Resepsjonist (TRR-2026-135)
Trygderetten – Kjennelse 29. april 2026 | Publisert på Lovdata 20. mai 2026
Domssammendrag:
«Den ankende parten arbeidet som resepsjonist ved et hotell og hadde fått påvist prolaps. Han gjorde gjeldende at prolapsen skyldtes en konkret arbeidsrelatert hendelse. Etter en lang arbeidsvakt skulle han bøye seg ned, og i den forbindelse oppsto det sterke smerter. Retten fant imidlertid at det ikke var sannsynliggjort at det forelå en arbeidsulykke. Etter bevisvurderingen mente retten at ryggplagene mest sannsynlig hadde utviklet seg som følge av belastninger over tid. På denne bakgrunn ble ryggskaden ikke godkjent som yrkesskade.
Henvisninger: Trygderettsloven (1966) §21 | Folketrygdloven (1997) §13-3.»
Domssitat om arbeidsulykkebegrepet:
«Tvistetemaet i saken er om hendelsen fyller vilkårene for å anses som en arbeidsulykke etter folketrygdloven § 13-3 annet ledd.
Retten har kommet til samme resultat som ankemotparten og kan slutte seg til følgende begrunnelse i oversendelsesbrevet:
«[…]
Etter det første alternativet stilles det krav til at det må ha skjedd en plutselig og uventet ytre hendelse. Det er en gjenstand eller lignende utenfor skadelidtes kropp som må komme plutselig og uventet, og som må skape ulykken for at det skal foreligge en markert arbeidsulykke. Det at en skade oppstår plutselig og uventet oppfyller ikke dette vilkåret.
Eksempler på tilfeller som er omfattet av det første alternativet vil være dersom man sklir, snubler eller faller, blir truffet av en gjenstand, klemskader, stikkskader, eller dersom man blir utsatt for en voldshendelse.
Etter det andre alternativet ligger ulykkesmomentet i den usedvanlige påkjenningen, det vil si en påkjenning som går utover hva man kan forvente i det alminnelige arbeidet. I de tilfeller hvor man i en vanskelig arbeidsstilling eller av andre grunner har blitt utsatt for en ekstraordinær påkjenning stilles det ikke tilleggskrav til ytre påkjenning. Dette er slått fast av Høyesterett i Rt-2005-1757 avsnitt 51.
Om kravet om usedvanlig påkjenning eller belastning uttaler Høyesterett i Rt-2009-1626 at avvik fra det normale i skadelidtes arbeid kan anses som en arbeidsulykke etter det avdempede ulykkesbegrepet. Av dommen fremgår at det kreves at en har vært utsatt for:
«en påkjenning eller belastning utenfor arbeidets alminnelige ramme – det må ha skjedd et avvik fra det normale i vedkommende arbeid. Avviket kan enten bestå i at arbeidstakeren har utført oppgaver som ligger utenfor rammene for arbeidet, eller i at ordinært arbeid har blitt gjennomført på en uvanlig måte, men avviket må uansett ha medført en usedvanlig påkjenning eller belastning».
Av Arbeids- og velferdsdirektoratets rundskriv til § 13-3 fremgår det at momenter som det kan legges vekt på er blant annet risikoen ved handlingen, om den inngår i de vanlige arbeidsoppgavene, kontrollen over situasjonen, involvert hastighet og kraft, om skadelidte faller og eventuelt om skadens art kan fortelle noe om hendelsesforløpet dersom dette er uklart.
I tillegg er det krav om at hendelsen må være konkret tidsbegrenset hendelse. Vilkåret «konkret tidsbegrenset» beskriver det tidsmessige kriteriet. Det er ikke endelig fastlagt hva som ligger i dette uttrykket, men i praksis omfattes ikke påkjenninger ut over et skift eller en arbeidsdag, se bl.a. NOU 1988: 6 s. 36, NOU 1990: 20 s. 576, LG-2004-32049, LB-2007-79924 og TRR-2007-123.
[…]
I folketrygdloven § 13-3 tredje ledd fremgår det at fysiske og psykiske belastninger som skjer over tid, ikke regnes som yrkesskade.
[…].»
Retten vil videre bemerke:
[…]
Når det gjelder det avdempede ulykkesbegrepet i § 13-3 annet ledd annet punktum, er det en forutsetning at det er tale om en påkjenning eller belastning som er usedvanlig i forhold til det som er normalt i vedkommende arbeid. I Høyesteretts dom i sak HR-2009-2380-A (Musikklærerdommen) ble det blant annet uttalt:
«Dersom det ikke har skjedd en ulykkesartet hendelse, kreves det altså at den trygdede har vært utsatt for en påkjenning eller belastning utenfor arbeidets alminnelige ramme – det må ha skjedd et avvik fra det normale i vedkommende arbeid. Avviket kan enten bestå i at arbeidstakeren har utført oppgaver som ligger utenfor rammene for arbeidet, eller i at ordinært arbeid har blitt gjennomført på en uvanlig måte, men avviket må uansett ha medført en usedvanlig påkjenning eller belastning.»»
Kommentarer