Luftdrevet sag (FinKN-2026-419)
Finansklagenemnda Person – avgjørelse 28. april 2026 | Publisert på Lovdata 18. mai 2026
Domssammendrag:
«Forsikrede skadet hånden på en sag under arbeid og måtte amputere deler av en finger. I arbeidsgivers etterfølgende rapport ble det blant annet opplyst at sagen ikke var blitt brukt i samsvar med produsentens sikkerhetsanbefalinger. På bakgrunn av rapporten og en telefonsamtale med forsikrede varslet foretaket at eventuell erstatning ville bli redusert med 15 prosent som følge av grov uaktsomhet.
Etter ett års sykmelding ble forsikrede sagt opp. Foretaket utbetalte erstatning for menerstatning, lidt og fremtidig inntektstap samt tapt hjemmearbeidsevne, med en avkortning på 15 prosent. Ved beregningen av fremtidig inntektstap la foretaket til grunn at forsikrede, som var i pensjonsalder, uansett ikke ville ha kommet tilbake i arbeid etter sykmeldingsperioden.
Saken reiste spørsmål om det forelå grunnlag for avkortning på grunn av grov uaktsomhet. Videre oppsto spørsmål om forsikrede hadde sannsynliggjort et større fremtidig inntektstap, herunder om han uten skaden ville ha fortsatt i arbeid frem til fylte 70 år.
Nemnda bemerket at forklaringene i saken var noe motstridende, men la til grunn at forsikrede hadde god kjennskap til arbeidsoppgavene, verktøyet og risikoen ved arbeidet. Nemnda uttalte videre at manglende bruk av sikkerhetsutstyr innebar et klart avvik fra forsvarlig opptreden. Forhold på arbeidsgivers side kunne ikke frita forsikrede fra ansvaret for egen sikkerhet. Nemnda kom derfor til at det forelå grunnlag for 15 prosent avkortning. Spørsmålet om et større fremtidig inntektstap ble ansett uegnet for nemndas rent skriftlige behandling og ble derfor avvist.
Henvisninger: Yrkesskadeforsikringsloven (1989) §14.»
Domssitat om avkortning ved skadelidtes medvirkning etter yfl. § 14:
«Nemnda ser først på spørsmålet om det er grunnlag for 15 % avkortning, jf. yfl. § 14.
Fra yfl. § 14 siteres:
§ 14. Medvirkning.
Erstatningen kan settes ned eller falle bort dersom arbeidstakeren forsettlig eller grovt uaktsomt har medvirket til skaden. Dette skal likevel ikke innskrenke etterlattes rett til erstatning. Skadeserstatningsloven § 5-1 gjelder tilsvarende så langt den passer.
I forarbeidene til bestemmelsen er det bemerket følgende:
Et praktisk eksempel på slik medvirkning er manglende bruk av adekvat verneutstyr tross påbud og advarsel. Men en overtredelse av sikkerhetsregler vil sjelden i seg selv være nok til avkorting. I og med at utkastet krever grov uaktsomhet, må overtredelsen av aktsomhetsnormen være klart kvalifisert. Sannsynligheten for skadeforvoldelse er videre et moment – jo større risiko for skade, desto mer nærliggende er det å betrakte uaktsomheten som grov.
Det følger av Rt-2004-499 at det kreves et markert avvik fra vanlig forsvarlig handlemåte for at en handling eller en unnlatelse skal anses som grovt uaktsom, se avsnitt 32, jf. Rt-2009-6 avsnitt 49, jf. nemndas avgjørelse 2017-780.
Det er foretaket som har bevisbyrden for at forsikrede handlet grovt uaktsomt, jf. bl.a. avgjørelse 2022-649. Det skal videre foretas en konkret vurdering i hver sak, se f.eks. avgjørelse 2018-818.
Nemnda har i flere saker vurdert om en handling var grovt uaktsom, se bl.a. FinKN-2021-1062, FinKN-2020-677, FinKN-2022-46, FinKN-2022-1038, FinKN-2022-906.
[…]
Nemnda legger til grunn at profesjonelle håndverkere må forventes å håndtere maskiner i henhold til sikkerhetsforskrifter og – foranstaltninger. […] Etter nemndas mening representerer manglende bruk av sikkerhetsutstyr, som er beregnet på å unngå den typen skade som forsikrede har pådratt seg ved feil bruk, et markert avvik fra det forsvarlige. Forhold på oppdragsgivers side (usikrede verktøy og manglende rutiner/opplæring) fritar ikke forsikrede for ansvar for egen sikkerhet, jf. FinKN-2022-1038.
Forsikrede anses å ha opptrådt grovt uaktsomt, og medvirket til egen skade. Foretaket har avkortet 15 %, som er i tråd med nemndspraksis, jf. bl.a. FinKN-2025-377, FinKN-2022-1038, FinKN-2022-524, FinKN-2022-46, FinKN-2021-1062, FinKN-2020-677, FinKN-2019-366, FinKN-2016-368 og FinKN-2015-254.»
Kommentarer