Agder lagmannsrett | Publisert på Lovdata 15. januar 2026
Sentrale temaer: yrkesskadeansvar, årsakssammenheng, trygderett
Domssammendrag:
Den ankende parten opplyste i skademelding fra 2024 at han var utsatt for en fallskade under arbeid i 2006. Han anførte at senere påvist prolaps i nakke og rygg var en følge av skadehendelsen i 2006. I likhet med Nav kom retten til at skaden var meldt for sent. Dette medførte et skjerpet beviskrav ved vurderingen av årsakssammenheng.
Retten fant at en slik klar årsakssammenheng ikke var dokumentert. Det ble lagt vesentlig vekt på manglende akutt- og brosymptomer, at det forelå en annen mer sannsynlig årsak til plagene, og at symptomutviklingen etter skadehendelsen ikke var i samsvar med det som vanligvis ses ved traumatiske skader med prolaps. Vedtaket ble stadfestet.
Henvisninger:
Trygderettsloven (1966) § 21 ftrl. §§ 13-3 og 13-14
Domsutdrag om kravet til årsakssammenheng - de fire vilkår:
Retten vil videre bemerke at det er særlig kravet om årsakssammenheng som er omstridt i saken. For at den ankende parts nakke- og ryggplager skal godkjennes som yrkesskade, må disse plagene ha en klar årsakssammenheng med den anførte arbeidsulykken i 2006. Dersom retten kommer til at det ikke foreligger en slik klar årsakssammenheng er det ikke nødvendig å vurdere om det foreligger særlige grunner til at melding om yrkesskade er fremsatt for sent.
Vurderingen knyttet til om det foreligger en klar årsakssammenheng vil vesentlig omfatte følgende momenter:
Hadde skadehendelsen en skadeevne.
Foreligger det dokumenterte akkuttsymptomer.
Foreligger det sammenhengende plager, brosymptomer, etter akuttfasen.
Har skaden utviklet seg som forventet etter traumet.
Foreligger det andre mer sannsynlige årsaker til plagene.
Skadeevne: Slik skadehendelsen er beskrevet er det rettens oppfatning at et fall fra 3 ½ meter på en byggeplass har en skadeevne. Slik skadehendelsen er forklart kom imidlertid den ankende part, slik retten ser det, heldig ut av fallet’.
Akuttsymptomer: Den ankende part opplyser i sin skadeforklaring at han under sitt arbeid falt ca. 3 ½ meter, da stigen han stod på veltet, og han traff forankringen til stillaset med rygg og nakke. Han opplyser at han akutt etter fallet følte seg bra. Han fortsatte sitt arbeid, selv om han opplevde smerte og etter dette fikk gradvis økende smerter.
Brosymptomer: Den ankende part har opplyst at han fikk noe smerteplager akutt etter fallet, og at han var oppskrapet og blodig. Han opplyser imidlertid ikke om spesifikke rygg- og nakkesmerter. Den ankende part oppsøkt heller ikke lege eller legevakt akutt etter fallet, men jobbet videre som tømrerlærling. Etter rettens oppfatning indikerer dette at den ankende part ikke hadde sterke smerter eller betydelig funksjonssvikt etter fallet. Han hadde ikke behov for legehjelp i den akutte fasen etter fallet. Retten kan ikke se at det foreligger tidsnær dokumentasjon, hverken fra legejournalen eller ved sykmeldinger. Det foreligger heller ikke tidsnær dokumentasjon fra arbeidsgiver om tilrettelegging av arbeid. Den ankende part oppsøkte sin fastlege først den 28. juni 2006, mer enn seks uker etter fallet. Legen skriver at den ankende part har hatt en del verking i venstre skulder i det siste, og at han våknet den 26. juni med nærmest akutt verking i nakke og utover i venstre skulder. Det opplyses at den ankende part hadde vært hos kiropraktor dagen før, og at denne vurderte at den ankende part hadde muskelknuter. I fastlegejournalen opplyses det om mye belastning i jobb siste tiden med 220 arbeidstimer i måneden. I journalnotat av 21. juli 2006, fremgår at den ankende part opplever bedring i plagene. I journalnotat av 6. mars 2007 er det beskrevet en forverring av plagene med økte nakkesmerter, og det er først ved denne konsultasjonen at fallskaden er nevnt i fastlegejournalen. Ryggplager er imidlertid ikke nevnt.
Forenlighet: Den ankende part fikk så flere år etter arbeidsulykken påvist skiveprolaps i nakken i C5/C6, og gjort artrosefunn ved MR i august 2011, og påvist prolaps i Th4/Th5 og degenerative forandringer i ryggen ved MR i februar 2012.
Retten legger etter dette til grunn at det ikke foreligger tidsnære dokumenterte akuttsymptomer, hverken når det gjelder nakke eller ryggplager. Slik retten ser det foreligger heller ikke brosymptomer knyttet til de anførte ryggplagene da disse smertene oppstod betydelig senere.
Andre mer sannsynlige årsaker til plagene: Når det gjelder vurderingen av om det eventuelt foreligger andre årsaker til nakke- og ryggplagene, merker retten seg også at det etter den ankende parts konsultasjon hos fastlege den 6. desember 2001, opplyses at den ankende part den siste tiden har vært svært stiv med smerter i venstre side av nakke og venstre skulder, samt ned i ve arm og håndledd. Det opplyses at han arbeider mye med armene over hodet, og får diagnose skuldermyalgi. Slik retten ser det er det her dokumentert at den ankende part hadde tilsvarende muskulære smerter og mulig prolapsrelaterte smerter også 5 år før skaden, relatert til mye arbeid over skulderhøyde, altså samme bekrivelse av belastning i arbeid som fremgår av første legekonsultasjonen hos fastlege seks uker etter skadehendelsen i 2006. Retten viser her også til at det i epikrise fra [behandlingssted] fra mai 2011 fremgår at den ankende part i perioden 2002 til 2009 periodevis arbeidet opptil 14 timers arbeidsdager, og at den ankende part i oktober 2009 opplevde økende trettbarhet og økt vekt som følge av svineinfluensa. Retten er således av den oppfatning at det er andre forhold, og særlig belastning knyttet til arbeid, som mer sannsynlig er årsak til plagene.
Kommentarer