Palleløft (TRR-2025-7395)
Trygderetten – Kjennelse 13. april 2026 | Publisert på Lovdata 4. mai 2026
Domssammendrag:
«Saken gjaldt om løft av en pall ved bruk av lift kunne klassifiseres som en arbeidsulykke. Etter en helhetsvurdering kom retten til at vilkårene ikke var oppfylt, verken etter det markante eller det avdempede ulykkesbegrepet, se folketrygdloven § 13-3 andre ledd.
Retten tok utgangspunkt i rettspraksis, herunder Rt-2007-882, Rt-2009-1626 og LF-2023-154281. I Rt-2007-882 presiserte Høyesterett at belastningsskader ved løft bare omfattes av det avdempede arbeidsulykkebegrepet dersom løftet har et særpreg. Det må typisk dreie seg om særlig tunge gjenstander, gjenstander med uventet tyngde, løft som faller utenfor arbeidstakerens vanlige oppgaver, eller situasjoner der løftet skjer i en vanskelig arbeidsstilling eller under ellers ugunstige forhold.
I den konkrete vurderingen la retten til grunn at håndtering av paller ved hjelp av lift var en ordinær del av arbeidstakerens arbeidsoppgaver på lageret. Løftet fremsto ikke som ekstraordinært, verken når det gjaldt belastning, situasjon eller utførelse. På den bakgrunn fant retten at hendelsen ikke kunne anses som en arbeidsulykke.
Konsekvensen var at den ankende part ikke fikk medhold i kravet om godkjenning av yrkesskade.
Henvisninger:Trygderettsloven (1966) §21 | Folketrygdloven (1997) §13-3.»
Domssitat om det avdempede ulykkesbegrepet:
«Det er et vilkår for godkjenning av yrkesskade at det har funnet sted en «arbeidsulykke». Det følger av folketrygdloven § 13-3 andre ledd at som arbeidsulykke regnes en plutselig eller uventet ytre hending som medlemmet har vært utsatt for i arbeidet, det såkalte «markerte ulykkesbegrepet». Som arbeidsulykke regnes også en konkret tidsbegrenset ytre hending som medfører en påkjenning eller belastning som er «usedvanlig» i forhold til det som er normalt i vedkommende arbeid, det såkalte «avdempede ulykkesbegrepet.»
Etter rettens oppfatning er det enighet om at hendelsen i saken ikke omfattes av det markerte ulykkesbegrepet i folketrygdloven § 13-3 andre ledd første punktum. Det sentrale spørsmålet i saken er om hendelsen kan anses som arbeidsulykke etter det avdempede ulykkesbegrepet jf. folketrygdloven § 13-3 andre ledd annet punktum.
Når det gjelder det avdempede ulykkesbegrepet, viser langvarig rettspraksis at hendelser som løft, bæring og lignende normalt faller utenfor arbeidsulykkebegrepet, når dette er en del av det alminnelige arbeidet, se eksempler i Trygderettens kjennelser TRR-2025-2629, TRR-2025-5606 og TRR-2025-6459. Slike hendelser kan unntaksvis godtas som arbeidsulykke dersom det foreligger en situasjon som er usedvanlig i forhold til det som er normalt i arbeidet. Ulykkesmomentet ligger i den usedvanlige påkjenningen, det vil si en påkjenning som går utover hva man kan forvente i det alminnelige arbeidet.
Høyesterett uttalte følgende om det avdempede arbeidsulykkesbegrepet og løft av gjenstander i Rt-2007-882 avsnitt 39:
«... For at skader ved løft av gjenstander skal være omfattet av det avdempede arbeidsulykkebegrepet, må det være tale om løft av spesielt tunge gjenstander, løft av gjenstander med uventet vekt, løft som ligger utenfor arbeidstakerens normale arbeidsoppgaver, eller løft i en vanskelig arbeidsstilling eller under andre ugunstige omstendigheter.»
Høyesterett uttalte følgende i Rt-2009-1626 avsnitt 36:
«Jeg bemerker at vurderingen av om påkjenningen eller belastningen er usedvanlig, må ta utgangspunkt i hendelsens art og omstendighetene rundt denne – ikke i skadens art og omfang.»
Lagmannsrettens dom LF-2023-154281 gjaldt en pleiemedarbeider som fikk en ryggskade etter å ha løftet en pasient. Lagmannsretten kom etter en konkret vurdering kom til at hendelsen var å anse som en arbeidsulykke. Det ble lagt vekt på at det var en vanskelig arbeidsstilling, ekstraordinær belastning, at pleiearbeideren var uerfaren og tidspress. Retten presiserte imidlertid følgende om vurderingen av løft som arbeidsulykke:
«Utgangspunktet er klart. Et normalt løft i kontrollerte former vil etter praksis ikke anses som en arbeidsulykke, selv om den som utfører arbeidet pådrar seg en skade.»
[…]
Retten er enig med ankemotparten i at det ikke er funnet sted en arbeidsulykke etter det avdempede ulykkebegrepet, jf. folketrygdloven § 13-3.
[…]
Det er ingen opplysninger i saken som tilsier at det var noe ulykkesartet ved dette konkrete løftet, jf. også TRR-2025-5606.
Den ankende part har forklart at pallen veide kun et par kilo. Etter rettens vurdering er han ikke utsatt for en uventet, uforutsigbar eller særlig belastende vekt. Retten finner at hendelsens art og omstendigheter ikke innebærer noen uvanlig måte å gjøre det ordinære arbeidet på. Retten kan under enhver omstendighet ikke se at hendelsen har medført en usedvanlig påkjenning eller belastning i den ankende parts arbeid.
Retten finner det klart at ikke er funnet sted en arbeidsulykke i denne saken. Da det ikke er funnet sted en arbeidsulykke, kan den ankende part ikke få godkjent yrkesskade, jf. folketrygdloven § 13-3.»
Kommentarer