Kan økte og urealistiske forventninger til helsetjenesten stå bak økning i klager?
I fjor fikk vi i Norsk pasientskadeerstatning (NPE) 8382 søknader om erstatning fra personer som mener de er blitt feilbehandlet i norsk helsetjeneste. For fem år siden var det tilsvarende tallet 5695. Veksten de siste fem årene har dermed vært på nesten 50 prosent. Hvorfor er det slik? Er helsetjenesten blitt dårligere eller har befolkningen bare fått økte forventninger?
Det skjer flere titalls millioner konsultasjoner hos fastlege og poliklinisk behandling i norske sykehus årlig. I tillegg til over fem millioner liggedøgn i sykehus. Norsk helsetjeneste er i hovedsak trygg og blant de beste i verden, men en liten andel pasienter opplever likevel feilbehandling. Dersom denne feilbehandlingen har ført til skade og gitt økonomisk tap, så kan pasienten søke erstatning hos NPE.
Gjennomsnittlig forventning er å bli som normalbefolkningen, og det er urealistisk
Gratis å søke
Å søke erstatning hos NPE er gratis for søkeren. Og man kan søke erstatning for feilbehandlinger både i privat og i offentlig helsetjeneste. Med den enorme økningen i søknader om erstatning, så er det lett å tro at det skyldes at antall feilbehandlinger har økt kraftig. Vi tror ikke det. Det er på det rene at det hver dag gjøres feil i helsetjenesten. Men generelt sett er norsk helsetjeneste trygg, kompetansen øker år for år, og de aller fleste får den behandlingen de trenger etter god medisinsk praksis.
Tvert imot tror vi en av årsakene til at antall søknader øker er at folk er blitt bedre informert om mulighetene til å søke erstatning. Vi har et godt samarbeid med Legeforeningen, Sykepleierforbundet og Tannlegeforeningen med flere, som også bidrar til at ulike profesjonsgrupper er flinkere til å informere om erstatningsordningen. Digitalisering og bedre informasjon på nettsider, gjennom søkemotorer og via KI-søk, gjør det også enklere for folk å finne ut av hvordan de skal søke. Og vi har gjort det enklere å søke ved at man kan sende søknaden digitalt.
Kommentarer