I 2020 pådro en 17-åring seg en kneskade da han mistet kontrollen over motorsykkelen og kolliderte med et tre. I ettertid har han hatt ryggsmerter. Han gjorde også gjeldende at redusert konsentrasjon, hukommelsesvansker, anfallsvis svetting og dårlig nattesøvn skyldtes postcommotio.
Lagmannsretten fant at ulykken bare hadde forårsaket en begrenset del av ryggplagene. Den skaderelaterte medisinske invaliditeten for dette ble satt til 2,5 prosent. Retten kom samtidig til at det ikke var dokumentert årsakssammenheng mellom ulykken og de øvrige helseplagene. Forløpet av symptomene sto ikke i samsvar med det man, ut fra anerkjent medisinsk kunnskap, normalt forventer ved postcommotio.
Domssitater om årsakssammenheng
«Betingelseslæren er hovedregelen om årsakssammenheng og danner utgangspunktet for årsaksvurderingen, jf. HR-2018-557-A (Sensitering). For at en skadevoldende handling eller unnlatelse skal anses som årsak, må den være en nødvendig betingelse for skaden.»
«Det innebærer at årsakssammenheng som utgangspunkt foreligger dersom skaden ikke ville inntrådt dersom man tenker seg handlingen eller unnlatelsen borte, jf. blant annet Rt-1992-64 (P-pilledom II).»
«Dersom det foreligger andre årsaksfaktorer, må ulykken i forhold til de øvrige årsaksfaktorer fremstå som et såpass vesentlig element i årsaksbildet at det er naturlig å knytte ansvar til den, jf. Rt-1992-64.»«En fysisk og/eller psykisk predisposisjon kan gjøre skadelidte mer mottakelig for at det overhodet skjer en skade og/eller at skadeomfanget blir større enn normalt. Skadevolder har i utgangspunktet risikoen for slike konsekvenser av sårbarheten, jf. blant annet til Rt-1999-1473 (Nakkesleng II) og Rt-2001-320 (Psykoinvaliditet).»«Den generelle erstatningsrettslige kravet til adekvans innebærer imidlertid at skadevolderen ikke blir ansvarlig for enhver upåregnelig skadefølge.»
«Ryggplagene fremstår som en adekvat følge av ulykken. Det dreier seg ikke om en skadefølge som er for fjern og avledet, jf. eksempelvis Rt-2001-320 med videre henvisninger.»
«Lagmannsretten deler Kinges vurdering om at han må anses å ha hatt en inngangsinvaliditet og at det senere er tilkommet ikke-skaderelatert forverring.»
«Den senere symptomforverringen som inntrådte i samband med at han begynte som lærling i 21, kan ikke forklares som skadebetinget og må skyldes andre årsaker.»
«Lagmannsretten konkluderer etter dette med at det er sannsynlighetsovervekt for at det er årsakssammenheng mellom ulykken og en mindre del av ryggplagene.»
«Jeg nevner også at selv om man ikke kan peke på noen annen forklaring på de smertene og den funksjonsudyktigheten som A har, så kan ikke det være tilstrekkelig til å konstatere at ulykken er årsaken.»
Domssitater om sakskostnader
«Det følger av denne bestemmelse at det ikke er tilstrekkelig for å bli fritatt for sakskostnadsansvar at saken har stor velferdsmessig betydning for den tapende part, og at det er stor forskjell på styrkeforholdet mellom partene (…)»
«Den overordnede norm er at tungtveiende grunner gjør det rimelig å frita fra ansvar.»
«Dette innebærer at det for å frita for omkostningsansvar (…) må komme noe i tillegg til velferdsmessig betydning og ulikt styrkeforhold – for eksempel at avgjørelsen har budt på tvil, at saken har prinsipiell interesse eller at den tapende part ellers har hatt god grunn til å få saken prøvd for domstolene.»
