Rettshjelpdekning (FinKN-2026-439)
Finansklagenemnda Skade – avgjørelse 21. april 2026 | Publisert på Lovdata 30. april 2026
Domssammendrag:
«Sikrede ble som mindreårig utsatt for flere overgrep. På tidspunktet for overgrepene var sikrede ikke i arbeid. Gjerningspersonen ble straffedømt for forholdet i 2020, men ble samtidig frifunnet for sikredes krav om menerstatning. Begrunnelsen var at det på dette tidspunktet ikke var avklart om sikredes plager kunne anses som varige.
Etter en tid fikk sikrede påvist PTSD. I 2024 fremmet han derfor krav om menerstatning mot gjerningspersonen, se skl. § 3-2. I forbindelse med erstatningssaken søkte sikrede om rettshjelpdekning hos foretaket. Foretaket avslo dekning under henvisning til vilkårenes unntak for «tvist som har sammenheng med sikredes yrke eller erverv».
Foretaket anførte at uttrykket «sammenheng med» ikke krevde en direkte eller nær tilknytning til yrke eller erverv. Etter foretakets syn omfattet skl. § 3-2 blant annet «erstatning for tap i framtidig erverv», og tvisten hadde dermed tilstrekkelig sammenheng med erverv. Foretaket gjorde videre gjeldende at vilkårenes unntak for «straffesak og erstatningskrav i slike saker» uansett kom til anvendelse, ettersom tvisten hadde utspring i et strafferettslig forhold.
Sikrede anførte på sin side at tvisten ikke var omfattet av unntaket for «yrke/erverv». Han viste til at han var mindreårig og ikke i arbeid da overgrepene fant sted. Videre gjorde sikrede gjeldende at det var selve personskaden som dannet grunnlaget for erstatningskravet mot gjerningspersonen.
Når det gjaldt unntaket for «straffesak», anførte sikrede at saken ikke lenger befant seg på strafferettens område. Kravet om menerstatning ble først fremmet flere år etter at straffesaken var avsluttet.
Nemnda kom til at tvisten «gjaldt» krav om menerstatning. Unntaket for «yrke eller erverv» kom derfor ikke til anvendelse. Nemnda kom også til at unntaket for «straffesak og erstatningskrav i slike saker» ikke fikk anvendelse. Nemnda viste til at tvisten gjaldt krav om menerstatning flere år etter straffesaken, og at kravet derfor ikke kunne regnes som et «erstatningskrav i» straffesaken.
Henvisninger: Skadeserstatningsloven (1969) §3-2»
Domssitat om rettshjelpsdekning etter den gamle ordningen for barneerstatning:
«Grunnlaget for erstatningen i den sivile rettsaken er skl. § 3-2 a, slik bestemmelsen var utformet etter lovendringen i 1997. Det følger av vilkårene knyttet til rettshjelpdekningen at det gjelder et unntak for «Tvist som har sammenheng med sikredes yrke eller erverv», samt et unntak for «Straffesak og erstatningskrav i slike saker». Finansklagenemnda har i flere avgjørelser fastslått at formuleringen «sammenheng med» ikke nødvendigvis krever at tvisten har en direkte eller nær tilknytning til yrke eller erverv. Yrke/erverv må heller ikke være det eneste forholdet som begrunner tvisten. Se blant annet FinKN-2025-834, hvor vurderingstemaet nettopp var hvorvidt erstatningskrav etter den tidligere skl. § 3-2 a falt inn under unntaket for «Tvist som har sammenheng med sikredes yrke eller erverv», og hvor nemnda kom til at det aktuelle unntaket kom til anvendelse. I nærværende sak er problemstillingen tilnærmet identisk da grunnlaget for tvisten er samme bestemmelse som i ovennevnte sak. Sikrede krever erstatning for tap i fremtidig erverv etter skl. § 3-2 a, og unntaket for «tvist som har sammenheng med sikredes yrke eller erverv» kommer dermed til anvendelse.
[…]
Nemnda forstår saken slik at sikrede opprinnelig reiste krav om erstatning etter skl. § 3-2 a. (standardisert erstatning til barn)
[…]
Denne bestemmelsen gjelder erstatning for tap i fremtidig erverv og menerstatning.
Senere er kravet omgjort.»
Domssitat om rettshjelpdekning ved krav om menerstatning etter skl. § 3-2:
«Sikrede krever dekning for utgifter til tvist om menerstatning iht. skl. § 3-2. Unntaket for «yrke/erverv» kommer ikke til anvendelse i dette tilfellet. Sikrede var mindreårig og ikke i arbeid da overgrepene fant sted. Det er selve personskaden som er grunnlaget for sikredes krav, og det har ingenting med yrke eller erverv å gjøre. At han som følge av personskaden, som en av flere poster, også har tapt inntekt, bringer ikke saken inn under unntaket for «yrke/erverv». I bransjen foreligger det en fast og konsistent praksis på at unntaket for «yrke» ikke er synonymt med tap av inntekt, se eksempelvis HR-2018-442-A. Med avgjørelsen i FinKN-2025-834 går nemnda motsatt vei, med en innskrenket fortolkning av begrepene «yrke» og «erverv», stikk i strid med langvarig og fast praksis.
[…]
Menerstatning skal dekke «varig og betydelig skade av medisinsk art», som ikke har noe med yrke å gjøre. Tvist som gjelder menerstatning, er derfor omfattet av forsikringen.
Det er uklart for nemnda om tvisten også omfatter tap av fremtidig inntekt etter skl. § 3-1. Det er imidlertid kun menerstatningskravet som er spesifisert, og nemnda kan ikke se at den fremlagte dokumentasjonen angir noe krav knyttet til tap i fremtidig inntekt.
Ut fra dette legger nemnda til grunn at tvisten «gjelder» krav om menerstatning og derfor er omfattet av forsikringen.
Foretaket viser til unntaket om «straffesak og erstatningskrav i slike saker». Nemnda kan ikke se at dette unntaket kan anvendes. Den tvisten det søkes dekning for gjelder krav om menerstatning flere år etter straffesaken og kan derfor ikke regnes som «erstatningskrav i» straffesaken.»
Kommentarer