Trygderetten 06/03/2026
Saken gjaldt spørsmål om godkjenning av yrkesskade etter folketrygdloven § 13-3. Den ankende part hevdet å ha blitt forgiftet av insektsspray da hun oppholdt seg på arbeidsplassen for å hente en lader til arbeids-PC. Trygderetten vurderte om hun var «i arbeid» og «i arbeidstiden» etter § 13-6 annet ledd. Retten kom til at handlingen – å hente laderen – hovedsakelig var i egen interesse og ikke utøvelse av arbeid for arbeidsgiver. Hun var derfor ikke yrkesskadedekket da hendelsen fant sted. Vilkårene for yrkesskade var ikke oppfylt, og NAVs vedtak ble stadfestet.
Domssitat fra avgjørelser om bedriftsvilkårene:
«Retten skal ta stilling til om den ankende part har rett til å få godkjent yrkesskade etter hendelsene 30. juni 2024.
Vilkårene for godkjenning av yrkesskade finner vi i folketrygdloven kapittel 13. Ett av vilkårene er at medlemmet var yrkesskadedekket da hendelsen inntraff, jf. § 13-3 første ledd. Reglene for yrkesskadedekning for arbeidstakere fremgår av § 13-6 annet ledd:
«Yrkesskadedekningen gjelder for yrkesskader som oppstår mens arbeidstakeren er i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden.»
Retten har kommet til samme resultat som ankemotparten, og vil bemerke:
Det er på det rene at den ankende part befant seg på arbeidsstedet da hendelsen skjedde. Spørsmålet er om hun var «i arbeid» og om det var «i arbeidstiden». Disse to har en nær sammenheng, som retten vil komme tilbake til.
Vedrørende begrepet «i arbeid» fremgår det av forarbeidene til bestemmelsen, NOU 1990: 20 side 583:
«En arbeidstaker er yrkesskadedekket under utøvelsen av arbeid for sin arbeidsgiver i det arbeid han har i henhold til instruks eller arbeidsordre. Denne hovedregelen praktiseres ikke strengt. (...)
Begrepet i arbeid omfatter også gjøremål som har tilknytning til det ordinære arbeidet. Som eksempel kan nevnes skifting til arbeidsklær, hvilepauser, vanlige trimaktiviteter og lunsjpauser på arbeidsstedet.
Hvis en arbeidstaker derimot blir skadet under arbeid han utfører hovedsakelig i egen interesse, vil skaden etter praksis falle utenfor yrkesskadedekningen – selv om den inntreffer på arbeidsstedet i arbeidstiden. Vedkommende regnes da ikke for å være «i arbeid» i denne sammenhengen. (...)»
Den ankende part hadde en arbeidsavtale med fleksibel arbeidstid. Hun har selv beskrevet det slik i sin klage datert 20. oktober 2024:
«- dessuten har jeg jobbet ofte hjemmekontoret
- derfor har jeg hatt bærbart datamaskin å ta de med hjem ved behov
- dette skjedde også uten avtale på forkant, men blir gjerne nyttet av sjefen mine
- stort del av jobben mine har vært kontorjobb ved datamaskin
- de „kontorjobben» har jeg ofte gjøre hjemme fra også på helga etter behov
- i det sammenheng trengte jeg laderen til datamaskinen på den helgen skade har oppstått
- timene jeg har sammlet på den måten har jeg avspasert»
Retten legger til grunn at hun hadde anledning til å jobbe i helgene, også søndager. På denne måten finner retten at det ikke kan utelukkes at hun var «i arbeidstiden» selv om det var en søndag. Slik retten ser det avhenger det imidlertid av at hun var «i arbeid», noe som avhenger av de konkrete forholdene den aktuelle dagen.
Den ankende part har anført at hun etter planen skulle arbeide mer denne dagen enn bare det å hente laderen. Det er også antydet at hun allerede var i gang med arbeidet da hun dro for å hente laderen. Det hitsettes fra brev 15. desember 2025:
«Arbeidstaker innrømmes blant annet en tur hjemom når det er på jobb, og det samme må gjelde motsatt veg, at arbeidstaker kan dra innom kontoret under hjemmearbeid, som et gjøremål i tilknytning til arbeidet.»
I sin forklaring 3. september 2024 til skademeldingen har den ankende part imidlertid beskrevet hendelsene slik:
«På søndag morgen fand mannen mine nøkkel fra tørkebygg i lommen sine. Han har glemt å henge nøkkel tilbake til nøkkelskap. På fredag etter middag, da mannen mine har vært på jobb for å sløke lampe, har det ikke vært lukt av flue-spray.
Søndag rund klokken 13:00 har vi vært i lag på jobb. Mannen mine vil levere nøkkel tilbake til nøkkelskap i el-verksted og jeg vil hente strømadapter til datamaskin som ligger i laboratoriet på skrivebordet.»
Det er ingen holdepunkter for at hun var i gang med en arbeidsøkt før hun reiste til arbeidsstedet denne dagen. Retten finner heller ikke klare holdepunkter for at hun hadde planer om å arbeide like i etterkant av å ha hentet lader. Det er derfor ikke sannsynliggjort at det å hente laderen var et avbrekk i en pågående arbeidsøkt, og heller ikke at det var starten på en planlagt arbeidsøkt på kontoret eller hjemme.
Det er uklart om hun skulle hente laderen for å arbeide senere samme dag eller om det var for å kunne arbeide hjemmefra dagen etter. Etter rettens syn forutsetter begge alternativer at selve handlingen – å hente laderen – må regnes som å være «i arbeid» for at vilkåret skal være oppfylt. Spørsmålet er etter dette om det å hente laderen kan anses å være «utøvelsen av arbeid for sin arbeidsgiver».
Retten finner ingen holdepunkter for at arbeidsgiver hadde bedt henne om å arbeide denne søndagen. Det er heller ikke anført at det var noe arbeid som hastet, eller andre forhold som gjorde arbeid denne søndagen påkrevd. Slik retten ser det var det derfor hennes eget valg dersom planen var å jobbe noen timer senere på søndagen, og på den måten opparbeide seg timer til avspasering.
Dersom formålet med å hente laderen var å kunne jobbe hjemmefra dagen etter, er det på samme måte ingen holdepunkter for at det var noe hun var pålagt av arbeidsgiver.
Retten finner derfor uansett at det å hente laderen var en oppgave som var hovedsakelig i egen interesse. Det er da ikke å anse som utøvelse av arbeid for sin arbeidsgiver, og hun oppfyller da ikke kravet om å være «i arbeid».
Retten har etter dette kommet til at den ankende part ikke var yrkesskadedekket da hendelsen inntraff, jf. folketrygdloven § 13-6 annet ledd. Det kan da ikke godkjennes yrkesskade etter folketrygdloven § 13-3»
Domssitat fra avgjørelsen om sakskostnader:
«Den ankende part har lagt ned påstand om å bli tilkjent sakskostnader.
Hvis kjennelsen er til gunst for den ankende part, skal retten etter trygderettsloven § 29 pålegge ankemotparten helt eller delvis å erstatte de nødvendige utgifter som saken har medført for den ankende part.
Da avgjørelsen i ankesaken ikke er til gunst for den ankende part, kan sakskostnader ikke tilkjennes. Det er søkt om fri sakførsel, noe retten tar stilling til i en egen beslutning»
Kommentarer