Depresjon som følgeskade (TRR-2025-6302)
En kvinne hadde fått godkjent flere yrkesskader over tid, herunder skader mot hode og nakke fra hendelser i 2007, 2008, 2012 og 2018. Hun krevde senere at en depresjon skulle godkjennes som en følgetilstand av disse skadene.
Retten la til grunn at det etter fast forvaltningspraksis er adgang til å godkjenne avledede skadefølger som yrkesskade, slik det blant annet er lagt til grunn i HR-2024-2272-A avsnitt 44. Det avgjørende var imidlertid om det forelå tilstrekkelig årsakssammenheng i den konkrete saken.
En spesialist i psykiatri vurderte at kvinnens depresjon mest sannsynlig hang sammen med andre belastninger i livet, blant annet erfaringer fra krig og det å flytte til et nytt land. Disse forholdene ble ansett som mer nærliggende årsaker enn de tidligere godkjente yrkesskadene.
Retten fant på denne bakgrunn at det ikke var sannsynliggjort at yrkesskadene utgjorde hovedårsaken til depresjonen. Kravet om godkjenning av depresjon som følgeskade førte derfor ikke frem. Det ble samtidig presisert at vurderingen av følgeskader bygger på hovedårsakslæren, uten supplering fra fordelingslæren.
Domssitater om generelle årsaksregler (kun trygderett):
«For å få godkjent en yrkesskade, må det være mest sannsynlig årsakssammenheng mellom arbeidsulykken og plagene som søkes godkjent. [...] Det vil si at en følgeskade kan godkjennes som yrkesskade, forutsatt at den direkte skadefølgen er hovedårsaken til følgeskaden. [...] Det er den ankende part som har bevisbyrden og som må sannsynliggjøre at vilkårene for godkjenning er oppfylt. Beviskravet er alminnelig sannsynlighetsovervekt. [...] Retten finner det ikke sannsynliggjort at noen av de godkjente yrkesskadene utgjør hovedårsaken til den ankende parts depresjonsplager.»
Domssitater om medisin og sakkyndigarbeid:
«Retten har kommet til samme resultat som ankemotparten og har ved sin vurdering lagt avgjørende vekt på spesialisterklæring av 19. mars 2024 hvor det blant annet angis at: [...] “Det er trolig en kompleks og mangefasettert bakgrunn for utvikling av mild depressiv episode. Trolig er genetiske forhold av betydning. I tillegg har livshendelser i barndom, oppvekst og voksen alder, betydning for utvikling av depressive lidelser. Alt i alt er det etter min mening ikke grunnlag for å hevde at arbeidsulykkene 23.02.2007, 28.09.2012, 07.02.2018 er årsak til skadelidtes aktuelle psykiske plager. [...] Jeg vurderer at det er mindre enn 50% sannsynlighet for at det er årsakssammenheng mellom skadelidtes nåværende psykiske plager og arbeidsulykkene 23.02.2007, 28.09.2012, 07.02.2018.” [...] I tilleggserklæring fra dr. B av 16. september 2025 angis videre: [...] “Som tidligere beskrevet i min spesialisterklæring datert 19.03.2024 er det trolig en sammensatt og kompleks bakgrunn for utviklingen av depressive symptomer. Trolig har også genetiske faktorer betydning. [...]” [...] Retten er ikke enig i at dr. Bs begrunnelse og konklusjon i spesialisterklæring fremstår som svakt fundert. Erklæringene synes å være grundige og i tråd med trygdemedisinske vurderinger. [...] Etter rettens vurdering fremstår de samlede belastningene som mer sannsynlige årsaker til den ankende parts depresjon, enn de godkjente yrkesskadene.»
Domssitatter om sakkostnader:
«Hvis kjennelsen er til gunst for den ankende part, skal retten etter trygderettsloven § 29 pålegge ankemotparten helt eller delvis å erstatte de nødvendige utgifter som saken har medført for den ankende part. [...] Da avgjørelsen i ankesaken ikke er til gunst for den ankende part, kan sakskostnader ikke tilkjennes.»
Kommentarer