Tapt barndom (LA-2025-131675)
Agder lagmannsrett – Dom 20. mars 2026 | Publisert på Lovdata 31. mars 2026
Domssammendrag:
«Ankende part krevde erstatning etter skadeserstatningsloven § 2-1 under henvisning til at han var blitt påført en psykisk skade som følge av at barneverntjenesten ikke avdekket grunnlag for omsorgsovertakelse i perioden fra den første bekymringsmeldingen i 2009 og frem til omsorgen ble overtatt i 2015. Lagmannsretten fant at det ikke var sannsynliggjort at barneverntjenesten hadde avdekket et slikt grunnlag, eller at tjenesten kunne bebreides for ikke å ha gjort det. Kommunen ble derfor, som i tingretten, frifunnet. Ankende part var ikke blitt ilagt sakskostnader for tingretten, og lagmannsretten fant heller ikke grunnlag for å frita ham fra ansvaret for kommunens sakskostnader i lagmannsretten.»
Domssitat om arbeidsgiveransvaret:
«Lovgrunnlaget for erstatning er skadeserstatningsloven § 2-1 første ledd…»
«Dette arbeidsgiveransvaret omfatter både ansvar for skader som den enkelte arbeidstaker volder uaktsomt, og ansvar for anonyme eller kumulative feil i virksomheten. ... Om aktsomhetsvurderingen ved anonyme feil står det i Karnovs kommentar til bestemmelsen:
«Anonyme feil omfatter tilfellene hvor det er på det rene at det er begått en ansvarsbetingende feil blant de ansatte, men hvor det ikke kan påvises hvilken arbeidstaker som har begått feilen…» .»
Domssitat om omsorgsovertakelse:
«Det følger av bestemmelsens ordlyd og rettspraksis at terskelen for omsorgsovertakelse etter barnevernloven av 1992, som etter gjeldende barnevernslov, var og er høy.»
Domssitat om dekning av sakskostnader:
«Lagmannsretten viser til Tore Schei, Arnfinn Bårdsen, Dag Bugge Nordén, Christian H.P. Reusch, Toril M. Øie, Tvisteloven: Kommentarutgave, § 20-2. Sakskostnader til en part som har vunnet, Juridika:
«4.9 «God grunn til å få saken prøvd» er uttrykkelig nevnt som vilkår i tredje ledd bokstav a, men må være et alminnelig minstekrav. En part som har tapt en sak det ikke var fyllestgjørende grunn til å anlegge, eller forgjeves brukt rettsmidler mot en avgjørelse han burde slått seg til ro med, er det ingen grunn til å frita.»
Etter lagmannsrettens vurdering gjelder dette minstekravet også for erstatningskrav mot det offentlige for påståtte feil begått av barneverntjenesten.»
Kommentarer