Finansklagenemnda Person 09/02/2026
Skadelidte ble påkjørt i fotgjengerfelt ved utkjøring fra rundkjøring. Spørsmålet var om bilfører hadde opptrådt grovt uaktsomt slik at vilkårene for oppreisning etter skl. § 3-5, jf. bal. § 4, var oppfylt. Nemnda la til grunn at det gjelder skjerpet aktsomhetsnorm ved kjøring mot fotgjengerfelt. Til tross for motlys og skygge, som kunne vanskeliggjøre sikten, mente nemnda at fører burde redusert farten ytterligere. Manglende bremsing og vitneforklaring ble tillagt vekt. Uaktsomheten ble ansett grov, men i nedre sjikt. Oppreisning ble fastsatt til kr 60 000. Skadelidte fikk delvis medhold.
Domssitat fra avgjørelsen om oppreisningserstatning:
“Spørsmålet er om skadevolder opptrådte grovt uaktsomt, jf. skl. § 3-5 og bal. § 4. I så fall, er spørsmålet hvilket beløp oppreisningserstatningen skal settes til.
Etter bal. § 4 annet punktum er «trygdelaget» ansvarlig for oppreisning for ikke-økonomisk skade når skadevolder har utvist grov uaktsomhet, jf. skl. § 3-5. Det følger av Rt-2004-499 avsnitt 32 at det kreves et markert avvik fra vanlig forsvarlig handlemåte for at en handling eller en unnlatelse skal anses som grovt uaktsom, jf. også Rt-2009-6 avsnitt 49, jf. nemndas avgjørelse FinKN-2017-780.
Det er skadelidte som må sannsynliggjøre at vilkårene for oppreisningserstatning er oppfylt, herunder at skadevolder opptrådte grovt uaktsomt.
Spørsmålet er etter dette om skadevolder har utvist grov uaktsomhet.
Praksis fra nemnda viser at påkjørsel i fotgjengerfelt i flere tilfeller er blitt ansett å oppfylle kravet om grov uaktsomhet, jf. avgjørelse FinKN-2012-640, FinKN-2013-518, FinKN-2016-103, FinKN-2017-225 og FinKN-2017-780.
Dette har sammenheng med at det må stilles ekstra strenge krav til føreren ved kryssing av fotgjengerfelt, jf. HR-2023-1272-U avsnitt 12-19. Saken gjaldt anke til Høyesterett over lagmannsrettens vurdering av aktsomhetsnormen i strl. § 281 om uaktsom forvoldelse av død, og ikke grov uaktsomhet.
Uaktsomhetsvurderingen skal iht. praksis bero på en helhetsvurdering, og det stilles ekstra strenge krav til bilfører ved kryssing av fotgjengerfelt. Førere må tilpasse farten etter forholdene, som betyr at hastigheten må reduseres der det lett kan oppstå farlige trafikksituasjoner. Dette gjelder ikke minst når det er mørkt, når en nærmer seg fotgjengerfelt og får møtende biler imot med til dels blendende lys. Nemnda kan ikke se at dette blir annerledes selv om fotgjengerfeltet er i en rundkjøring, slik foretaket synes å anføre.
Foretaket har vist til en dom fra tingretten (23-109775MED-TOSL/03). Foretaket har opplyst at det der var tale om en ulykke i samme område, hvor tingretten ikke fant at det forelå grov uaktsomhet. Foruten å gjelde påkjørsel i et fotgjengerfelt, er det ikke såpass store likheter at saken har vesentlig overføringsverdi.
Videre har nemnda merket seg at tingretten i dommen, påpeker at den aktuelle saken avvek fra fremhevet praksis (LB-2023-42972- kr 100 000 i oppreisning, dissens) da motlyset der «var vedvarende og at domfelte hadde tid og mulighet til å handle annerledes». Dersom en påkjørsel er knyttet til vedvarende motlys, og skadevolder hadde tid og mulighet til å handle annerledes, tilsier dette altså grov uaktsomhet.
I aktuelle sak har skadevolder rett før påkjørselen kjørt i en rundkjøring. Bildene i politidokumentene viser, slik nemnda forstår det, at skadevolder rett etter svingen i rundkjøringen kunne oppnå tilstrekkelig oversikt over både gangveien som ledet til fotgjengerfeltet og selve fotgjengerfeltet. Feltet er også merket med skilt, og hvit maling på bakken.
Foretaket og skadevolder har fremhevet at det var sterkt motlys og skygge fra trær i området. Bildene, tatt etter at politiet ankom stedet, viser fortsatt motlys i kjøreretning, og skygge på venstre side av fotgjengerfeltet, hvor nemnda forstår skadelidte kom fra.
