Trygderetten 16/03/2026
Den ankende parten gjorde gjeldende at hun hadde krav på godkjenning av PTSD og andre psykiske plager som yrkesskade etter sitt arbeid som [stilling] ved en skole. Som grunnlag for kravet viste hun til et vedvarende høyt arbeidspress, manglende støtte fra arbeidsgiver over tid, samt en konkret hendelse i form av et møte med en foresatt.
Retten kom til at de belastningene hun hadde vært utsatt for over tid, ikke kunne anses som en yrkesskade i lovens forstand. Når det gjaldt de påståtte truslene, fant retten det ikke sannsynliggjort at disse hadde en slik alvorlig karakter som etter praksis kreves for å gi grunnlag for godkjenning som yrkesskade.
Domssitat om arbeidsulykkebegrepet:
«Kjernen i begrepet «arbeidsulykke» er de fysiske hendelsene på arbeidsplassen, eksempelvis et fall, at man blir truffet av noe, eller skade i forbindelse med bruk av utstyr. I forvaltningspraksis har enkelte situasjoner med muntlige trusler blitt regnet som arbeidsulykke etter det avdempede ulykkesbegrepet. Det er kun i helt spesielle tilfeller at situasjoner med trusler har blitt ansett som arbeidsulykker, og da kun der hvor truslene etter sin art og konsekvens kan sammenlignes med fysiske angrep, se TRR-2017-2064 med videre henvisninger. Det er på det rene at yrkesskadedekningen ikke er ment å dekke alle yrkesrelaterte skader, jf. HR-2006-2107-A avsnitt 30-31. Begrensningen skyldes et bevisst valg som lovgiver tok i 1958, og som siden er opprettholdt, jf. blant annet LF-2025-69852.
Eksempler på saker hvor trusler har blitt ansett som arbeidsulykker er TRR-2001-224 og TRR-2005-780. Den første saken gjaldt en mann som mottok flere trusler på jobb, ansikt til ansikt, blant annet om avretting, etter å ha bistått arbeidsgiver i en tyverisak. Truslene var blant annet framsatt av personer som tidligere hadde vært voldelige. TRR-2005-780 gjaldt en person ansatt på et asylmottak. Han ble utsatt for drapstrusler fra en beboer som tidligere hadde truet tre ansatte med kniv.
I TRR-2018-1855 ble truslene vurdert til ikke å fylle vilkåret om arbeidsulykke. Saken gjaldt en kvinne som jobbet bak disken på et apotek, og var ansvarlig for utdeling av Metadon og Subutex. En pasient som ble utestengt fra apoteket, kom inn og var sint. Han sparket til et reklameskilt, og skrek til den ansatte at han skulle ta henne. Retten kom til at hendelsen ikke var en arbeidsulykke, og vektla at pasienten ikke gikk til fysisk angrep, og at den ansatte kom seg relativt raskt bort fra situasjonen.
I TRR-2020-1184 kom retten til at et medlem som jobbet som miljøterapeut ikke hadde vært utsatt for en arbeidsulykke da en beboer hadde oppført seg aggressivt. Beboeren hadde blant annet ropt med høy stemme, og truet med å tenne på stedet. Retten mente at det ikke var fremsatt trusler som etter sin art og konsekvens kunne sammenlignes med et fysisk angrep.
Trygderettspraksis viser at hendelser med et arbeidsrettslig preg, slik som konflikter på arbeidsplassen i form av mobbing, trakassering, diskriminering og avskjedigelse, som utgangspunkt faller utenfor arbeidsulykkebegrepet. Terskelen for å godkjenne psykisk påkjenning som yrkesskade er høy. I TRR-2004-2021 uttales følgende om psykiske belastninger:
«I kjennelse av 12. april 2002 i ankesak nr. 01/03303 [TRR-2001-3303]1 uttalte Trygderetten blant annet at psykiske belastninger kan oppstå på mange vis i et arbeidsforhold, for eksempel ved stort arbeidspress, tyngende ansvar, omorganisering eller konflikter. Slike belastninger faller i seg selv utenfor folketrygdlovens ulykkesbegrep. Retten i foreliggende sak deler dette syn.
