Konsekvensen av høyesterettsdommen kan bli at helsepersonell blir mer tilbakeholdne med hva de skriver i journalen. Når et faglig begrunnet notat kan utløse storm i sosiale medier, er det menneskelig å velge et mer forsiktig språk.
Pasienter har krav på full innsikt – også i hvem som fører journalen. Høyesterett har slått fast dette i HR-2026-372-A: Journalnotater skal kunne spores tilbake til den enkelte kliniker, selv når notatet er signert med initialer. Dommen styrker pasientens rettssikkerhet og etterprøvbarhet i helsetjenesten, men tar lite stilling til helsepersonellets personvern.
Navn som blir synlige kan misbrukes digitalt, og mange klinikere vil kunne bli mer tilbakeholdne med hva de skriver. Rettssikkerheten til pasienten kolliderer dermed med vern av ansatte – en konflikt lovgiver må løse.
Full åpenhet – om hvem
Utgangspunktet i dommen er velkjent: Et barn undersøkes på legevakten, det sendes en bekymringsmelding til barnevernet, og opplysningene journalføres med initialer. Barnevernet henlegger. Foreldrene ber om innsyn i journalen – inkludert navnet på den som skrev. Kommunen avslår. Høyesterett gir foreldrene medhold.
- I dag kan opplysningene deles videre på sekunder – uten kontekst og uten kontroll
Sentralt i dommen er tolkingen av helsepersonelloven § 40 annet ledd og betydningen av ordet «hvem». Høyesterett legger til grunn at journalen må inneholde opplysninger som gjør det mulig å identifisere den som har ført notatene. «Hvem» skal forstås som identifiserbart helsepersonell – ikke bare initialer.
Dommen avklarer dermed at pasienten har rett til å få opplyst fullt navn på den som har ført journalen, og at innsynsretten også omfatter identiteten. Uten dette blir innsynsretten ufullstendig. Resultatet er en styrking av pasientens kontroll og etterprøvbarhet – pasienten skal ikke måtte akseptere en anonym helsetjeneste.
Kommentarer