Drapstrussel mot skaderådgiver (TOSL-2025-193355)
Oslo tingrett – Dom 11. mars 2026 | Publisert på Lovdata 11. mai 2026
Domssammendrag:
«En kvinne ble funnet skyldig i å ha fremsatt en alvorlig trussel mot en skaderådgiver i et forsikringsselskap. Bakgrunnen for hendelsen var en telefonsamtale knyttet til behandlingen av en forsikringssak. Under samtalen uttalte kvinnen: «Jeg skal komme å skyte dere ned jeg tenker jeg».
Retten kom til at uttalelsen hadde et innhold som var egnet til å skape betydelig frykt hos mottakeren, og at trusselen var fremsatt med forsett. Ved straffutmålingen tok retten samtidig hensyn til at kvinnen hadde omfattende helseutfordringer, herunder diabetes type 1 og psykiske lidelser. Disse forholdene ble tillagt vekt som formildende omstendigheter.
Straffen ble fastsatt til 18 dagers fengsel, men fullbyrdelsen ble gjort betinget med en prøvetid på to år. Kvinnen ble dessuten dømt til å betale 3 000 kroner i oppreisningserstatning til den fornærmede skaderådgiveren.
Henvisninger: Straffeloven (2005) §263.»
Domssitat om oppreisningserstatning ved trusler etter straffeloven § 263:
«Det følger av skadeserstatningsloven § 3-5 bokstav b at det kan utmåles oppreisningserstatning til den som er krenket som beskrevet i § 3-3. Overtredelser av straffeloven §§ 263 er omfattet av bestemmelsen, slik at grunnvilkåret for oppreisningserstatning er oppfylt.
[…]
Etter ordlyden står domstolen fritt til å idømme oppreisningserstatning eller la det være. Det følger imidlertid av rettspraksis at det normalt skal gis oppreisning når vilkårene er oppfylt, jf. for eksempel Rt-2014-745 avsnittene 29-30. HR-2021-1462-U avsnitt 12 viser at det må en særskilt begrunnelse til for ikke å idømme oppreisningserstatning der vilkårene for dette er til stede.
Utmålingen beror på en bred skjønnsmessig vurdering av hva retten finner rimelig sett hen til den «voldte tort og smerte». I Ot.prp. nr. 20 (1991–1992) kap. 6.2.1. fremgår det at det
...med «tort og smerte og ... annen krenking eller skade av ikke økonomisk art» siktes til fysiske smerter, angst og psykisk lidelse, plager og ulemper ellers, lengre sykehusopphold, hindring i normal livsførsel mm. Skade som ikke er varig, eller ikke betydelig, eller ikke er av medisinsk art, kan gå under oppreisningsregelen.
Ved utmålingen skal det etter rettspraksis særlig legges vekt på handlingens objektive grovhet, skadevolderens skyld, fornærmedes subjektive opplevelser og arten og omfanget av de påførte skadevirkningene. Det viktigste momentet er likevel alvorligheten av handlingen objektivt sett, jf. HR-2021-1332-A avsnitt 18. Bakgrunnen for dette er at hvilke «konkrete følger voldsanvendelsen har fått for fornærmede i det enkelte tilfellet, kan være noe tilfeldig og (...) derfor ikke [bør] være avgjørende for utmålingen, selv om de ikke er uten betydning», jf. Rt-2012-1576 avsnitt 17.»
Kommentarer