Domssitater om de 4 vilkår
Generelt: «Det sentrale i en medisinskfaglig skadebiologisk forklaringsmodell vil i alle tilfeller være 1) om den skadevoldende hendelsen kunne medføre den aktuelle skaden (skadeevne), 2) om symptomene med hensyn til debut, art og utvikling er typiske og i samsvar med det som kan forventes i lys av allment akseptert medisinsk viten, og 3) om det er andre, mer sannsynlige forklaringer på plagene.»
Skadeevne: «Lagmannsretten finner det utvilsomt at kreftene som A var utsatt for ved kollisjonen, hadde tilstrekkelig kraft til å påføre ham en bløtdelsskade i midtryggen.»
«Lagmannsretten anser det som klart at trafikkulykken hadde tilstrekkelig kraft til å medføre hjernerystelse.»
Akuttsymptomer: «Når det gjelder rapporteringen av akutte symptomer umiddelbart etter ulykken, er det på det rene at ryggplager ikke er beskrevet i noen journal før i april 2021.»
«Etter en helhetsvurdering er lagmannsretten under noe tvil kommet til at det må legges til grunn at det forelå akuttsymptomer i form av ryggsmerter i tiden umiddelbart etter ulykken.»
Brosymptomer: «Slik lagmannsretten ser det er det bemerkelsesverdig at det ikke er anmerket noe i journalnotatene om ryggsmertene før om lag 11 måneder etter ulykken. Fra mai 2020 til april 2021 var A i forholdsvis hyppig kontakt med en rekke forskjellige helseaktører. Ut over det A og hans mor har forklart, kan lagmannsretten ikke se at det er holdepunkter for at det er opplyst om ryggsmerter til noen av disse før 8. april 2021. Journalnotatene i saken er relativt utførlige. Lagmannsretten anser det som lite sannsynlig at samtlige av de involverte helseaktørene ville unnlatt å nevne ryggsmertene dersom dette ble nevnt. På den annen side kan det ikke helt utelukkes at hovedfokus i kommunikasjonen mellom A og helsepersonellet har vært hans kneplager og at ryggsmertene – slik Kinge påpeker – har vært så beskjedne at A ikke fant det nødvendig å ta de opp med sine behandlere, eventuelt at de ble bagatellisert.
Etter lagmannsrettens syn er det etter dette usikkert om A har hatt sammenhengende ryggplager fra ulykken til en kronisk senfase.
Forenlighet: «Lagmannsretten går nå over til å vurdere om As plager etter ulykken har hatt et forløp som er forenlig med hva man ut fra anerkjent medisinsk viten vil forvente i lys av det påførte traumet.»
«Det er ikke et krav under forenlighetstesten at forløpet må være typisk eller i alle deler karakteristisk. Også mer atypiske eller sjeldne forløp kan være erstatningsrettslig vernet, forutsatt at forløpet likevel kan forklares med basis i anerkjent medisinsk viten.»
«Lagmannsretten er etter en helhetsvurdering kommet til at det er sannsynlighetsovervekt for at A i ulykken 4. mai 2020 ble påført en meget beskjeden bløtdelsskade i midtryggen.»
«Lagmannsretten mener at As ryggplager ikke har hatt et forløp som – basert på hva man ut fra anerkjent medisinsk viten kan forvente – innebærer at hans ryggplager i dag i sin helhet tilskrives ulykken.»
«Lagmannsretten har etter en totalvurdering kommet til at As plager knyttet til nedsatt konsentrasjon, dårlig hukommelse, anfallsvis svetting og dårlig nattesøvn – i lys av den aktuelle hendelsen – ikke har hatt et forløp som er forenlig med hva man ut fra anerkjent medisinsk viten vil forvente dersom de hadde vært utslag av postcommotio.»
Domssitater om overføringsverdier
«Saken gjaldt årsaksvurderingen i en sak om nakkeslengskade, men de generelle merknadene knyttet til betydningen av tidsnære bevis for skaden og symptomforløpet, har i praksis blitt retningsgivende i personskadeerstatningsretten i sin alminnelighet.»
