Foresatte til de tre jentene ble, tross kontakt med barnevernet gjennom flere tiår, aldri fratatt omsorgen for barna. Nå har jentene vunnet frem med et erstatningskrav mot kommunen.
Barnevernshistorikken til de tre saksøkerne i tvisten Romerike og Glåmdal tingrett nå har avgjort, strekker seg helt tilbake til 1999. For noen få år siden ble den yngste av barna myndig, og sammen har de gått til søksmål mot kommunen de vokste opp i, på Romerike.
Påstanden har vært at kommunen er ansvarlig for de psykiske skadene som omsorgssvikten har påført dem. Det er tingretten enig i, til tross for at barnevernet i en svært lang rekke tilfeller har vært inne med tiltak, inkludert en kort omsorgsovertakelse.
Om det eldste av barna skriver tingretten:
«Retten mener at saken til A ikke var fulgt opp på en forsvarlig måte. I denne saken forelå gjentatte og alvorlige meldinger om seksuelle overgrep, selvskading og suicidalfare, samt bekymringer fra både skole og BUP uten nødvendig utredning eller oppfølging. Det var kjente risikofaktorer i hjemmet allerede fra 1999. I tillegg oppholdt mor seg i to år på (sted), slik at far i realiteten var alene om omsorgen i denne perioden. (...) Hjelpetiltakene som ble satt inn, ble verken fulgt opp eller målrettet. Etter barnevernloven § 4‑5 hadde barneverntjenesten et kontinuerlig oppfølgingsansvar, men dette ble ikke ivaretatt. Opplysningene fra BUP, fra skolen og gjennom As egne henvendelser ga et kunnskapsgrunnlag om et skadelig oppvekstmiljø. Barneverntjenesten må bebreides for ikke å ha fulgt opp saken med nødvendige tiltak for å sikre A en forsvarlig omsorgssituasjon, men i stedet henlagt saken to ganger uten tilstrekkelig utredning. Samlet sett utgjør dette brudd på undersøkelses- og oppfølgingsplikten og dermed uaktsom tjenesteutøvelse.»
Kommentarer