Rettshjelpdekning (FinKN-2026-372)
Finansklagenemnda Skade – avgjørelse 7. april 2026 | Publisert på Lovdata 23. april 2026
Domssammendrag:
«Sikrede krevde rettshjelpdekning for en tvist om erstatningsoppgjøret etter en bilulykke. Foretaket avslo kravet under henvisning til vilkårsunntaket for «Tvist som har sammenheng med sikredes yrke eller erverv». Etter foretakets syn falt tvisten derfor utenfor rettshjelpdekningen.
Sikrede bestred avslaget. Han anførte at unntaket måtte forstås slik at det bare rammet tvister med en mer direkte tilknytning til yrke eller erverv. Den aktuelle tvisten gjaldt derimot et erstatningsoppgjør etter en trafikkulykke i fritiden. Sikrede fremhevet også at tvisten ikke bare gjaldt inntektstap, men flere erstatningsposter av betydelig størrelse.
Foretaket fastholdt at unntaket kom til anvendelse. Det viste i tillegg til vilkårenes unntak for «Tvist i saker om personskade, hvis ikke motpart eller dennes forsikringsselskap skriftlig har avslått å erstatte sikredes nødvendige og rimelige utgifter til juridisk bistand. Likevel erstattes utgifter i saken etter saksanlegg, hvor sakskostnadsspørsmålet avgjøres av retten i henhold til tvistelovens bestemmelser. [....]». Sikrede avviste at dette unntaket kunne begrunne avslaget, ettersom motparten bare hadde dekket deler av utgiftene til juridisk bistand og avslått ytterligere dekning. Sikrede opplyste også at det var sendt varsel om rettslige skritt.
Nemndas flertall kom til at tvisten hadde sammenheng med sikredes yrke eller erverv. Tvisten var derfor unntatt forsikringsdekningen.
Henvisninger: Tvisteloven (2005).»
Domssitat om unntaket fra rettshjelpsdekning:
«Sikredes rettshjelpforsikring omfatter «Rimelige og nødvendige utgifter til tvist som hører inn under de alminnelige domstoler», men har unntak for «Tvist som har sammenheng med sikredes yrke eller erverv».
Foretaket har avslått rettshjelpdekning under henvisning til unntaket for «Tvist som har sammenheng med sikredes yrke eller erverv».
Formuleringen «sammenheng med» betyr at det må være en forbindelse mellom tvisten og sikredes yrke eller erverv, men sier ikke noe om hvor nær eller direkte denne forbindelsen må være, jf. LB-2010-105084. Det er heller ikke krav om at tvisten kun har sammenheng med yrke eller erverv, eller at yrke/erverv er den direkte eller den eneste årsaken til tvisten, hvis tvisten også har sammenheng med «yrke eller erverv», jf. FinKN-2025-1028, FinKn-2025-488, FinKn-2024-1144, FinKn-2022-739, FSN-7553 (2008), FSN-6736 (2007), FKN-2010-79 (2010) og FinKN-2022-739.
Sikrede anfører at sammenheng betyr at tvisten har forbindelse med yrke og erverv, og at det må være en direkte relasjon. Flertallet er ikke enig i en slik tolkning. Uttrykket forbindelse med sier i likhet med uttrykket sammenheng med at det er en sammenheng mellom to fenomener, men sier ikke noe om hvor direkte eller indirekte en slik sammenheng må være. Flertallet viser til LB-2010-105084:
Etter naturlig språklig forståelse av unntakshjemmelen, er det tilstrekkelig at det foreligger en konkret forbindelse mellom tvisten, som er sakens kjerne, og sikredes yrke eller erverv. Avtalens ordlyd stiller med andre ord ikke store krav til hva slags forbindelse det er mellom tvisten og sikredes næringsvirksomhet. En slik presiserende forståelse støttes også av uttalelser fra FSN og FKN.
Den aktuelle tvisten gjelder en lang rekke erstatningsposter etter en trafikkulykke. Det er ingen sammenheng mellom selve ulykken og sikredes yrke, men dette betyr ikke i seg selv at unntaket ikke kommer til anvendelse, jf. FinKN-2025-1028 og FinKn-2024-1144.
