Hålogaland lagmannsrett 18/03/2026
Saken gjaldt krav om erstatning som følge av at barneverntjenesten angivelig ikke grep tilstrekkelig inn i perioden 1997–2003. Lagmannsretten kom til at det verken forelå ansvarsgrunnlag eller skade som sto i årsakssammenheng med den påberopte svikten fra barneverntjenestens side.
Domssitat om skade og årsakssammenheng:
«Det er fire vilkår etter traumelæren, jf. Rt-1998-1565 «Nakkesleng I» (på side 1577 flg.) For det første må det foreligge et adekvat traume, for det andre akuttsymptomer, for det tredje brosymptomer og for det fjerde må sykdomsbildet være forenlig med hendelsen og heller ikke ha en annen, mer sannsynlig forklaring i en annen tilstand pasienten lider av. Om PTSD uttalte Høyesterett i Rt-2007-158 avsnitt 56 at diagnosen er en årsaksdiagnose i den forstand at lidelsen ikke bare identifiseres på grunnlag av symptomer og forløp, men også krever tilstedeværelse av en usedvanlig belastende livshendelse. I ICD-10 beskrives vilkåret slik:
«Oppstår som forsinket eller langvarig reaksjon på en belastende hendelse eller situasjon (av enten kort eller lang varighet) av usedvanlig truende eller katastrofal art, som sannsynligvis vil fremkalle sterkt ubehag hos de fleste (dvs. naturkatastrofer eller menneskeskapte katastrofer, krigshandlinger, alvorlige ulykker, møte med andre personers voldelige død, selv å bli utsatt for tortur, terrorisme, voldtekt eller andre kriminelle handlinger).»
De øvrige vilkårene er for PTSD presisert slik at hendelsen må ha forårsaket en akutt stressreaksjon. I ICD-10 beskrives det slik:
«Typiske symptomer omfatter episoder hvor man gjenopplever traumet i påtrengende minner («flashbacks»), drømmer eller mareritt, samtidig med at individet har en fornemmelse av «nummenhet» og følelsesmessig avflatning, distansering fra andre mennesker, nedsatte reaksjoner på omgivelsene, anhedoni og unngåelse av aktiviteter og situasjoner som minner om traumet. Det er vanlig at man frykter og unngår det som minner om det opprinnelige traumet. I noen få tilfeller kan det være dramatiske, akutte utbrudd av frykt, panikk eller aggresjon, utløst av stimuli som utløser en brå tilbakekomst og gjenopplevelse av traumet eller av den opprinnelige reaksjonen på det.»
Av diagnostiske retningslinjer følger også at lidelsen vanligvis ikke skal diagnostiseres hvis det ikke er beviser for at den oppstod innen seks måneder etter en uvanlig alvorlig traumatisk hendelse. Hvis perioden mellom hendelsen og debuten oversteg seks måneder, kan diagnose være mulig forutsatt at de kliniske manifestasjonene er typiske og at ingen alternativ forklaring på lidelsen er plausibel.
I tillegg må det være brosymptomer mellom akuttsymptomene og den endelige lidelsen og symptomene skal avspeile den traumatiske hendelsen.
Kompleks PTSD er ikke en del av diagnosene etter ICD-10, som benyttes i Norge, men er innlemmet i internasjonal ICD-11 hvor diagnosen beskrives slik:
«Complex post-traumatic stress disorder (Complex PTSD) is a disorder that may develop following exposure to an event or series of events of an extremely threatening or horrific nature, most commonly prolonged or repetitive events from which escape is difficult or impossible (e.g. torture, slavery, genocide campaigns, prolonged domestic violence, repeated childhood sexual or physical abuse). All diagnostic requirements for PTSD are met. In addition, Complex PTSD is characterised by severe and persistent 1) problems in affect regulation; 2) beliefs about oneself as diminished, defeated or worthless, accompanied by feelings of shame, guilt or failure related to the traumatic event; and 3) difficulties in sustaining relationships and in feeling close to others. These symptoms cause significant impairment in personal, family, social, educational, occupational or other important areas of functioning.»
Domssitat om bevisbyrde:
«Bevisbyrden påhviler i utgangspunktet den som krever erstatning, og beviskravet er sannsynlighetsovervekt. Det anførte ansvarsbetingende forhold ligger rundt 25 år tilbake i tid. Tidsnære bevis har regelmessig større bevisverdi enn forklaringer gitt i ettertid, særlig der disse endrer det bildet som tidsnære bevis gir, jf. blant annet Rt-1998-1565 (på side 1570).»
Kommentarer