Dette er et innlegg som gir uttrykk for skribentens meninger.
I juni 2024 avklarte Høyesterett i HR-2024-1169-A og HR-2024-1170-A at krenkelser av EMK etter omstendighetene kan gi rett til oppreisning i norsk rett når andre rettsmidler ikke gir tilstrekkelig reparasjon.
Dermed ble EMK artikkel 13 løftet fra å være en abstrakt rett til «effektivt rettsmiddel» til å få konkret betydning i erstatningsretten.
Avgjørelsene etterlot imidlertid en rekke uavklarte spørsmål om foreldelse. Et første svar kom i HR-2026-704-A, avsagt 25. mars 2026. Der tok Høyesterett for første gang stilling til foreldelse av krav om oppreisning for EMK-brudd. Samtidig står flere sentrale spørsmål fortsatt åpne. Det er disse spørsmålene Høyesterett nå har sagt ja til å behandle i tre nye saker.
Tre saker – tre foreldelsesspørsmål
I løpet av én uke i mai har Høyesteretts ankeutvalg tillatt fremmet tre saker som til sammen dekker sentrale sider av foreldelsesproblematikken:
Den relative fristen: Sak 26-010976SIV-HRET gjelder når treårsfristen i foreldelsesloven § 9 nr. 1 begynner å løpe ved krav om oppreisning for EMK-krenkelser. Etter HR-2026-704-A er det klart at også rettstilstandens avklaring kan inngå i vurderingen av skadelidtes «nødvendige kunnskap». Spørsmålet er hvordan dette skal anvendes i den konkrete saken, og hvilken rekkevidde vurderingstemaet får.
Den absolutte fristen: Sak 26-038136SIV-HRET gjelder forholdet mellom den absolutte 20-årsfristen i foreldelsesloven § 9 nr. 2 og retten til et effektivt rettsmiddel etter EMK artikkel 13.
Krenkelser før menneskerettsloven: Sak 26-015331SIV-HRET gjelder forholdet mellom menneskerettsloven og EMK artikkel 13, og om det kan rettes krav om oppreisning mot en kommune for EMK-krenkelser som fant sted før menneskerettsloven trådte i kraft i 1999.
Rettslig bakteppe
Høyesterettsdommene fra juni 2024 ga norsk rett en tydeligere forankring for oppreisningsansvar ved EMK-brudd. Høyesterett avklarte at norske domstoler kan tilkjenne oppreisning når dette er nødvendig for å gi et effektivt rettsmiddel etter EMK artikkel 13.
De sakene Høyesterett nå skal behandle, springer direkte ut av dette. Etter at prinsippet er avklart, er spørsmålet om de alminnelige foreldelsesreglene kan stenge for reparasjon i enkelttilfellene.
HR-2026-704-A: Høyesteretts første dom om foreldelse av oppreisning for EMK-brudd
HR-2026-704-A gir et viktig, men ikke uttømmende, svar på hvordan foreldelsesreglene skal anvendes ved krav om oppreisning for EMK-brudd.
Saken gjaldt en fars krav om oppreisning etter barnevernets oppfølging av omsorgsovertakelse. Høyesterett kom til at fars rett til familieliv etter EMK artikkel 8 var krenket, og at krenkelsen måtte repareres gjennom oppreisning etter EMK artikkel 13. Oppreisningen ble satt til 100 000 kroner.
Foreldelsesspørsmålet gjaldt foreldelsesloven § 9 nr. 1. Høyesterett slo fast at også erstatningskrav som følge av menneskerettskrenkelser foreldes etter § 9, men at det må vurderes konkret når fristen begynner å løpe. Vurderingstemaet ble formulert slik:
«Det må gjøres en konkret vurdering av når rettstilstanden var så avklart at den skadelidte hadde rimelig grunn til å anlegge søksmål mot kommunen med krav om oppreisning for menneskerettskrenkelsen.»
Kommentarer