Lagmansretten 07/01/2026
En person som tidligere var dømt for drap, ble etter gjenåpning ansett utilregnelig på gjerningstidspunktet, og ble dømt til overføring til tvungent psykisk helsevern. Vedkommende ble også pålagt erstatningsansvar for gravferdskostnader, samt oppreisningsansvar på 150 000 kroner til en etterlatt etter lempning, jf. skl. § 1–3.
Domssitat om oppreisningserstatning:
Bistandsadvokaten har nedlagt påstand om at A skal betale oppreisningserstatning til C fastsatt etter rettens skjønn. Hjemmel for oppreisningskravet er skadeserstatningsloven § 3-5 jf. § 3-3. Det er på det rene at vilkårene for å tilkjenne oppreisning etter disse bestemmelsene er oppfylt. Fordi A har en psykoselidelse, blir spørsmålet om det finnes rimelig at han skal betale oppreisning og i tilfelle med hvilket beløp, jf. skadeserstatningsloven § 1-3 første punktum. Denne bestemmelsen gjelder også for oppreisningsansvar etter § 3-5 jf. § 3-3, jf. Rt-2005-104.
I HR-2024-219-A avsnitt 83 ble nivået for oppreisning til etterlatte etter forsettlig drap angitt til tre ganger folketrygdens grunnbeløp, noe som i dag utgjør om lag 390 000 kroner. På grunn av As psykoselidelse finner lagmannsretten at det er rimelig at oppreisningsansvaret lempes betydelig. Lagmannsretten viser til Rt-2010-1203, der det normerte oppreisningsnivået for etterlatte etter drap ble angitt til 200 000 kroner, jf. dommens avsnitt 49. Skadevolderen var psykotisk da han begikk drapet og ble dømt til overføring til tvungent psykisk helsevern. I avsnitt 52 uttalte førstvoterende at hensett til handlingens grovhet ville det stride mot den alminnelige rettsfølelse om ansvaret ble satt til null. I avsnitt 53 uttalte førstvoterende videre:
«Jeg er likevel av den oppfatning at hensynet til A må tillegges meget stor vekt, og at erstatningsbeløpene som ble fastsatt av lagmannsretten, må settes ned. A er idømt overføring til tvungent psykisk helsevern. At handlingen ble utført da han var psykotisk, må føre til en vesentlig reduksjon av oppreisningsansvaret. Hans økonomiske evne er meget begrenset, jf. Rt-2005-104. A er, som nevnt, innvilget varig uførepensjon og er uformuende. Dette innebærer at han neppe vil bli i stand til å betale erstatning til de etterlatte i den størrelsesorden som er fastsatt av lagmannsretten. Selv om drapet ble utført på en svært grov måte, er jeg kommet til at oppreisningserstatningen etter en samlet vurdering passende kan settes til 20 000 kroner til hver av de fem etterlatte, til sammen 100 000 kroner. Jeg finner grunn til å understreke at nedsettelsen i forhold til det normerte erstatningsbeløp ikke vil få økonomisk betydning for de etterlatte, idet lempingen ikke påvirker utbetalingen fra voldsoffererstatningsordningen.»
Denne dommen gjaldt en sak der fem etterlatte hadde krav på oppreisning. I saken her er det kun én etterlatt som har fremmet oppreisningskrav. Etter lagmannsrettens syn må det, når det særlig ses hen til den sinnslidende skadevolderens økonomi, kunne fastsettes et høyere beløp til én etterlatt etter lemping, enn det som kan tilkjennes hver etterlatt i saker med flere etterlatte. A er innvilget uførepensjon, og det er ikke opplyst at han har formue. Det må forventes at A vil bli innlagt over tid på psykiatrisk sykehus og at uførepensjonen da vil bli redusert i medhold av folketrygdloven § 12-19 annet ledd. As betalingsevne må derfor forventes å være betydelig redusert over lengre tid. Lagmannsretten finner at oppreisningsansvaret bør lempes slik at A pålegges å betale 150 000 kroner.
Lagmannsretten bemerker at C har fått utbetalt erstatnings- og oppreisningskravene hun ble tilkjent i Agder lagmannsretts dom 15. februar 2022 fra Kontoret for voldsoffererstatning. Det er derfor i realiteten omfanget av statens regresskrav mot A som fastsettes i dommen her. Formelt sett mener lagmannsretten likevel det er riktig å formulere domsslutningen slik at C tilkjennes erstatningskravene, i og med at dommen 15. februar 2022 er gjenåpnet.
Domssitat om lemping:
I HR-2024-219-A avsnitt 83 ble nivået for oppreisning til etterlatte etter forsettlig drap angitt til tre ganger folketrygdens grunnbeløp, noe som i dag utgjør om lag 390 000 kroner. På grunn av As psykoselidelse finner lagmannsretten at det er rimelig at oppreisningsansvaret lempes betydelig. Lagmannsretten viser til Rt-2010-1203, der det normerte oppreisningsnivået for etterlatte etter drap ble angitt til 200 000 kroner, jf. dommens avsnitt 49. Skadevolderen var psykotisk da han begikk drapet og ble dømt til overføring til tvungent psykisk helsevern. I avsnitt 52 uttalte førstvoterende at hensett til handlingens grovhet ville det stride mot den alminnelige rettsfølelse om ansvaret ble satt til null. I avsnitt 53 uttalte førstvoterende videre:
«Jeg er likevel av den oppfatning at hensynet til A må tillegges meget stor vekt, og at erstatningsbeløpene som ble fastsatt av lagmannsretten, må settes ned. A er idømt overføring til tvungent psykisk helsevern. At handlingen ble utført da han var psykotisk, må føre til en vesentlig reduksjon av oppreisningsansvaret. Hans økonomiske evne er meget begrenset, jf. Rt-2005-104. A er, som nevnt, innvilget varig uførepensjon og er uformuende. Dette innebærer at han neppe vil bli i stand til å betale erstatning til de etterlatte i den størrelsesorden som er fastsatt av lagmannsretten. Selv om drapet ble utført på en svært grov måte, er jeg kommet til at oppreisningserstatningen etter en samlet vurdering passende kan settes til 20 000 kroner til hver av de fem etterlatte, til sammen 100 000 kroner. Jeg finner grunn til å understreke at nedsettelsen i forhold til det normerte erstatningsbeløp ikke vil få økonomisk betydning for de etterlatte, idet lempingen ikke påvirker utbetalingen fra voldsoffererstatningsordningen.»
Denne dommen gjaldt en sak der fem etterlatte hadde krav på oppreisning. I saken her er det kun én etterlatt som har fremmet oppreisningskrav. Etter lagmannsrettens syn må det, når det særlig ses hen til den sinnslidende skadevolderens økonomi, kunne fastsettes et høyere beløp til én etterlatt etter lemping, enn det som kan tilkjennes hver etterlatt i saker med flere etterlatte. A er innvilget uførepensjon, og det er ikke opplyst at han har formue. Det må forventes at A vil bli innlagt over tid på psykiatrisk sykehus og at uførepensjonen da vil bli redusert i medhold av folketrygdloven § 12-19 annet ledd. As betalingsevne må derfor forventes å være betydelig redusert over lengre tid. Lagmannsretten finner at oppreisningsansvaret bør lempes slik at A pålegges å betale 150 000 kroner.
Kommentarer