i tommelen som en kaskadeutvikling. Det er dessverre ikke uvanlig at leger i tidlig fase dokumenterer godt nok sensibilitetsutfall og smertestråling, da en anser det som normalt ved hevelse og traume. Hun har dog hele veien hatt nervesmerte, hevelse og stivhet som er klart mer enn forventet, trolig CRPS i gradvis utvikling.»
Etter rettens vurdering, fremstår denne spesialisterklæring grundig og gjennomarbeidet og retten legger derfor avgjørende vekt på denne.
Fravær av akuttsymptomer på triggerfinger kan etter rettens vurdering således ikke vektlegges, da symptomer på dette forventes å oppstå senere i forløpet, slik som også er sannsynliggjort er tilfelle her.
Retten finner det etter dette sannsynliggjort at den ankende parts triggertommel skyldes arbeidsulykken.»
Kommentarer