…
Beregning av inntektstap som følge av ervervsmessig uførhet er et tap som følger av at man ikke kan utføre sitt yrke. Tvisten har derfor sammenheng med yrke i den forstand at yrket er en nødvendig forutsetning for tvisten, som betyr at det ikke bare er sammenheng, men årsakssammenheng mellom yrket og tvisten. Det er som nevnt ikke krav om noen form for kvalifisert sammenheng. Det kan heller ikke være avgjørende at den umiddelbare årsaken til tvisten er en bilulykke. Det kravet som er bestridt – som altså utgjør tvisten – er krav om dekning av inntektstap, og flertallet mener da tvisten har sammenheng med yrket, jf. FinKN-2025-1028.
…
I uttalelse inntatt i FSN-6640 (2007) uttalte flertallet at det avgjørende for om unntaksbestemmelsen skulle komme til anvendelse var hvorvidt hendelsen som utløste kravet var knyttet til arbeidsforholdet. I saken var sikrede påført en skade i forbindelse med utførelse av arbeid. Selv om tvisten utelukkende dreide seg om størrelsen av den medisinske invaliditetsgrad, forelå det en sammenheng mellom tvisten om sikredes erverv eller yrke. Sagt med andre ord skyldtes kravet som ble fremsatt den skade vedkommende var blitt påført på arbeid, og av den grunn måtte tvisten kunne sies å ha sitt utspring i yrkesskaden. Unntaksbestemmelsen kom således til anvendelse. Også flertallsuttalelse inntatt i henholdsvis FSN-6736 (2007) og FKN-2010-79 (2010) trekker i retning av at det stilles små krav til kriteriet om ‘sammenheng’.
Dommen støtter dermed den tolkningen av ordlyden som er lagt til grunn i langvarig nemndspraksis.
…
Flertallet mener derfor dommen ikke stiller noe krav om at tvisten må gjelde en arbeidsulykke for at unntaket kommer til anvendelse, men tvert om støtter at en tvist som gjelder inntektsevne har sammenheng med yrke.»
Domssitat om kravet til «konkret sammenheng» med yrke eller erverv:
«Sikrede har i ettertid vist til TOSL-2025-167489, der tingretten kom til motsatt resultat av nemndas flertall for samme klausul som i saken her. Spørsmålet var om krav om erstatningsansvar for bl.a. inntektstap som følge av kommunens omsorgssvikt i barndommen var tvist som hadde sammenheng med yrke. Sikredes krav ble reist etter tidligere skl. § 3-2 a.
…
Nemnda mente et krav om erstatning for «tap i fremtidig erverv», jf. første ledd, hadde sammenheng med «yrke» bl.a. fordi tap i fremtidig erverv forutsetter et yrke, altså slik at yrket er en nødvendig betingelse for tapet.
Tingretten viser innledningsvis til LB-2010-105084, med følgende understrekninger:
Etter naturlig språklig forståelse av unntakshjemmelen, er det tilstrekkelig at det foreligger en konkret forbindelse mellom tvisten, som er sakens kjerne, og sikredes yrke eller erverv. Avtalens ordlyd stiller med andre ord ikke store krav til hva slags forbindelse det er mellom tvisten og sikredes næringsvirksomhet. En slik presiserende forståelse støttes også av uttalelser fra FSN og FKN. (rettens understrekning).
Retten «legger til grunn at det er et korrekt utgangspunkt», og uttaler deretter bl.a.:
I saken her er det uansett etter rettens oppfatning ingen konkret sammenheng mellom As tvist med [sted] kommune og hans ‘yrke eller erverv’. Tvisten gjelder spørsmålet om As personskade oppstod på grunn av kommunens manglende inngripen under hans grunnskoleutdanning m.v., i hans tidlige barndom. Sammenhengen mellom skadesituasjonen og As senere yrke eller erverv er etter rettens oppfatning alt for fjern og avledet til at unntaket i punkt 8.2 i forsikringsavtalen kan komme til anvendelse. Selv om et eventuelt erstatningsansvar for kommunen de facto vil innebære at A får rett til en standardisert barneerstatning, som også inneholder et element av fremtidig inntektstap, er dette etter rettens oppfatning ikke nok til å føre tvisten inn under unntaket om ‘sammenheng mellom tvisten og sikredes yrke eller erverv’. En slik tolkning, som både Fremtind og Finansklagenemndas flertall har lagt opp til, vil i realiteten innebære at svært få personskadesaker vil være dekket av rettshjelpsforsikringen. De aller fleste personskadesaker vil ha et element av erstatning for lidt eller fremtidig inntektstap. Dersom meningen med forsikringsavtalen er at ingen personskadesaker der det er snakk om erstatningsutmåling for inntektstap skal kunne dekkes av rettshjelpserstatningen, mener retten at forsikringsselskapet måtte ha presisert dette i avtalevilkårene.