Selv om dette helt eller delvis kan forklare at skadevolder ikke så skadelidte, er dette momenter som viser at skadevolder burde tilpasset farten. Ved motlys og skygge ifm. starten av et fotgjengerfelt, burde skadevolder etter nemndas syn ha redusert farten i en slik grad at han fikk oversikt over om det var gående eller syklende som var i ferd med å gå ut i eller over veien.
Vitnet B så skadelidte, og har også opplyst at skadevolder ikke bremset før fotgjengerfeltet. Politiet fant heller ingen bremsespor.
Nemnda bemerker også at det ikke er dokumentert forhold hos skadelidte som medvirket til at skaden inntraff, f.eks. uoppmerksomhet eller at han plutselig løp ut i fotgjengerfeltet.
Under henvisning til at det stilles ekstra strenge krav til bilfører ved kryssing av fotgjengerfelt, og at skadevolder ikke tilpasset farten da det inntraff forhold som vanskeliggjorde muligheten til å få oversikt over eventuelle fotgjengere, finner nemnda etter en konkret vurdering at skadevolder opptrådte grovt uaktsomt. Den grove uaktsomheten ligger etter nemndas syn i nedre sjikt.
Foretaket har vist til HR-2024-1718-A, der en fører av et vogntog kjørte på en syklist da han skulle svinge til høyre, og LB-2021-44336, der et barn døde etter påkjørsel i et fotgjengerfelt. I begge disse sakene fant hhv. Høyesterett og lagmannsrettens flertall at uaktsomheten ikke var grov. Saksforholdene skiller seg fra aktuelle sak, og nemnda kan ikke se at avgjørelsene har noen direkte overføringsverdi i aktuelle sak.
Etter nemndas syn har saken til behandling større likhetstrekk med saksforholdet i LF-2014-173246, der et eldre ektepar ble påkjørt i et gangfelt med den følge at mannen døde og hustruen fikk alvorlige fysiske skader. I den saken fant lagmannsretten at tilfellet måtte betegnes som grovt uaktsomt, og uttalte i den forbindelse at:
«Når da tiltalte valgte å kjøre uten å slakke ned farten ytterligere eller stoppe opp, tok han en risiko som innebar at han burde forstått at både dødsfølgen og betydelige skader kunne inntre som følge av kjøringen. Tiltalte må derfor bebreides for at han kjørte på de to gående. Retten viser også til at tiltalte var godt kjent i område, han visste at det var to gangfelt på strekningen og han var også godt kjent med det regelmessig er mange gående til og fra museumsområde. Når solen stod sjenerende mot tiltalte, hadde han en særlig oppfordring til å tilpasse kjøringen.»
Etter dette er det grunnlag for oppreisningserstatning, og spørsmålet blir da videre hvilket nivå denne skal ligge på.
Oppreisningen skal gjenspeile handlingens objektive grovhet, den skylden skadevolderen har utvist, og skadens omfang og virkninger for skadelidte, jf. HR-2024-431-A avsnitt 45 med videre henvisninger.
Det vises til redegjørelsen for utmåling av oppreisningserstatning og sentrale avgjørelser i avgjørelse FinKN-2025-789, der det blant annet er vist til Høyesteretts uttalelser om de rettslige utgangspunktene i Rt-2008-1360 avsnitt 19-21 og HR-2024-431-A avsnitt 45-46.
Finansklagenemnda Person utmåler vanligvis ikke erstatningsbeløp, men kan uttale seg om rammene for utmålingen, jf. bl.a. avgjørelse FinKN-2016-115 og FinKN-2016-200.
I nyere nemndspraksis finnes det eksempler på at nemnda har tatt stilling til spørsmål om oppreisning, og det er gitt uttrykk for en viss utvikling i oppreisningserstatningenes størrelse. Det vises blant annet til 2022-377, som omhandlet en påkjørt syklist med større skadeomfang enn i aktuelle sak, der nemnda sett hen til utviklingen i praksis fant at oppreisningserstatningen passende kunne settes til kr 40 000. I FinKN-2023-646, som omhandlet en uoppmerksom skadevolder som kjørte på en motorsyklist, hadde foretaket utmålt oppreisningserstatningen til kr 25 000. Etter en konkret vurdering hadde ikke nemnda innvendinger til foretakets utmåling. I FinKN-2025-789, som gjaldt en mindre skade, fant nemnda at kr 20 000 var riktig nivå, hensyntatt utviklingen i rettspraksis og pengeverdien.
I aktuelle sak er det tale om en vesentlig større skade enn i FinKN-2025-789. I legeerklæring 24.11.23 ble skaden oppsummert som kuttskader, flere hematom, sprekkdannelse på halspulsåre, ribbeinsbrudd, punkterte lunger, brudd i høyre arm og smerter i kne. Rådgivende lege har 4.2.25 vurdert at de fortsatte plagene i armen/skulderen utgjør 8 % VMI.
Samlet sett, finner nemnda at kr 60 000 fremstår som et rimelig nivå på oppreisningserstatningen”
Kommentarer