CRPS syndrom type 2 (LB-2025-73943)
Borgarting lagmannsrett – Dom 16. april 2026 | Publisert på Lovdata 24. april 2026
Domssammendrag:
«Saken gjelder et krav om erstatning som følge av yrkesskade. Tvisten knytter seg særlig til om det foreligger både faktisk og rettslig årsakssammenheng mellom en kuttskade i lillefinger og ringfinger og den påståtte reduksjonen i arbeidsevnen.
Henvisninger: Yrkesskadeforsikringsloven (1989) §11.»
Domssitat om vilkår for yrkesskadeerstatning:
«Det er objektivt ansvar for arbeidsulykke etter yrkesskadeforsikringsloven § 11, jf. § 10.
Yrkesskadeforsikringen skal dekke skader som arbeidstakere påføres i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden forårsaket av arbeidsulykke (yrkesskade). En begrensening følger likevel av yrkesskadeforsikringsloven § 11 siste ledd, som lyder slik:
Ved vurderingen av om en skade eller sykdom gir rett til dekning, skal det ses bort fra arbeidstakerens særlige mottakelighet for skaden eller sykdommen, hvis ikke den særlige mottakeligheten må anses som den helt overveiende årsak.
Det er tre grunnvilkår for å kunne kreve erstatning. Det må ha oppstått en skade med et økonomisk tap. Det må foreligge et ansvarsgrunnlag. Det må dessuten være en adekvat årsakssammenheng mellom ansvarshendelsen og en medisinsk skade (første årsaksledd), og mellom den medisinske skaden og det økonomiske tapet (andre årsaksledd). I tillegg kan yrkesskade gi rett til ménerstatning dersom skaden er alvorlig nok.»
Domssitat om betingelseslæren:
«I denne saken er det særlig kravet til adekvat årsakssammenheng som er omtvistet. De rettslige utgangspunktene er drøftet i HR-2018-557-A med henvisning til Rt-2010-1547 (Nakkesleng II). Fra dommen gjengis:
(24) Utgangspunktet i norsk rett er betingelseslæren. En faktor anses som årsak dersom den var en nødvendig betingelse for skaden. Ved samvirkende årsaker, hvor flere faktorer har bidratt til skadefølgen, må «vår» faktor være så vidt vesentlig i skadebildet at det er naturlig å knytte ansvar til den, jf. Rt-1992-64 (p-pille II). Dette er også utgangspunktet i saker med utspring i nakkeslengtraumer, jf. Rt-2010-1547 avsnitt 33 (nakkesleng II)
(25) Det har vært, og er fremdeles, usikkerhet rundt skademekanismer og årsaksforhold ved nakkeslengtraumer. De plagene som erfaringsmessig ofte opptrer – for eksempel hodepine og muskelsmerter – rammer dessuten en ganske stor andel av befolkningen helt uavhengig av eventuelle ytre traumer. Dette gir betydelige bevisvansker ved avgjørelsen av om et gitt sykdomsbilde har sin årsak i et nakkeslengtraume. Vi er på et område «hvor det kanskje er særlig viktig at domstolene har for øye at årsaksforhold, skadeomfang m v så langt mulig må bedømmes i lys av mer allment akseptert medisinsk viten», jf. Rt-1998-1565, på side 1571 (nakkesleng I).
...
(29) Det fjerde trinnet jeg her har nevnt, omtales gjerne som forenlighetstesten. Den vil iallfall være tilfredsstilt dersom forløpet er i tråd med det man ut fra anerkjent medisinsk viten vil forvente, forutsatt at skadelidte virkelig fikk en fysisk skade ved kollisjonen, jf. nakkesleng II i Rt-2010-1547 avsnitt 48. Det kreves ikke at forløpet må være typisk eller i alle deler karakteristisk. Også mer atypiske eller sjeldne forløp kan være forenlige med det man vet om skader påført ved nakkesleng, forutsatt at forløpet likevel kan forklares med basis i anerkjent medisinsk viten. Jeg viser til Rt-2001-320 (psykoinvaliditet).
Lagmannsretten oppsummerer dette i korthet slik at ulykken må være en nødvendig betingelse for skaden og så vesentlig at det er naturlig å knytte ansvar til den. På områder hvor det er usikkerhet om skademekanismer og årsaksforhold, så må dette, så langt mulig, bedømmes i lys av mer allment akseptert medisinsk viten. Mer atypiske eller sjeldne forløp utelukker ikke at det foreligger rettslig årsakssammenheng, forutsatt at forløpet likevel kan forklares med basis i anerkjent medisinsk viten.»
Domssitat om adekvanslæren:
«I første årsakledd må det vurderes om det er en realskade som det medisinskvitenskaplige fagmiljøet anser som en fysisk eller psykisk skade, og som årsaksmessig kan knyttes til ansvarshendelsen.
Andre årsakledd er en vurdering av om realskaden har realisert et økonomisk tap.
I begge årsakledd må det være både faktisk og rettslig årsakssammenheng. Den faktiske årsakssammenhengen er den medisinske sammenhengen mellom ansvarshendelsen og skaden/tapet. Den rettslige årsakssammenhengen innebærer at den faktiske årsakssammenhengen avgrenses gjennom uvesentlighetslæren og adekvanslæren. Det betyr at det ses bort fra faktorer som enten er helt uvesentlige i årsaksbildet eller som har fått upåregnelige konsekvenser.
Det er skadelidte som har bevisbyrden for at samtlige vilkår for erstatning er oppfylt.»
Kommentarer