Videre viser retten til at det i Trygderettens praksis også er lagt til grunn at mobbing og trakassering i utgangspunktet faller utenfor. Retten vil imidlertid vise til kjennelse av 6. juli 2001 i ankesak nr. 01/00224 [TRR-2001-224]1 hvor psykiske påkjenninger etter svært alvorlige trusler ble godkjent som yrkesskade. Retten sa i denne kjennelsen at vedkommende hadde vært utsatt for traumatiske opplevelser som ga psykiske symptomer med en alvorlighetsgrad på linje med senfølger etter ran. Det ble konkludert med at det ved avgrensningen mot «psykiske påkjenninger eller belastninger over tid» som nevnt i folketrygdloven § 13-3 tredje ledd, må legges vekt på hendelsenes alvorlighetsgrad.
[...]
I grensedragningen mellom hendelser som faller inn under ulykkesbegrepet og hendelser som faller utenfor, er det etter dette klart at det må skilles mellom rene psykiske belastninger på den ene siden og på den annen side psykisk skade som følge av fysiske angrep eller svært alvorlige trusler som etter sin art og konsekvens kan sammenlignes med fysiske angrep, jf. kjennelsen i ankesak 01/03303 [TRR-2001-3303]1.»
I TRR-2008-1979 sies følgende om psykisk belastning opp mot arbeidsulykkebegrepet:
«Praksis er tilbakeholden med å akseptere psykisk belastning utløst av «episoder» på arbeidsplassen som arbeidsulykke. Trygderetten har kun i svært få saker godkjent trussel/trakassering som yrkesskade. I ankesak TRR-2005-780 var det snakk om alvorlige drapstrusler fra en person som tidligere var dømt for drap. I ankesak TRR-2001-224 var situasjonen at den ankende part hadde bidratt til avdekking av omfattende tyverier på arbeidsplassen og deretter hadde blitt utsatt for ulike trusler som alvorlig voldsbruk. I ankesak TRR-2004-4731 hadde den ankende part uberettiget blitt beskyldt og anmeldt for seksuelle overgrep overfor en utviklingshemmet beboer. Her nådde den ankende part først fram etter å ha brakt saken inn for lagmannsretten. (Det hadde vært dissens i Trygderetten.)
Som det fremgår av Trygderettens praksis må en trussel/trakassering være av en slik karakter at det reelt innebærer en livstruende situasjon.»
Domssitat om årsakssammenheng:
«Bestemmelsen oppstiller krav om årsakssammenheng, jf. ordlyden «skyldes». Det må foreligge tilstrekkelig årsakssammenheng der arbeidsulykken er den dominerende årsaken til skadefølgen, jf. Rt-2005-495 avsnitt 65 flg. og Rt-2006-735. Hovedårsakslæren suppleres av et fordelingsprinsipp der arbeidsulykken ikke er den dominerende årsaken til skadefølgen.»
Domssitat om frister:
«Dersom yrkesskaden er meldt etter ettårsfristen i folketrygdloven § 13-14 femte ledd, inntrer et skjerpet beviskrav. Det må da være «klart» at forholdet er en yrkesskade. De tidsnære bevis tillegges størst vekt, jfr. HR-2018-2344-A. Den skadelidte har bevisbyrden for at vilkårene er oppfylt.
Den ankende part er 65 år. I tidsrommet som melding om yrkesskade gjelder, var hun i arbeid ved [skole]. Hun har opplyst at hun etter hvert ble sykemeldt, og at hun i 2024 ble innvilget 65 prosent uføretrygd.
Den ankende part har vist til at hun i stillingen i løpet av 2018 og frem til 31. april 2019 var utsatt for flere hendelser som gjorde at hun utviklet PTSD. Etter et møte i slutten av april 2019 med en «truende advokat far», ble hun sykemeldt. Hun kom aldri tilbake til arbeidet. Den ankende part har fremlagt resultat fra røntgen og CT av lunger som viser at hun har blitt diagnostisert med lungefibrose.
Ankemotparten har lagt til grunn at den ankende part var yrkesskadedekket på skadetidspunktet, og retten legger tilsvarende til grunn.
Spørsmålet for retten er om den ankende part har vært utsatt for en arbeidsulykke i folketrygdlovens forstand.
Fordi skjemaet er innsendt til Nav senere enn ettårsfristen i folketrygdloven § 13-14 femte ledd, må det være «klart» at vilkåret om yrkesskade er oppfylt.»
Kommentarer