«I den grad det ikke foreligger påviselige objektive medisinske funn som kan bekrefte at plager kan føres tilbake til et bakenforliggende traume, vil plagene – enten de er av fysisk eller psykisk art – kunne være av multifaktoriell karakter.»
«Hensynet til å avgrense mot et slikt sammensatt årsaksbilde tilsier derfor at de generelle prinsippene for bevisvurderingen som er oppstilt i Nakkesleng I-dommen må følges i saker hvor plager ikke kan knyttes til objektive medisinske funn som kan føres tilbake til traumet.»
«Bevisvurderingen i vår sak kan trekke veksler på den trinnvise tilnærmingen til årsaksspørsmålet som ble oppstilt i dommen, men må tilpasses det man vet om den aktuelle skademekanismen, jf. Rt-2007-1370 avsnitt 38.»
«Lagmannsretten finner grunn til å understreke at det er vesentlige likhetstrekk mellom de fire vilkår som benyttes i nakkeslengssaker og tilnærmingen som Høyesterett i prolapsdommen omtaler som en ‘vanlig bevisvurdering’, og som lagmannsretten mener at må anvendes i vår sak.»
«Det sentrale i en medisinskfaglig skadebiologisk forklaringsmodell vil i alle tilfeller være 1) om den skadevoldende hendelsen kunne medføre den aktuelle skaden, 2) om symptomene med hensyn til debut, art og utvikling er typiske og i samsvar med det som kan forventes i lys av allment akseptert medisinsk viten, og 3) om det er andre, mer sannsynlige forklaringer på plagene.»
Domssitater for bevis og prosess
«Skadelidte har bevisbyrden for at vilkårene for erstatning er oppfylt. Beviskravet er alminnelig sannsynlighetsovervekt.»
«Det kan være grunnlag for omvendt bevisbyrde dersom skadevolderen anfører at den skaden som foreligger, helt eller delvis ville oppstått uavhengig av den skadevoldende handling.»
«Norsk rett bygger på prinsippet om fri bevisvurdering.»
«Ved en slik bevisbedømmelse er det viktig å ha for øye at bevisene vil kunne ha forskjellig kvalitet og tyngde.»
«Særlig viktig ved bevisbedømmelsen vil være nedtegnelser foretatt i tid nær opp til den begivenhet eller det forhold som skal klarlegges, og da spesielt beskrivelser foretatt av fagfolk nettopp for å få klarlagt en tilstand.»
«Svakere bevisverdi vil for eksempel opplysninger fra pasient til lege ha hvis opplysningene gjelder pasientens tilstand på et vesentlig tidligere tidspunkt enn tidspunktet for den aktuelle konsultasjon.»
«Opplysninger fra parter eller vitner med binding til partene som er gitt etter at tvisten er oppstått, og som står i motstrid eller endrer det bildet som mer begivenhetsnære og uavhengige bevis gir, vil det oftest være grunn til å legge mindre vekt på.»
«I den grad det ikke foreligger påviselige objektive medisinske funn som kan bekrefte at plager kan føres tilbake til et bakenforliggende traume, vil plagene (…) kunne være av multifaktoriell karakter.»
«Hensynet til å avgrense mot et slikt sammensatt årsaksbilde tilsier derfor at de generelle prinsippene for bevisvurderingen som er oppstilt i Nakkesleng I-dommen må følges.»
«Lagmannsretten har ved bevisvurderingen særlig lagt vekt på radiolog Gilhuus’ og nevrologene Kinge og Holmøys vurderinger.»
«Lagmannsretten anser det som lite sannsynlig at samtlige av de involverte helseaktørene ville unnlatt å nevne ryggsmertene dersom dette ble nevnt.»
«Etter en helhetsvurdering er lagmannsretten kommet til at det ikke kan legges til grunn at A har hatt sammenhengende plager fra ulykken til en kronisk senfase.»
«Det er ikke tilstrekkelig for å konstatere årsakssammenheng at det ikke kan påvises andre forklaringer til plagene enn ulykken.»
Kommentarer