Det er etter rettens syn umulig, ut fra en alminnelig ordlydstolkning av unntaksreglene i punkt 8.3, å forstå unntaksbestemmelsen dit hen at tvisten i saken her vil være unntatt fra rettshjelpsdekning. Når det er tvil om tolkningen av et avtalevilkår må vilkåret tolkes til fordel for forbrukerne, jf. avtaleloven § 37 første ledd nr. 3.
Flertallet er enig i lagmannsrettens og tingsrettens vurdering om at det må være en «konkret» sammenheng mellom tvisten og sikredes yrke, men er ikke enig i at «konkret» kan likestilles med krav om at sammenhengen ikke må være «fjern» eller «avledet». Flertallet forstår «konkret» som motsetning til abstrakt og som en henvisning til at tvisten om inntektstapet rent faktisk må være forankret i sikredes yrke. Flertallet peker på at kriteriet skaper vanskelige avgrensningsproblemer, men antar at forutsetningen om «konkret sammenheng» svikter når utmålingen skjer etter tidligere skl. § 3-2 a. Selv om det dreier seg om inntektstap, er utmålingen basert på invaliditetsgrad, som ikke har noe med ervervsmessig uførhet å gjøre. Det dreier seg derfor om en standardisert utmåling som ikke er knyttet til det yrke sikrede har eller kan forventes å ha, og derfor ikke er knyttet konkret til sikredes yrke. Ut fra dette vil tvist om krav på erstatning etter tidligere skl. § 3-2 a ikke være en tvist som har sammenheng med yrke fordi den ikke har konkret sammenheng med et yrke sikrede har eller kan forventes å få.»
Domssitat om sammenhengen mellom inntektstap og yrke:
«Sikredes krav i saken her gjelder derimot tap i fremtidig erverv etter de alminnelige reglene i skl. § 3-1, som nettopp beregnes ut fra sikredes forventede og mulige yrkesinntekt. Ut fra nemndspraksis er dette tvist som «har sammenheng med yrke» og derfor unntatt. Flertallet kan ikke se at beregning av inntektstap/tap i fremtidig erverv ikke har «konkret» sammenheng med sikredes yrke.
Mindretallet uttaler at «Det avgjørende i saken må altså være hva tvisten springer ut av, og i vår sak er svaret en fritidsulykke uten yrkesmessig tilknytning». Flertallet er ikke enig i at «sammenheng med» er synonymt med «hva tvisten springer ut av». Uttrykket «utspring» betyr utgangspunkt eller opphav. Formuleringen «sammenheng med» betyr derimot forbindelse med. Tvisten kan springe ut av en fritidsulykke, men den kan likevel ha sammenheng med sikredes yrke i den forstand at yrke er en nødvendig forutsetning eller betingelse for tvisten. Mindretallet forutsetter også at «springer ut av» kun refererer til ulykken som utløste tvisten – som for øvrig tilsvarer ordlyden i klausulen som var omtalt i LB-2010-105084 og FSN-6640. Rent språklig kan man like gjerne si at et krav om dekning for inntektstap springer ut av det forhold at sikrede har et yrke. Det sentrale i forhold til begge formuleringene er at de ikke oppstiller noe krav om «direkte» sammenheng eller utspring, og dermed åpner for at også en mer indirekte sammenheng må aksepteres, jf. også uttalelsene i LB-2010-105084 referert ovenfor.
Flertallet mener derfor tvisten er unntatt fra rettshjelpforsikringen.»
Kommentarer