McDonald´s (LB-2026-6635)
Borgarting lagmannsrett – Dom 28. mai 2026 | Publisert på Lovdata 4. juni 2026
Domssammendrag:
«I lagmannsretten var det reist tiltale for blant annet grov kroppsskade. Et sentralt spørsmål var om de to benbruddene fornærmede pådro seg kunne tilskrives slaget tiltalte hadde rettet mot hodet hans. Retten kom til at benbruddene utgjorde en adekvat følge av voldshandlingen, selv om skadene trolig hadde sammenheng med fornærmedes benskjørhet. Samtidig fant retten at disse skadefølgene ikke var omfattet av tiltaltes forsett. Det forelå heller ikke uaktsomhet knyttet til de uforsettlige skadevirkningene. På denne bakgrunn kunne tiltalte ikke holdes strafferettslig ansvarlig for benbruddene.
Henvisninger: Straffeloven (2005) §18, §24, §273, §274.»
Domssitat om krav til adekvat årsakssammenheng etter strl. § 274:
«For at straffeloven § 274 skal få anvendelse, må denne årsakssammenhengen mellom voldsutøvelsen og skadene være «adekvat», jf. HR-2018-2281-A avsnitt 19:
Men det er ikke enhver årsakssammenheng som fører til straffansvar – den må også være adekvat. I dette ligger for det første at handlingen må ha en generell skadevoldende evne. Handlingen må med andre ord medføre en viss risiko for skade. For det andre må risikoen ha realisert seg på en noenlunde normal måte. Dette innebærer i dette tilfellet at dødsfølgen må ha en viss sammenheng med det farlige ved handlingen. Kravet uttrykkes gjerne slik at følgen må ligge ‘i farens retning’ for at den skal være omfattet av straffansvaret og formuleres ofte som et spørsmål om følgen fremsto som påregnelig for gjerningsmannen.
[…]
Skadefølgen kan være adekvat selv om følgen er uvanlig eller sjelden, jf. HR-2018-2281-A avsnitt 34.»
Domssitat om oppreisningserstatning:
«Lagmannsretten har kommet til at det på grunnlag av Asforsettlige voldsutøvelse og skadefølgene av denne er grunnlag for kravet, jf. skadeserstatningsloven § 3-5 første ledd.
[…]
Det vises til drøftelsen av strafferettslig adekvans i punkt 2.3 ovenfor, som riktignok ikke nødvendigvis er helt sammenfallende med det sivilrettslige adekvansvilkåret. Det vises videre til det erstatningsrettslige prinsippet om at skadevolder må ta skadelidte som han er. Dette prinsippet tilsier at A må stå erstatningsrettslig ansvarlig for de merkonsekvensene slaget fikk som følge av fornærmedes osteoporose, også med tanke på spørsmålet om årsakssammenheng.
Erstatningen skal utmåles til et slikt beløp «som retten finner rimelig til erstatning (oppreisning) for den voldte tort og smerte og for annen krenking eller skade av ikke-økonomisk art», jf. skadeserstatningsloven § 3-5 første ledd.»
Kommentarer