Fysioterapeut (TRR-2025-6918)
Trygderetten – Kjennelse 23. mars 2026 | Publisert på Lovdata 8. april 2026
Domssammendrag:
«En fysioterapeut fikk godkjent akutte nakkesmerter som yrkesskade etter en hendelse under pasientbehandling. Ulykken oppsto da en pasient, som lå i seng, brått beveget seg fra liggende til sittende stilling, mistet balansen og falt bakover. Fysioterapeuten måtte ta imot pasienten og støtte ham til han igjen fikk tak i sengekanten. Hun befant seg i en avstand som medførte betydelig vektbelastning, og hun opplyste at nakkesmertene oppsto umiddelbart etter hendelsen.
Retten la til grunn at hendelsen hadde et skadepotensial som var tilstrekkelig til å kunne forårsake muskelsmerter i nakken. Når det gjaldt de vedvarende plagene, fant retten det imidlertid vanskelig å gi en klar medisinsk forklaring. Både fastlegen og en spesialist i fysikalsk medisin mente at det forelå årsakssammenheng mellom hendelsen og de vedvarende smertene. Samtidig forelå det indikasjoner på at psykiske mekanismer kunne bidra til å opprettholde smertetilstanden, men disse vurderingene var i liten grad nærmere dokumentert.
På denne bakgrunn konkluderte retten med at avgjørelsesgrunnlaget var utilstrekkelig, og at det burde innhentes en spesialisterklæring for å få en nærmere vurdering av årsakssammenhengen mellom hendelsen og de vedvarende plagene, sett i lys av hendelsens skadepotensial.
Henvisninger: Folketrygdloven (1997) §13-3.»
Domssitat om kravet til årsakssammenheng i ftrl. § 13-3:
«Det må være årsakssammenheng mellom skaden/sykdommen og arbeidsulykken, noe som uttrykkes ved ordet «skyldes». For § 13-3 er det hovedårsakslæren som gjelder. I årsaksbildet må derfor arbeidsulykken være den mest dominerende årsaken til skaden.»
Domssitat om hovedårsakslæren etter ftrl. § 13-3:
«Etter § 13-3 gjelder det en hovedårsakslære med et fordelingsprinsipp. Med dette menes at selv om arbeidsulykken ikke er den dominerende årsaken til skaden, kan den likevel delvis godkjennes som yrkesskade basert på en ansvarsdeling mellom yrkesbetingede og ikke-yrkesbetingede årsaksfaktorer. Det finnes ingen fast nedre grense for slik delgodkjenning, men i praksis vil det ikke gis der den yrkesbetingede faktoren er ubetydelig.»
Kommentarer