Høyesterett sa onsdag at det frem til Tolga-saken i 2022 var så uklart om det i det hele tatt eksisterte hjemmel for erstatning, at foreldelsesfristen ikke kunne begynne å løpe.
Den såkalte Tolga-saken hadde opprinnelse i en avsløring VG gjorde i 2018, og handlet om at kommunen i flere år hadde registrert tre brødre som psykisk utviklingshemmede, uten at de selv var klar over det.
Brødrene saksøkte kommunen, og det førte til at Høyesterett for første gang ga prinsipielt grønt lys for å hjemle erstatning for ikke-økonomisk tap direkte i EMK artikkel 13. Poenget er at skadelidte da unnslipper det kvalifiserte – og i praksis ganske uoverkommelige – skyldkravet som ligger i den tradisjonelle norske oppreisningsbestemmelsen.
Siden den gang har Høyesterett gjennom flere avgjørelser utviklet læren om retten til erstatning for EMK-krenkelser. Et spørsmål som frem til nå ikke har vært berørt, er hvordan man skal beregne foreldelsesfristen i slike saker. Bakteppet er en sak der en far krever erstatning for at hans rett etter EMK artikkel 8 krenket for over 10 år siden, i forbindelse med manglende samvær etter en omsorgsovertakelse.
…
– Elegant og enkelt
I den konkrete saken Høyesterett nå har behandlet, var barnefaren tilkjent 200.000 kroner i oppreisning av lagmannsretten. Høyesterett nedjusterer dette til 100.000 kroner.
– Høyesterett løser spørsmålet om foreldelse elegant og enkelt, sier advokat Halvard Helle fra Schjødt. Han har representert saksøkeren i Høyesterett, og mener Høyesterett oppstiller en tretrinns rakett for når uvitenhet om rettsreglene får betydning.
Kommentarer