«Galgeløkke» (LE-2025-193202)
Eidsivating lagmannsrett – Dom 6. mai 2026 | Publisert på Lovdata 11. mai 2026
Domssammendrag:
«Saken gjaldt anke over Trygderettens kjennelse.
En mann hadde flere ganger opplevd at dekkene på arbeidsbilen han disponerte, var punktert. Ved tre anledninger var det også hengt opp en «galgeløkke» ved bilen på arbeidsplassen. Hendelsene førte til psykiske ettervirkninger for mannen.
Spørsmålet var om forholdene kunne anses som arbeidsulykker etter det avdempede arbeidsulykkebegrepet i folketrygdloven § 13-3 andre ledd andre punktum.
Lagmannsretten kom til at hendelsene ikke hadde en slik alvorlighetsgrad at de kunne likestilles med fysiske angrep. Det forelå derfor ikke en «arbeidsulykke».
Henvisninger: Folketrygdloven (1997) §13-3.»
Domssitat om arbeidsulykkebegrepet:
«Grunnvilkåret for rett til yrkesskadedekning er at det foreligger en personskade som skyldes en «arbeidsulykke», jf. folketrygdloven § 13-3 første ledd.
[…]
I rettspraksis omtales bestemmelsens andre ledd første punktum som det markerte arbeidsulykkebegrepet, mens bestemmelsens andre ledd andre punktum omtales som det avdempede arbeidsulykkebegrepet.
I høringsnotat 5. september 2025 har Arbeids- og inkluderingsdepartementet sendt forslag til endringer i folketrygdloven § 13-3 andre ledd på høring. Dagens avdempede arbeidsulykkebegrep foreslås endret ved at relativiseringen avvikles, slik at arbeidstakergrupper håndteres likt når yrkesrisikoen materialiserer seg ved skade. Det gis ikke uttrykk for at eventuelle lovendringer skal ha tilbakevirkende kraft. De nye bestemmelsene, dersom de blir vedtatt, gjelder for skader som oppstår etter lovendringens ikrafttredelse og får ikke betydning i saken her.
En rekke yrkesrelaterte skader er ikke omfattet av folketrygdlovens yrkesskadedekning, jf. HR-2006-2107-A avsnitt 30-31. Begrensningen skyldes et bevisst valg fra lovgiver. Psykisk belastning i form av mobbing, trakassering og lignende vil normalt ikke bli ansett som arbeidsulykke. Dette følger av en fast, langvarig og konsekvent praksis fra Trygderetten.
I § 13-3 tredje ledd er det presisert at lidelser som har utviklet seg som følge av psykiske påkjenninger eller belastninger over tid, ikke regnes som yrkesskade. I Ot.prp. nr. 29 (1995–1996) side 130-131 heter det at også denne bestemmelsen er i samsvar med det som var gjeldende rett tidligere, og at presiseringen bare er gjort av informasjonshensyn. Det dreier seg altså ikke om noe unntak fra de foregående bestemmelsene, men snarere om en klargjøring av ulykkesbegrepet. Rettspraksis viser at lovens ordlyd tolkes strengt, jf. eksempelvis HR-2013-985-A.
I grensedragningen mellom hva som faller innenfor og utenfor arbeidsulykkebegrepet, må det skilles mellom rene psykiske belastninger på den ene side og psykisk skade som skyldes fysiske angrep eller svært alvorlige trusler som etter sin art og konsekvens kan sammenlignes med fysiske angrep, jf. TRR-2001-3303.
I helt spesielle tilfeller godkjennes altså psykiske påkjenninger som arbeidsulykke etter folketrygdloven § 13-3. Dette er Trygderettens kjennelse TRR-2001-224 et eksempel på. Arbeidstakeren fikk her godkjent posttraumatisk stresslidelse (PTSD) som yrkesskade. Saken omhandler flere tilfeller av forfølgelse, trusler og trakassering i og utenfor arbeidstiden. Det avgjørende var imidlertid to påfølgende alvorlige episoder på arbeidsstedet med uttalte trusler om vold. Den ene omfattet at han også ble holdt «hardt presset mot veggen», og den andre gjaldt uttalte trusler om bruk av meget alvorlig vold – herunder «avretting» – fra en åpenbart farlig person, noe som skapte dyp angst hos arbeidstakeren. As situasjon er ikke sammenlignbar med dette.
[…]
I likhet med Trygderetten kan lagmannsretten ikke se at hendelsene med gjentatte tilfeller av punktering av dekk på arbeidsbil, og tre tilfeller der det var hengt opp en renneløkke ved arbeidsbilen, er av en slik karakter at de omfattes av folketrygdlovens arbeidsulykkebegrep.»
Kommentarer